Trond Haraldsen

Seniorforsker

(+47) 928 04 196
trond.haraldsen@nibio.no

Sted
Ås - Bygg F20

Besøksadresse
Fredrik A. Dahls vei 20, 1430 Ås

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omfatter oppfølgingsundersøkelser av et potteforøk med jordblandinger til regnbed, der hovedresultatene er behandlet i en masteroppgave ved NMBU. Overvintringsforsøkene viste at ulike stauder hadde forskjellig overlevelse etter perioder med vannmetning og tørke foregående vekstsesong. Dagliljen Hemerocallis 'Golden Chimes' overlevde i nesten alle jordblandingene, mens bare 35 % av plantene av Eurybia divaricata overlevde vinteren. Storfrytle Luzula sylvatica overlevde vinteren, men mange planter var likevel skadet av tilbakefrost og kom ikke i normal vekst gjennom vekstsesongen. Om lag halvparten av plantene av Amsonia orientalis overlevde vinteren. I de beste jordblandingene ble det funnet overlevende planter av alle fire staudeslag, mens i den dårligste jordblandingen var det bare så vidt at storfrytle overlevde.

Sammendrag

Plenarealer kan inngå som en integre1t del av byenes lokale overvannsdisponering (LOD). I denne rappmten ser vi på kunnskapsgrunnlaget rundt infiltrasjon og diskuterer konsekvenser for skjøtsel og flerbruk av plenarealene. Vi fant at målte mettede infiltrasjonsrater for norske plenarealer på sandig ejosrtdim oagt elert fote rl esiarnatdtbear sJeig1tgee rm i agjsseenrn. oSmamsnmitet np åm reudn dtetr 1r0en cgmu/tfotimrme iin vgeekns tvsiel sdoen hgeynd rmaueldis vkees eengetlnigs khaøpyeenree til undergrunnsmassene og oppbygningen av vekstmassene bestemme kapasiteten for overvannshåndtering til plenarealene og evt. problemer med uønsket oppstuving. Målrettet oppbygning av massene gir et sto1t potensiale for infiltrasjon av overvann ved etablering av grøntområder, men fordeling av overvann på eksisterende plen kan også gi store bidrag til LOD. pBorureks tarvu kptluerneanr eoagle urn tnilg oå vteh1avtacnhn, sshoåmn dluteftriinngg ovgi lt okprepvder eesns imnge.r…………...

Sammendrag

I forbindelse med utvidelsen av Røbekk Gravlund har NIBIO gjennomført grunnundersøkelser med jordprofilbeskrivelser. Observasjonene gjort under felt danner grunnlaget for anbefalinger om massenes egnethet som kistegravjord og urnegravjord. Luftveksling, vanntransport og massenes evne til å inngå i gode jordblandinger har blitt vektlagt, da disse faktorene har stor betydning for bruken av stedegne masser. Det er gitt anbefalinger for bruk av masser i hvert område, samt anbefalinger for bruk av områdene på lokaliteten

Til dokument

Sammendrag

The aim of this study was to contribute to the development of pelleted compound recycling fertilizerswith favourable handling and spreading characteristics and balanced nutrient ratios by combiningnitrogen (N)- and phosphorus (P)-rich waste resources (meat bone meal, fish sludge or food waste)with potassium (K)-rich bottom wood ash. Pelleted compound recycling fertilizers with gooddurability and low dusting tendency were produced by roll-pelleting preheated waste resources at asuitable moisture content. However, the nutrient ratios in the final products were insufficientlybalanced, with too low N concentrations relative to P and K to meet crop demands. In a bioassayusing barley ( Hordeum vulgare) and a nutrient-deficient sand/peat mixture, the relative agronomiceffectiveness (RAE) of pelleted compound recycling fertilizers and reference recycling fertilizers was22–42% of that of mineral compound fertilizer. Growth limitation was due to reduced N availability(mineral fertilizer equivalent - MFE = 35–57%) or reduced P availability (MFE = 20–115%), with thegreatest P fertilizer value obtained for digestate based on dairy manure and fish sludge. Availability ofK in bottom wood ash was masked by the experimental soil.

Til dokument

Sammendrag

Application of fish sludge as fertiliser to agricultural land can contribute to closing nutrient cycles in fish farming. The effect of different treatment technologies on the nitrogen fertilisation effects of fish sludge was studied by a bioassay with barley (Hordeum vulgare), an incubation and a field experiment. Dried fish sludge resulted in relative agronomic efficiency of 50–80% compared with mineral fertiliser. The anaerobic digestate based on fish sludge (20 vol%) and dairy manure did not increase nitrogen uptake in barley. Increasing the ratio of fish sludge in the digestate increased the fertilisation effect, but requires optimisation of the biogas process. A simple logistics analysis conducted for a case hatchery showed that on-site drying and co-digestion of fish sludge in a central biogas plant can be regarded as equal in terms of costs. Norway can become an exporter of fish sludge-based recycling fertilisers if current regulations are modified to facilitate nutrient recycling.

Sammendrag

I denne rapporten er det foretatt en gjennomgang av bestemmelsene i gjeldende gjødselvareforskrift og utarbeidet forslag til endringer basert på omfattende forskning på organiske avfallsmaterialer. Det er foreslått nye klassegrenser for flere tungmetaller som medfører at tungmetallbelastingen pr. dekar blir lik uavhengig av kvalitetsklasse. I tillegg har en foreslått at mengden av organiske avfallsprodukter må tilpasses plantenes behov for næringsstoffer. Det er derfor foreslått bruksbegrensninger ut fra nitrogen og fosforinnhold i tillegg til innhold av tungmetaller. Dessuten er det foreslått noen endringer i deklarasjonskravet for organisk gjødsel....

Sammendrag

NIBIO har etter forespørsel fra Miljødirektoratet vurdert ulike materialer som brukes i torvreduserte og torvfrie blandete dyrkingsmedier og i anleggsjord (strukturmaterialer og næringsrike materialer). Lite omdannet torv har unike fysiske og kjemiske egenskaper, og det finnes per i dag ingen produkter som kan erstatte torv i alle bruksområder (gartnernæringen, hobbyhagebruk, torvtak og anleggsjord). I rapporten vurderes muligheter og utfordringer ved bruk av torverstatningsprodukter i de ulike bruksområdene, og behov for videre FoU er angitt.

Sammendrag

(Forord) Denne veilederen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO og Fylkesmennene i Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Dette er fylker med mye bakkeplanering, og fylkesmennene deltar derfor også med finansiering. Prosjektet startet med et idemøte med deltakere fra fylkesmenn, veiledningstjenesten, entreprenører og andre statlige etater med interesser innen bakkeplanering...

