Til dokument

Sammendrag

Climate change and human activities have accelerated the spread of non-native species, including forest pests and pathogens, significantly contributing to global biodiversity loss. Pathogens pose a significant threat to forest ecosystems due to a lack of coevolution with native hosts, resulting in ineffective defence mechanisms and severe consequences for the affected tree species. Ash dieback, caused by the fungus Hymenoscyphus fraxineus, is a relatively new invasive forest pathogen threatening ash (Fraxinus excelsior) with mortality rates in northern Europe reaching up to 80 %. The loss of ash due to dieback has severe ecological implications, potentially leading to an extinction cascade as ash provides crucial habitats and resources for many organisms. Despite this, the consequences of ash dieback on associated communities are largely unknown. To address this, we analysed changes in species richness, vegetation structure, and composition in 82 permanent vegetation plots across 23 Norwegian woodlands. We compared data collected before and 10–14 years after the emergence of ash dieback. In these woodlands, ash significantly declined in cover, leading to changes in tree species composition and facilitating the establishment of other woody tree species like hazel (Corylus avellana) and the invasive species sycamore (Acer pseudoplatanus). Despite these changes in the tree species composition, no significant alterations were observed in the understory plant community, indicating a degree of ecosystem resilience or a lagging community response. At this point, and with our focus on the vascular plants, we do not find support for cascading effects due to ash dieback. However, our findings demonstrate that one invasive species is facilitating the expansion of another, raising concerns about potential ecological imbalance and cascading effects in the future.

Sammendrag

Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.