Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Redaktører
Giuseppe E. Scarascia-Mugnozza Vicente Guallart Fabio Salbitano Giovanna Ottaviani Aalmo Stefano BoeriSammendrag
This edited volume centers around the concept of BioCities, which aim to unify nature and urban spaces in order to reverse the effects of global climate change and inequity. Following this principle, the authors propose multiple approaches for sustainable city growth. The discussed concepts are not only relevant for newly constructed cities, but offer transformative perspectives for existing settlements as well. Placing nature at the forefront of city planning is not an entirely new concept, so the authors build on established ideas like the garden city, green city, eco-city, or smart city. All chapters aim to highlight aspects to develop a city that is a resilient nature-based socio-ecological system. Many of these concepts were formed in an effort to copy the best traits of a forest ecosystem: a home for many different species that build complex communities. Much like many of our forests, urban areas are managed by humans for multifunctional purposes, using living and abiotic components. This viewpoint helps to understand the potential and limitations of sustainable growth. With these chapters, the authors want to inspire planners, ecologists, urban foresters and decision makers of the future.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Ola Flaten Bjørn Egil Flø Eli Gjerlaug-Enger Trond Henriksen Anna Landrø Hjelt Line Johansen Marie Uhlen Maurset Helene Stav Håvard Steinshamn Siri Svendgård-Stokke Torbjørn Tufte Synnøve VatnSammendrag
Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.
Sammendrag
Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept som omfatter tiltak med mål om å forbedre bærekraften i norsk jordbruk. Gjennom målrettede IPPV tiltak legges det til rette for økt biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, både for å begrense bruk av plantevernmidler og forbedre pollineringen. Både pollinering og naturlig skadedyrkontroll er viktige økosystemtjenester som jordbruket kan dra stor nytte av.
Forfattere
Therese With Berge Jiangsan Zhao Kjersti Balke Hveem El Houssein Chouaib Harik Jakob GeipelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd Arne Rognli Trygve S. Aamlid Muath K Alsheikh Helga Amdahl Sigridur Dalmannsdottir Kristoffer Herland Hellton Marit Jørgensen Mallikarjuna Rao Kovi Therese Mæland Akhil Reddy Pashapu Ievina Sturite Thordis Linda Thorarinsdottir Susanne Skinnehaugen WindjuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv Mari Aurdal Tomasz Leszek Woznicki Trond Haraldsen Krzysztof Kusnierek Anita Sønsteby Siv Fagertun RembergSammendrag
Cultivation of strawberries in greenhouses and polytunnels is increasing, and new sustainable growing media are needed to replace peat and coconut coir. This study investigated the effect of wood fiber and compost as growing media on hydroponically cultivated strawberries. Two experiments were conducted, where the everbearing cultivar ‘Murano’ was grown in mixtures of wood fiber and compost (Experiment 1) and the seasonal flowering cultivar ‘Malling Centenary’ was grown in mixtures of wood fiber and peat (Experiment 2). Additionally, in Experiment 2, the effect of adding start fertilizer was assessed. The yield potential of ‘Murano’ plants was maintained in all substrates compared to the coconut coir control. However, a mixture of 75% wood fiber and 25% compost produced the highest yield, suggesting that mixtures of nutritious materials with wood fiber may improve plant performance. The chemical composition of the berries was not affected by the substrate composition; however, berries from plants grown in the best performing blend had a lower firmness than those grown in coconut coir. ‘Malling Centenary’ plants produced higher yields in substrates enriched with start fertilizer. Generally, the productivity of ‘Malling Centenary’ plants was maintained in blends containing up to 75% of wood fiber mixture even without start fertilizer.
Forfattere
Bjørn Arild Hatteland Sandra Kaasen Vestheim Jørund Johansen Maren Kristine Halvorsen Silje Maria Midthjell Høydal Stein Joar Hegland Joseph Chipperfield Markus A. K. Sydenham Anders NielsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Randi Berland Frøseth Synnøve Rivedal Eva Brod Franziska Fischer Till Seehusen Anne Falk ØgaardSammendrag
Rapporten er en del av et forprosjekt som skal gi grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse i jordbruket. Det er beskrevet en rekke tiltak med potensiale for bedre utnyttelse av nitrogenressursene som forvaltes i norsk jordbruk. For mer detaljer henvises til teksten i rapporten og oversikten i tabell 1. Se side 5 for utfyllende sammendrag.
Sammendrag
Viken fylkeskommune har fått dispensasjon av Statsforvalteren i Oslo og Viken til å utføre kantslått langs veier der dragehode (Dracocephalum ruyschiana) var observert. Dispensasjonen gjelder slåttesesongen 2021-2024. Det er sommeren 2023 gjennomført feltkartlegging for å kunne vurdere effekten av kantslåtten. Kartleggingen tok utgangpunkt i tilsvarende kartlegging fra 2021. Dragehode var kartlagt etter metodikk utviklet av Statens vegvesen. Innsamlet informasjon er presentert lokalitetsvis i denne rapporten som tekst, tabell og kart. I tillegg er forekomstene av dragehode rapportert inn til Artsobservasjoner og er tilgjengelige på det nasjonale Artskart og det internasjonale GBIF (Global Biodiversity Information Facility). Dragehode ble funnet i skjøtselssonen på 6 lokaliteter. I 2021 registrerte de dragehode på 10 av lokalitetene. Det kan stort sett forklares ut ifra at vi i 2023 kun har regna med populasjoner innenfor skjøtselssonen. Det er vanskelig å si noe om hvordan populasjonene har endret seg angående antall individ og skudd fra 2021 til 2023, da registreringen ble gjort med ulik metode de to årene. Før neste registreringsrunde bør Artskart sjekkes for eventuelle nyregistreringer av dragehode langs fylkesveiene i Viken. Så langt det er mulig må neste registrering gjøres på tilsvarende måte som i 2023: telle antall individer og skudd på de fleste populasjonene, og gjøre et anslag dersom det er mange planter som står tett.