Til dokument

Sammendrag

Minable rock phosphate is a finite resource. Replacing mineral phosphorus (P) fertilizer with P-rich secondary resources is one way to manage P more efficiently, but the importance of physicochemical and microbial soil processes induced by secondary resources for plant P uptake is still poorly understood. Using radioactive-labeling techniques, the fertilization effects of dairy manure, fish sludge, meat bone meal, and wood ash were studied as P uptake by barley after 44 days and compared with those of water-soluble mineral P (MinP) and an unfertilized control (NoP) in a pot experiment with an agricultural soil containing little available P at two soil pH levels, approximately pH 5.3 (unlimed soil) and pH 6.2 (limed soil). In a parallel incubation experiment, the effects of the secondary resources on physicochemical and microbial soil processes were studied. The results showed that the relative agronomic efficiency compared with MinP decreased in the order: manure ≥fish sludge ≥wood ash ≥meat bone meal. The solubility of inorganic P in secondary resources was the main driver for P uptake by barley (Hordeum vulgare). The effects of secondary resources on physicochemical and microbial soil processes were of little overall importance. Application of organic carbon with manure resulted in microbial P immobilization and decreased uptake by barley of P derived from the soil. On both soils, P uptake by barley was best explained by a positive linear relationship with the H2O + NaHCO3-soluble inorganic P fraction in fertilizers or by a linear negative relationship with the HCl-soluble inorganic P fraction in fertilizers.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten legges det fram resultater fra et potte- og et inkuberingsforsøk med ulike fiskeslam varianter (ubehandlet fiskeslam, 4 biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel, 2 tørre fiskeslam produkter). Gjødseleffekten til biorest tilsvarte andelen mineralsk nitrogen tilført med gjødselen, som økte med andelen fiskeslam i prosessen. Tørre fiskeslam produkter viste god nitrogengjødseleffekt, og organisk nitrogen i tørre fiskeslam produkter mineraliserte raskt.

Sammendrag

I denne rapporten er det lagt fram resultater av jordundersøkelser, som er gjennomført langs veitraseen for E 18 Retvet-Nygårdskrysset, arealer for tilførsel av jord ved jordflytting “Ny Jord” og areal som er regulert som deponiarealer. Jordbruksarealet langs veitraseen består hovedsakelig av leirjordsmonn, som har økende leirinnhold med dybden. Veitraseen går også gjennom skogområder med endemorener (Ås-Ski trinnet) og strandavsetninger med sand som er avsatt over leire. Jordsmonnet i endemorenene og strandavsetningene er variabelt og har vesentlig større variasjon enn det fremkommer på jordsmonnskart. Det er til dels betydelig stein- og blokkinnhold i jordsmonnet, særlig i morenematerialet og i en del strandavsetninger, men også i leirjordsmonn i nærheten av endemorener. Stort stein- og blokkinnhold og tilførsel av store vannmengder fra tilgrensende areal med tynt jorddekke ser ut til å være viktige årsaker til at potensielt dyrkbar jord ikke allerede er dyrket opp. På den annen side er det områder med tidligere dyrket jord på strandavsetninger på tørkesvak og næringsfattig sandjord som nå er skogbevokst. Jordsmonnet både på dyrka areal og udyrka areal langs veitraseen, samt på regulerte deponiareal er vurdert å ha stor verdi. En bør i den videre planleggingen se på muligheter for masseforedling av løsmasser, stein-, blokk- og tunnelmasser. Ved slik planlegging kan en oppnå redusert behov for permanente massedeponier og større grad av utnyttelse av ressursene i området, som ligger innenfor regulert område for veiprosjektet.

Sammendrag

Mineable rock phosphate is a limited resource. Replacing mineral phosphorus (P) fertiliser with P-rich secondary resources is one way to manage P more efficiently. The Norwegian potential to replace mineral P fertiliser with total P in secondary resources was analysed here using substance flow analysis. The results obtained were integrated with data on P plant-availability in secondary resources and showed that, theoretically, plant-available P in manure alone could fulfil the Norwegian demand for P fertiliser. However, P in manure is inefficiently utilised due to the geographical segregation of animal husbandry and arable farming, which contributes to considerable P over-application to agricultural soil. In Norway, agriculture and aquaculture drive P consumption and losses at similar levels, and the amount of P in fish excrement and feed losses from off-shore aquaculture pens (fish sludge) is of the same order of magnitude as P in manure. Fish sludge is currently not collected or utilised, but lost to coastal marine waters. All other secondary resources represent relatively small amounts of P, but may still be important regionally. Political incentives are thus needed in current regulations to efficiently close P cycles. To achieve P recycling in practice, it is essential to know the relative agronomic efficiency (RAE) of secondary P products compared with mineral fertiliser. Nine secondary P products were analysed here: Two biomass ashes, meat bone meal, fish sludge, catering waste, two food waste-based digestate products, dairy manure and chicken manure. The RAE of these secondary products studied in a bioassay with ryegrass (Lolium multiflorum) varied widely, partly depending on soil pH. Fertilisation effects were mainly attributable to the solubility of the inorganic P species contained in the secondary products. Combining sequential chemical fractionation and non-destructive speciation methods revealed that P was mainly present as calcium phosphates of differing solubility. Further analysis showed that microbial and physicochemical soil processes induced by the secondary P products studied were of little overall importance for total P uptake in barley (Hordeum vulgare). Based on the results obtained, two chemical extraction methods for predicting the RAE of secondary products with unknown fertilisation effects are suggested: At soil pH <6.5, RAE should be predicted by the fraction of inorganic P in the secondary product (% of total P) that is extractable in H2O. At soil pH >6.5, RAE should be predicted by the fraction of inorganic P (% of total P) that is extractable in 0.5 M NaHCO3 (Olsen P).

Til dokument

Sammendrag

N-rich waste resources have potentially good effects if applied as fertiliser to spring cereals. P fertilisation effects of meat and bone meal are strongly determined by soil pH, whereas P in bottom wood ash seems to have almost the same availability as easily soluble P in mineral fertilisers. K fertilisation effects were hidden by the soils ability to provide plants with plant available K.

Sammendrag

Restprodukter fra fiskeoljeindustrien som bleikejord og sape inneholder en lang rekke organiske miljogifter (POP) som brytes langsomt ned i naturen, akkumulerer i marine og terrestriske naringskjeder og er giftige. I denne rapporten gis en sammenstilling av analyser av sape, bleikejord og fiskeolje fra fiskeoljeindustrien. Resultatene brukes til a beregne konsentrasjoner i biorest hvor slike restprodukter brukes. Videre gis en vurdering av miljokonsekvensene ved bruk av denne bioresten pa dyrket jord.

Sammendrag

Anleggsjord som består av moldholdig siltig mellomsand, sandig lettleire eller lettleire er godt egnet til planting av busker og trær. Ved å bruke ulike typer kompost som organisk materiale, kan en slik jordblanding inneholde passende mengder næringsstoffer i forhold til grøntanleggets normale levetid. En bør unngå organiske avfallsmaterialer som inneholder eller frigir mye mineralsk nitrogen utover høsten i planteåret.

Sammendrag

The need for effecient use of phosphorus in food production has been repeatedly emphasized. The argumentation is often connected to eutrophication problems caused by long term soil P accumulation.

Sammendrag

The primary objective of this research was to make a first evaluation of Hydrolysed Salmon Protein (HSP 15-1-2), a by-product from Norwegian fishing industry, as liquid fertilizer for turfgrass grow-in and maintenance. HSP 15-1-2 was compared,  either alone or in combination with Superba Gul  4-4-20, with four other liquid fertilizers / combinations:  (1) Calcinit (Ca NO3)2) + Superba Gul 4-4-20;  (2) Arena Crystal 19-2-15, (3) Flex 10-0-8 and  (4) Plant Marvel 28-8-18 / 15-0-15.  The fertilizers were compared in two greenhouse experiments growing Agrostis stolonifera on columns filled with 30 cm USGA-spec. sand above gravel.  In expt. 1 the products were compared at two irrigation levels (1 x ET and 2x ET) during turfgrass grow-in; in Expt. 2 as maintenance fertilizer to established turf at weekly rates of 0.05 and 0.1 kg N/100m2. HSP resulted in better turfgrass quality when applied together with Superba Gul than when given as the only fertilizer.  Plant Marvel produced the best turfgrass quality in the maintenance experiment.

Sammendrag

UMB utarbeidet i 2007 en rapport for Follo Ren hvor man utredet mulighetene for behandling av organisk avfall fra Follo og Indre Østfold Renovasjon sammen med husdyrgjødsel fra UMB og nærliggende gårder i en biogassprosess. Det ble foreslått at matavfallet ble samlet inn sammen med restavfallet og sortert etter Ludvikametoden. Bioforsk ble bedt om å se på mulighetene for å benytte en forventet biorest fra denne prosessen til landbruksformål, og har på denne bakgrunn utarbeidet denne rapporten. Rapporten omhandler kun våte biogassprosesser, ikke tørre prosesser og vurderingen er gjort på grunnlag av kun et lite antall prøver. Tungmetallinnholdet i mellomproduktet rett etter Ludvikabehandlingen var lavt og holdt kvalitetsklasse 0 og I i henhold til gjødselvareforskriften, mens biogasspotensialet var høyt. En biogass-behandling av dette materialet vil imidlertid kunne øke konsentrasjonen av tungmetaller. På denne bakgrunn konkluderes det med at produktet man får etter behandling i Ludvikaprosessen vil kunne danne et egnet gjødselprodukt i en våt biogassprosess under forutsetning av at bioresten lar seg oppkonsentrere med hensyn til næringssalter mens konsentrasjonen av tungmetaller holdes innenfor gjødselvareforskriftens krav, og videre at innholdet av organiske miljøgifter er lavt. Det er også en forutsetning at man klarer å redusere innholdet av fremmedlegemer i den ferdige bioresten, noe FolloRen mener å kunne løse gjennom prosesstekniske forbedringer. Dersom man ikke oppkonsentrerer sluttproduktet med hensyn til næringssalter, vil det alternativt kunne benyttes som et jordforbedringsmiddel.Man bør være oppmerksom på at det foreligger en skepsis til sentralsortering av matavfall fra husholdningene som utgangspunkt for gjødsel og jordforbedringsmidler til matproduksjon, dersom matavfallet behandles sammen med det som oppfattes som restavfall. Dette kan skape betydelige utfordringer med hensyn til avsetning av restproduktene til landbruksformål, og det anbefales at det i denne sammenheng utføres en egen risikoanalyse. Dersom begrepet husholdningsavfall benyttes, bør forskjellen mellom hva som ligger i begrepet restavfall og husholdningsavfall avklares. En egen "dunk" for restavfall hos abonnentene vil kunne løse dette problemet.

Sammendrag

The liquid fertilizers (1) Calcinit (Ca NO3)2)+ Superba, (2) Arena Crystal, (3) Flex, (4) Plant Marvel, (5) Sea Power and (6) Sea Power + Superba  were evaluated in two greenhouse experiments growing Agrostis stolonifera on columns filled with 30 cm USGA-spec. sand (ignition loss 1.4%, pH (H20) 5.6, CEC 2.7 meq/100 g dry soil) over 10 cm gravel. In expt. 1 the products were compared at weekly rates of 0.1 and 0.2 kg N/100m2 combined with two irrigation levels (1 x ET and 2x ET) during an 8 wk grow-in period; in expt. 2 as maintenance fertilizer to established turf at weekly rates of 0.05 and 0.1 kg N/100m2. Based on weekly determination of visual turfgrass quality and clipping yields, the ranking of fertilizers in the grow-in trial were Sea Power + Superba  > Sea Power > Plant Marvel = Flex > Arena Crystal > Calcinit + Superba.  Given as maintenance fertilizer, Plant Marvel and Arena Crystal gave higher visual quality and less invasion of moss than Sea Power, the other fertilizers producing results that were not significantly different. The results are discussed in relation to nitrogen form and the content of other nutrients in the various products.

Sammendrag

Leddormene (Annelida) består av gruppene flerbørstemark (Polychatea), fåbørstemark (Oligiochatea), igler (Hirudinea) og krogbærende pølseormer (Echinura).

Sammendrag

The efficiency of different organic waste material as NPK fertilizer and risk for leaching losses related to shower precipitation in the first part of the growing season was testet in a pot experiment on a sandy soil in green house. Six organic fertilizers were evaluated: liquid anaerobic digestate (LAD) of source separated household waste, nitrified liquid anaerobic digestate (NLAD) of same origin as LAD, meat and bone meal (MBM), hydrolysed salmon protein (HSP), reactor composted catering waste (CW) and cattle manure (CM). Unfertilized control, calcium nitrate (CN) and compound fertilizer, Fullgjødsel® 21-4-10 were used as reference fertilizers. Two levels of N-fertilization were applied: 80 kg N ha-1 and 160 kg N ha-1. The amount of fertilizer applied was based on content of mineral N for LAD, NLAD, CN and Fullgjødsel, while Kjeldahl-N content was used for dosage of MBM, HSP, CW and CM. At Zadoks 14 the pots were given a surplus of 28 mm water, as a simulated shower precipitation, and leached water was collected and analyzed for content of N and P. LAD and Fullgjødsel® gave equal yield of barley and uptake of N, P, and K in barley grain, when equal amounts of mineral nitrogen were applied. NLAD gave significantly lower barley yield than the original LAD due to leaching of nitrate-N after simulated surplus of 28 mm precipitation at Zadoks 14. CW also gave yield of barley grain similar to Fullgjødsel®, but significantly less yield of straw. The nutrient content in the different organic fertilizers caused different yield limiting effects. MBM showed K deficiency and had equally small K uptake as CN. Cattle manure had only a small portion of mineral N, and low uptake of N. NLAD had low uptake of P compared to LAD, which also was related to smaller amount of P applied in NLAD. The was significant increased leaching of nitrate N from the treatments receiving 160 kg N ha-1 of CN and NLAD compared to all the other organic fertilizers. It was found significant increased leaching of NH4-N at LAD with 160 kg N ha-1 compared to the other treatments, but the amount of leached NH4-N was very small compared to the nitrate-N leaching for the CN and NLAD treatments. Although the LAD treatment received less P than the CM treatment, the highest P-leaching was found for the LAD treatment. A relatively high proportion of the leached P was PO4-P for the LAD treatment receiving 160 kg N ha-1. CM and CW also had significantly higher P leaching than the other organic fertilizers at 160 kg N ha-1, while most of the treatments had very small P losses and not significantly higher than the unfertilized control. This study showed that liquid anaerobic digestate (LAD) was equally good as NPK fertilizer to barley when equal amounts of mineral N were applied. Liquid anaerobic digestate made of source separated household waste can be recommended as fertilizer to cereals. Nitrification of the ammonium N in the digestate caused significantly increased nitrate leaching, and can not be recommended. The composted catering (CW) and hydrolysed salmon protein (HSP) also showed good fertilizer effect, but these fertilizers had not optimal NPK composition and had lower K content than the crop demand. In these materials are used as fertilizers additional K should be applied in order to obtain normal yields.

Sammendrag

The report discusses strategies for the utilization of anaerobically treated poultry manure and slaughterhouse waste (ADR) from Lusakert Poultry Plant Production (LPPP) at Lusakert Biogas Plant (LBP), Kotayk Region, Armenia. ADR is currently an untapped resource of nutrients stored in lagoons, while at the same time representing a source of pollution for the Hsradan river. The project"s two goals were to 1) contribute to the reduction in waste disposed in lagoons from LBP and 2) increase recycling of organic wastes in Armenia. Both goals will contribute to sustainable resource management in Armenia. Anaerobically digested residue from LBP represents an untapped source of essential nutrients for crop production in Armenia. Plant nutrients in ADR are readily available. When ADR is used as fertilizer, crop yields similar to those achieved with the use of mineral fertilizers may be obtained. However, distribution of ADR from the biogas plant to the surrounding farms requires transport by tanker trucks, and the transport distances are longer than what is common for transport of liquid organic fertilizers in the Nordic countries. It is also necessary to develop an infrastructure for storing the ADR at the individual recipient or in greater common stock near the farms. An alternative is to store ADR in the lagoons of LBP and pump it on tanker trucks that run directly to the farmer"s fields, where it is spread immediately. However, this option can only be conducted during the growing season. Alternatively, the ADR can be used to produce solid organic fertilizer and soil conditioner, which would facilitate transportation and storage. This can be done by 1) aerobic composting, 2) vermi-composting and 3) concentrating nutrients in ADR to a solid that can be separated from the liquid. All these strategies can produce a valuable fertilizer, but the market for such products needs to be developed in Armenia. ADR or composted ADR can contain contaminants with health and environmental risks, depending on the origin of the raw material used. If mushroom waste is used as a substrate for the composting of ADR, the heavy metal content of the final compost is not expected to be much lower than in ADR because mushroom waste of interest is based on chicken manure. By using straw or other suitable plant material as a substrate, it is likely that the heavy metal content is reduced. The concentrations of organic pollutants in composted ADR from LBP are expected to be low, due to expected low concentrations of organic contaminants in poultry manure and slaughterhouse waste. It is also assumed that veterinary pharmaceuticals do not pose a risk through the use of ADR or composted ADR. There is a risk that pathogenic bacteria are found in the ADR and composted ADR, but these bacteria are not in their natural environment, and it is unknown whether pathogen contamination is a real risk to the public by the use of ADR in agriculture. Armenia has an Agriculture Support Republican Center, which heads the Agriculture Support Regional Centers. The regional centers provide counseling to farmers in Armenia. The Agriculture Support Centers should be strengthened and further developed as a strategy for optimal use of ADR in Armenian agriculture. Collaboration between the biogas plants, farmers, farmer organizations, non-governmental organizations (NGOs), government organizations and scientific institutions should be developed with the common goal of helping to develop good management practices for optimum utilization of ADR as organic fertilizer in Armenia.

Sammendrag

Organiske gjødselslag som kjøttbeinmel, biorest av matavfall, matavfallskompost, hydrolysert lakseprotein og blautgjødsel har forskjellig virkning som N- og P-gjødsel, og varierende risiko for utvasking. Når mesteparten av nitrogenet er i organisk form i utgangspunktet, er det liten risiko for at det blir store konsentrasjoner av utvaskbart nitrogen. Det er påvist økt utvasking av fosfor ved bruk av biorest og husdyrgjødsel i forhold til bruk av Fullgjødsel®.

Sammendrag

Innblanding av avløpsslam og kompost i stedlige mineraljordmasser kan gi bedre etablering av gras og minske erosjonsrisikoen. Regelverket tillater bruk av et inntil 5 cm tykt lag av avfallsbasert produkt når dette blandes med jorda på bruksstedet. Å utnytte tillatt mengde maksimalt kan for enkelte avfallsbaserte produkter gi uønsket stor vekst første sesong. Nye resultater viser at en bør være særlig forsiktig med å legge ut 5 cm tykke lag avløpsslam ved etablering av grasbakke.

Sammendrag

Med milde og snøfattige vintere utsettes grasflater i barnehager for tråkk av små føtter nærmest hele året. Bruksintensiteten på årsbasis blir skyhøyt over treningsbaner til fotball, mens det i liten grad har vært fokusert på å skaffe til veie jord som tåler slik belastning. I flere større byer i Norge er eksisterende jord i barnehagene forurenset, og det er behov for å bytte med ren jord. Det er derfor viktig både å stille krav om ren jord og jord som tåler bruksbelastningen i et aktivt lekemiljø for barn.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra to feltforsøk i korn, anlagt på leirjord våren 2007, med tilførsel av tre typer avløpsslam (FREVAR, VEAS, TAU), husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Formålet var å undersøke den potensielle miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. FREVAR og TAU bruker jernsalter til felling, mens VEAS bruker en blanding av jern- og aluminiumsalter. VEAS tilsetter hydratkalk (Ca(OH)2), mens TAU tilsetter brent kalk som hygieniseringsmetode. Sammenlignet med jord som fikk kun mineralgjødsel, ble aggregatstabiliteten signifikant bedre ved tilførsel av slam fra TAU og VEAS. Det ser ut til at det var kalkeffekten av TAU- og VEAS-slammet som hadde størst betydning for utslaget på aggregatstabiliteten. Det var en tendens til at tilførsel av organiske gjødselslag ga større rotmengde og mer bioporer. Det ble tilført 29,6, 26,6 og 13,6 kg P/daa med henholdsvis VEAS-, FREVAR- og TAU-slam. Kalkbehandling av slammet ser ut til å bedre tilgjengeligheten av fosforet. VEAS slammet ga en svært stor økning i jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL) på begge lokalitetene (+16 P-AL enheter på Ås, +15 P-AL enheter i Hobøl). TAU slammet ga en økning i jordas P-AL tall (+5 P-AL enheter i Ås, +6 P-AL enheter i Hobøl). Vannløselig P ble påvirket av behandlingene i mye mindre grad enn P-AL. VEAS slammet ga en betydelig økning i vannløselig P i Hobøl, men mye mindre i Ås. FREVAR slammet ga noe nedgang i vannløselig P på begge felt, noe som trolig skyldes et høyt jerninnhold i FREVAR slammet. Tilførsel av slam ga økt avling i forhold til leddet som fikk bare mineralgjødsel. Avlingsøkningen var størst på feltet i Hobøl, som hadde dårligst jordstruktur. På feltet i Ås var det bare leddet med VEAS slam som ga signifikant større avling enn leddet med mineralgjødsel. Avlingsøkningen kan delvis tilskrives en nedbørrik vekstsesong hvor mineralnitrogen sannsynligvis har vært utsatt for utvasking, slik at gjødselslag som gir fra seg nitrogen gradvis vil hevde seg positivt.

Sammendrag

Avløpsslam inneholder betydelige mengder næringsstoffer og organisk materiale. Fosfor i avløpsslam regnes som lite plantetilgjengelig på grunn av binding til fellingskjemikalier. I en ny rapport fra Bioforsk kommer det klart fram at fosforet i kalkbehandlede slamtyper har gitt stor økning i jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor, målt som P-AL, mens ukalket slam påvirket jordas P-AL tall i liten grad. Kalket slam fungerer i tillegg som kalkingsmiddel og gir mer stabil jordstruktur.

Sammendrag

Flere produsenter av anleggsjord tar utgangspunkt i regelverket og mengdebegrensningene som er angitt i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav når de doserer organisk avfall. Forskriften setter en maksimal grense på 30 vol. % organisk avfall. For noen typer avfall går det greit å bruke så store mengder, mens avløpsslam og matavfallskompost som oftest er så næringsrike at 30 vol. % blir altfor mye.

Sammendrag

Bruk av avløpsslam kan til å bidra til å redusere utslipp av klimagasser på flere måter: Som energikilde til erstatning av fossil energi, ved karbonlagring i jord og ved redusert bruk av kunstgjødsel. Størst effekt vil en trolig oppnå ved produksjon av biogass av slam.

Sammendrag

Flytende biorest har lignende egenskaper som blautgjødsel/gylle, og kan brukes som årlig gjødsel. Ved å skille biorest i fast og flytende fraksjon, kan den faste fraksjonen nyttes som jordforbedringsmiddel.

Sammendrag

Norsk Standard 2890 angir at CAT-metoden (DTPA/CaCl2) skal benyttes ved deklarasjon av organiske jordforbedringsmidler. Denne analysemetoden har vist seg dårlig egnet for avløpsslam.

Sammendrag

Det er gjennomført to forsøk med ulike typer flytende NPK-gjødsel til golfgras (green) i veksthus. Vekstmediet var en moldfattig sandjord med kornfordelingskurver i samsvar med USGA-standard. En gjødselblanding av Sea Power (hydrolysert lakseprotein) og Superba Gul ga raskest etablering av nysådd golfgreen og like god tilvekst av etablert green som kommersielt tilgjengelige golfgjødseltyper. Sea Power alene ga også god tilvekst, og indikerte at denne gjødseltypen hadde god virkning som nitrogengjødsel.

Sammendrag

Ulike typer organisk avfall har forskjellig virkning som jordforbedringsmidler og i jordblandinger. Noen typer inneholder så store konsentrasjoner av næringsstoffer og salter at en ikke bør bruke maksimalt tillatte mengder som gjeldende forskrift gir anledning til.

Sammendrag

Valg av analysemetoder er sterkt knyttet til de enkelte stoffenes egenskaper i jord. Når en skal ekstrahere mengden plantetilgjengelige næringsstoffer, er det viktig at ekstraksjonsmiddelet gir forhold som ligner det som er i jorda.

Sammendrag

Norsk Standard 2890 angir hvilke  metoder som skal benyttes ved deklarasjon av anleggsjord. Standarden angir ikke hva som er god eller dårlig jord.

Sammendrag

Når en skal etablere ny vegetasjon etter terrenginngrep eller ved etablering av grøntanlegg, er det svært viktig at jordas egenskaper blir tilpasset vegetasjonen som skal etableres. For å etablere et plantesamfunn som kalkeng trengs annen jord enn når en skal etablere parkvegetasjon med store løvfellende trær. For å etablere vegetasjon i veiskråninger er det viktig at massene har liten erosjonsrisiko, og gir rask etablering av gras. Mange av eksemplene som nyttes i denne artikkelen er fra Fornebu, der det siden 2000 er etablert store områder med grøntanlegg. På Fornebu er noen arealer dominert av engsamfunn, grasbakker og skog med naturlikt preg, andre arealer gir et mer parkmessig inntrykk.

Sammendrag

Det er 19 arter meitemark i Norge. Av disse er 5-7 vanlige i hagejord.

Sammendrag

I grøntanlegg er det tillatt å bruke enten 30 vol. % organisk avfall i en jordblanding eller et lag på 5 cm tykkelse som blandes med jorda på bruksstedet. En del typer avløpsslam inneholder så store mengder næringsstoffer at det ikke kan anbefales å bruke maksimalt tillatte mengder.

Sammendrag

Oversvømmelse av jordbruksarealer på grunn av flom i store vassdrag kan medføre avlingstap eller kraftig avlingsforringelse. På sikt er det et større problem når topplag og undergrunnsjord blir vasket vekk når for eksempel flomverk svikter, og store mengder sand sedimenteres på produktive jordbruksområder. Å bygge opp nytt jordsmonn med gode fysiske og kjemiske egenskaper er en stor utfordring, og det kan ta tid før den nye jorda gir normale avlinger. I denne artikkelen gir vi en oversikt over erfaringene som ble gjort etter flommen i Glomma og Gudbrandsdalslågen i 1995

Sammendrag

Artikkelen viser resultater fra veksthusforsøk med ulike typer flytende gjødsel til simulerte krypkveingreener med USGA-profil. Det ble gjennomført to forsøk, ett i inngroingsfasen og ett med vedlikeholdsgjødsling av etablert green.  Total nitrogentilførsel var den samme uavhengig av gjdseltype. Det nye flytende gjødselproduktet "Sea Power", basert på lakseprotein,  viste lovende resultater, spesielt til green i inngroingsfasen, men må kombineres med annen gjødselkilde, for eksempel Superba" Gul, for å kompensere for et relativt høyt innhold av natrium og for å gi nok kalium og mikronæringsstoffer. Av de flytende gjødselproduktene som ble sammenlikna til etablert green, gav Plant Marvel best helhetsinntrykk og størst tilvekst. Innslaget av mose i "greenene" var mindre etter gjødsling med Arena® Crystal eller Plant Marvel enn ved gjødsling med Bio Golf eller Sea Power. CalciNit" + Superba" Gul og Flex" kom i en mellomstilling.

Sammendrag

Bioforsk utvikler nå en miljøvennlig blomsterjord: Kompost prøves som erstatning for torv, bioaske i stedet for kalk, hønsegjødsel i stedet for fullgjødsel, og brukt filterleca som alternativ til sand. Slik kommer næringsstoffene i avfall til nytte og CO2 utslipp fra fossilt materiale reduseres.

Sammendrag

Ved Bioforsk Øst Kise har det vært gjennomført forsøk med biorest av matavfall, matavfallskompost og kjøttbeinmel som gjødsel i et økologisk omløp med kål, kålrot og vårhvete. Bruk av 8 kg N/daa i Fullgjødsel har vært sammenligningsgrunnlag.

Sammendrag

The stiffest rods will create the longest casts! This is a common assumption made by many fly casters, but is it really accurate? What follows are the results of a test that examined this hypothesis by combining length measurements of rod stiffness using the Common Cents System (CCS). The test utilized eigth casters, all of them whom cast eight rods. Each caster made four casts with each rod. The article originally appeared in the Norwegian magazine "Alt om Fiske" in October 2006

Sammendrag

Stive stenger kaster lengst, hevder mange fluefiskere. I denne testen undersøker vi om påstanden stemmer. Vi lar åtte kastere få fire kast hver med åtte forskjellige stenger under like forhold. Så sammenligner vi resultatene med såkalte CCS-målinger.

Sammendrag

Hagesentrene tilbyr et stort antall ulike gjødseltyper beregnet på hagevekster. Noen lover å gjødsle og kalke samtidig, mens andre skal inneholde alle næringsstoffer som plantene trenger. Det er ikke lett å vite hvordan de ulike gjødseltypene virker, og det finnes få sammenlignende undersøkelser av slik gjødsel. Vår test viste at du kan risikere å betale dyrt for noe som har liten virkning.

Sammendrag

I samarbeid med Bioforsk Jord og miljø og Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, har Norsk Hagetidend fått testet et utvalg av produktene som er på markedet.

Sammendrag

Kjøttbeinmel (KBM) inneholder N, P og Ca, men har nøytral virkning på pH. KBM har god effekt både som N og P-gjødsel. Bioaske inneholder Ca, Mg, K og varierende mengder mikronæringsstoffer. Blanding av KBM og bioaske gir en NPK-gjødsel med kalkingsvirkning. Forutsetningen for å kunne bruke bioaske i slik gjødsel er at en bruker rent biobrensel og skiller flyveasken fra bunnasken. Bunnasken vil da kunne ha tilstrekkelig lavt innhold av tungmetaller til bruk som gjødsel.

Sammendrag

Vannprøvetaking ved overvåkning av avrenning fra landbruksarealer har vært gjort ulikt i de Nordisk land. Behovet for å se på hvor store forskjeller i estimering av næringsstofftransport som de ulike prøvetakingsstrategiene gir, var bakgrunnen for dette prosjektet. I tre bekker i Sør-Norg ble det foretatt sammenlignende studier av tre prøvetakingsopplegg: ukentlige vannføringsproporsjonale blandprøver, ukentlige tidsproporsjonale blandprøver og stikkprøver. De ulike prøvetakingsstrategiene ga mer like utslag for nitrogen enn for fosfor og suspendert materiale. Stikkprøver fanget i mindre grad opp høye konsentrasjoner av fosfor og suspendert materiale i flomsituasjoner enn blandprøvemetodene, og ga følgelig underestimering av stofftapet. Blandprøver uttatt proporsjonalt i forhold til vannføringen ga mest pålitelige resultater både i perioder med høy og med liten vannføring. Vannføringsproporsjonal prøvetaking ble derfor anbefalt for videre studier av vannkvalitet i landbruksområder.

Sammendrag

Temporal changes in the scores of selected soil fertility indices were studied over six years in three different cases of organic crop rotation located in southern, eastern and central Norway. The cropping history and the initial scores of fertility indices prior to conversion to organic cropping differed between the sites. Crop yields, regarded as an overall, integrating fertility indicator, were in all rotations highly variable with few consistent temporal trends following the first year after conversion. On the site in eastern Norway, where conversion followed several years of all-arable crop rotations, earthworm number and biomass and soil physical properties improved, whereas the system was apparently degrading with regard to P and K trade balances and contents in soil. On the other two sites, the picture was less clear. On the southern site, which had a relatively fertile soil before conversion, the contents of soil organic matter and K decreased during the six-year period, but the scores of other fertility indices showed no trends. On the site in central Norway, there were positive trends for earthworm-related indices such as worm biomass and tubular biopores, and negative trends for soil porosity. The results, especially those from the eastern site, illustrate the general difficulty in drawing concllusions about overall fertility or sustainability when partial indicators show divergent trends. Consequently, the study gave no unambiguous support to the initial working hypothesis that organic farming increases inherent overall soil fertility, but rather showed that the effect varied among indicators and depended on status of the cases at conversion. It is concluded that indicators are probably better used as tools to learn about and improve system components than as absolute measures of sustainability.

Sammendrag

I denne rapporten er det foretatt vurderinger av hvordan ulike jorddekkmaterialer som er brukt på Storøya, Fornebu, har virket på ugrasetablering og vegetasjonsutvikling. Dessuten er nedbrytningen av tre ulike flisdekketyper undersøkt. Alle typene jorddekkematerialer hadde klar virkning mot ugrasetablering. Fersk flis fra kraftlinjerydding hadde både god effekt mot ugras og var allerede i god nedbrytning få måneder etter utlegging. Treflis hadde også god virkning mot ugras, men nedbrytningen av denne var kommet så kort at sopphyfer i liten grad var synlige på denne flistypen. Denne flistypen var lagt ut i for tykt lag på noen områder, og det vil være nødvendig å fjerne overskuddsflis. Grov flis fra gjenvinningsanlegg hadde den groveste overflata, og ga dårligst estetisk inntrykk. Den grove flisa viste seg å være kommet langt i nedbrytning allerede få måneder etter utlegging. De to mineralske jorddekktypene primærsubbus og mellomsand ga henholdsvis fast og løs overflate. Mellomsanda hadde dårligst virkning mot ugras, og vil også være utsatt for vinderosjon når den tørker opp i overflata.

Sammendrag

Anaerob behandling av våtorganisk avfall er på vei inn i norsk avfallsbehandling. Anaerob behandling har to sluttprodukter, metan og biorest. Bioresten inneholder organisk materiale og næringsstoffer og har derfor interesse som gjødselvare. Egenskapene til bioresten vil avhenge av råvarer som tilføres prosessen og av hvilke prosesstrinn den går gjennom under og etter anaerob behandling. Det er først og fremst tre produktformer det finnes erfaringer med. Flytende biorest er rik på lett tilgjengelige næringsstoffer og har potensial for bruk som hurtigvirkende gjødsel. Konsentrasjoner av næringsstoffer er høy og har relativt god balanse mellom hovednæringsstoffene. Det kan derfor være aktuelt med årlig gjødsling, uten at dette kommer i konflikt med mengdebegrensninger i gjødselvareforskriften. Flytende biorest tar i stor grad vare på næringsstoffene i avfallet og vil antakelig kunne benyttes som et alternativ til husdyrgjødsel der landbruket ikke har tilgang til dette. På den annen side krever det lagring og transport av store volumer, og både økonomi og avsetningsmuligheter i et slikt alternativ bør utredes videre. Gjennom videre foredling tapes mye av lett tilgjengelig nitrat og kalium. Avvannet og kompostert biorest vurderes derfor som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt. Kompostert biorest vil kunne benyttes som råvare i et dyrkingsmedium hvor den vil kunne fungere som en stabil og forutsigbar råvare. Kompostert biorest har et allsidig bruksområde og kan benyttes både av profesjonelle brukere og hobbydyrkere. Avvannet biorest kan først og fremst benyttes som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt til bruk på landbruket og grøntarealer. Enkelte avvannede biorester kan ha potensiale for bruk i dyrkingsmedier, om det er aktuelt bør man det gjøres en grundig vurdering av biorestens egenskaper i forkant.

Sammendrag

På Kaupang er det utarbeidet en plan for omlegging fra åkerdrift til slåtteeng på arealer som har kulturlag av stor arkeologisk verdi og på tilstøtende arealer. Målet med en omlegging er å bedre bevaringsforholdene i kulturlagene samtidig som det skal drives jordbruksproduksjon på arealene. Det foreslås at drenssystemet repareres og at jorda kalkes for å øke pH før omleggingen til slåttereng gjennomføres. Det bør vårsås frø av engvekster med grunt rotsystem med bygg som dekkvekst. Fordi jorda har god næringstilstand, kan gjødsling med fullgjødsel, som virker forsurende på jorda, delvis erstattes med kalksalpeter som har en positiv kalkvirkning. Jordas kalktilstand bør undersøkes tre år etter kalking og deretter hvert femte år for å overvåke pH-utviklingen i jorda.

Sammendrag

The three organic cropping systems Landvik (in Grimstad), Voll (at Ås) and Kvithamar (in Stjørdal) were established in 1993 on previously conventionally farmed soils of marine origin. The six-year crop rotation at Landvik was designed for an organic stockless farm producing cash crops. These crops were fertilized with composted organic household waste from the nearby community (maximum 100 kg N ha-1) and composted waste from the system itself. The rotation at Voll was designed for an arable farm withbeef production from suckling cows (0.9 animal units ha-1), and the rotation at Kvithamar was designed for a dairy cattle farm (1.0 animal unit ha-1). During the first six years of organic farming, the soil reserves of K were slightly depleted. The nutrient balance was –250 kg K ha-1 at Voll and –420 kg K ha-1 at Landvik, and the content of easily soluble K in the plough layer decreased at these sites. At Kvithamar, however, where the K balance for six years was –380 kg ha-1, no changes in soil content of K were recorded. For P, the six-year balance was positive at Landvik, where altogether 120 kg P ha-1 was supplied from composted household waste. The P balance was negative (-40 kg ha-1) at Voll and Kvithamar, and at Voll the content of easily soluble P in the plough layer was lower in 1999 than in 1993. In the study period, the yields were variable both within and between the systems. We have not identified any trends or variations in yields that might have been directly caused by changesin soil nutrient status or other soil quality components. At Voll and Kvithamar, however, the number of earthworm and the soil macroporosity increased from 1993 to 1999, with a concurrent slight increase in the yields of leys (Voll) and grain crops and swedes (Kvithamar). In the system at Landvik the yields of potatos and carrots were higher the first two than the last four years. At this site the soil structure was good, and the porosity and earthworm activity high, during the whole study period.

Sammendrag

Jordundersøkelser for å studere bevaringsforholdene i fredete kulturlag er gjennomført i tilknytning til de arkeologiske utgravingene på Kaupang. Det er foretatt en vurdering av konsekvensene av ulike typer av jordbruksdrift på nedbrytingen av arkeologiske gjenstander i jorda og det er fremmet forslag til framtidig driftsopplegg på områdene og om oppfølgende undersøkelser for å studere langsiktige virkinger av jordbruksdrift på bevaringstilstanden i kulturlagene i jorda. Resultatene fra dette forprosjektet kan nyttes som basis i et "case study" av nedbryting av arkeologiske funn i kulturlag, med Kaupang som et vel egnet studieområde

Sammendrag

Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med  økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.

Sammendrag

Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av reosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2002. I alle de fire årene registreringene på Øksna har pågått har det vært tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom store deler av vekstsesongen. Det har ikke vært forsommertørke i noen av årene, mens det har vært perioder med lite nedbør på ettersommeren. I løpet av prosjektperioden har avlingene på reparerte områder gjennomgående vært mindre enn på lite skadde områder. Forskjellene mellom reparasjonstiltak har imidlertid vært stor. Tilførsel av et kalkrikt og langtidslagret slam har gitt god virkning, mens bruk av en annen slamtype har ikke gitt påvisbar positiv effekt. Innblanding av torv i ploglaget har vært negativt, medført stor kalkingsbehov og gitt liten avling. Det har vært en klar tendens til at havreavlingene har vært større enn byggavlingene. Avlingene av mandelpotet var store i 2002 og kvaliteten var god. Både i korn og potet er det gjort observasjoner av symptomer på mangel av flere næringsstoffer. Mangel av fosfor og magnesium har vært observert på større områder, mens indikasjoner på mangel av kalium, kalsium, mangan, bor og sink også har vært funnet. I løpet av prosjektperioden ble det dessuten funnet områder med generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Dette er i stor grad rettet opp ved kalking. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene. Imidlertid har rotutviklingen under ploglaget vært vesentlig dårligere på reparerte areal enn på områder med jord som bare var erodert i ploglaget eller var omtrent uskadd. Røttene under ploglaget gikk i stor grad i meitemarkganger, mens meitemark i liten grad hadde etablert seg på reparerte områder ennå. Våre funn tyder imidlertid på at mangler på ett eller flere næringsstoffer er hovedforklaringen på avlingsforskjellene som er registrert på Øksna.

Sammendrag

Denne håndboka beskriver hvordan nytt terreng skal bygges på Fornebu, med tanke på at en skal sikre at grøntanleggene skal få gode betingelser for plantevekst. Ved opparbeiding av grøntområder er komprimering av løsmasser og vekstjord ved anleggstrafikk en av de mest kritiske faktorene for grøntanleggsplantenes vekstmuligheter og trivsel. Derfor er det angitt krav til hvordan transporten av masser skal skje og hvilke maskiner som skal brukes til å planere ut masser. Denne håndboka skal tjene som mal for hvordan terrengoppbyggingen på Fornebu skal skje, og fungere som rettleder ved anleggskontroller.

Sammendrag

In 1998 soil and plant samples of grain and straw from agricultural catchments in Norway, Latvia and Estonia were sampled. No evidence of lack of plant macronutrients was found. Although use of phosphorus and potassium fertiliser is uncommon in Latvia and Estonia, the concentrations of these nutrients in grain samples were not significantly different from Norwegian samples. Analyses of straw samples indicated that potassium fertilisation caused a luxury uptake of potassium in the Norwegian catchments. The calcareous soils with high pH in Latvia and Estonia have higher risks for deficiency of manganese and zinc, than the slightly acid soils in Norway. However, the analyses of pH and extractable Mn in soils, and uptake of Mn in grain indicated that Mn deficiency also could appear in Norwegian soils with pH > 6.3. Although few samples with Zn-concentrations diagnostic for deficiency were found, the correlation between Zn in grain and extractable Zn in soils (0-5 mg Zn/kg) showed that the availability of Zn was of importance for plant uptake. The investigation showed that despite great differences in soils, and fertiliser use between Norway and the Baltic countries Latvia and Estonia, the nutritional value of the cereals was similar.

Sammendrag

Farmers in northern Norway have experienced frequent winter damages of grassland, especially on flat areas and peat soils. The use of open ditches and surface grading has become the common method to drain such fields and for reclaiming new land with such characteristics. We designate this as surface grading in this paper. An investment analysis is carried out to explore the profitability of this method. This analysis indicates that the method is profitable from the farmers’ point of view. However, the conclusions are sensitive to changes in crop yields and the value of the yields. The cost of a winter damage and thus an unplanned reseeding is high for young leys, but is small for leys approaching the optimal replacement age.

Sammendrag

Steinmel fra pukkverk, overskuddsjord og slam fra renseanlegg er brukt til å lage jordblandinger til grøntanlegg. Det er gjennomført forsøk jordblandinger basert på to typer steinmel (Vinterbro og Hanekleiva) og to typer jord (Steinskogen og Hanekleiva). Forsøkene er gjennomført i plasthus. Det var bedre vekst i blandinger av sur skogsjord (Steinskogen) og steinmel fra Vinterbro enn i blandinger av svakt alkalisk skogsjord (Hanekleiva) og steinmel fra Hanekleiva. Best vekst ble oppnådd med 2 deler jord fra Steinskogen og 1 del steinmel fra Vinterbro, mens like deler av jord og steinmel fra de samme stedene også ga godt resultat. Jordblanding med like deler av sur skogsjord (Steinskogen) og steinmel (Vinterbro) hadde stort luftfylt porevolum og god vannlagringsevne, og ble vurdert å ha gode egenskaper for bruk til grøntanlegg. Innblanding av kalkrikt VEAS-slam ga pH i området 7,4-8,1 i jordblandingene. Blanding av sur skogsjord med steinmel ga også pH over 7 uten innblanding av slam. Selv om det i raigras ble oppnådd stigende vekst av raigras opp til 25 vol. % slaminnblanding, viste forsøkene med raigras og ulike grøntanleggsplanter at 10 vol. % VEAS-slam ga tilstrekkelige mengder nitrogen i forhold til normalt planteopptak. Surjordsvekster som sølvvier og vanlig bjørk trivdes dårlig i disse jordblandingene med høy pH, mens arter som rynkerose, buskmure, svartsurbær og junisøtmispel hadde god vekst.

Sammendrag

Virkningen av tørket og avvannet slam på vekst og utvikling av raigras og bygg er undersøkt i dyrkingsforsøk i veksthus. Gjødselvirkningen ble sammenlignet med stigende mengder Fullgjødsel 11-5-17. Avvannet slam hadde en svært god nitrogenvirkning. Stigende mengder slamtørrstoff 2, 4 og 6 tonn/daa med avvannet slam ga lineær avlingsøkning for raigras. I disse potteforsøkene tilsvarte 2 tonn slamtørrstoff/daa en nitrogenvirkning på 12-15 kg N/daa i Fullgjødsel 11-5-17. Ved bruk av tørket slam oppsto næringsmangel raskt etter spiring både for bygg og raigras og aksutviklingen hos bygg ble forsinket. Skadene på bladmassen indikerte nitrogenmangel. Avlingene som ble oppnådd med tørket slam utgjorde bare om lag 40 % av avlingsnivået med bruk av avvannet slam. Forskjellen i avlingsnivå samsvarte med innholdet av ammonium-N i slammet ved vekststart. Før tørket slam trygt kan anbefales brukt, bør en gjennomføre forsøk med startgjødsling og oppfukting av jord blandet med tørket slam i god til før vekststart. Hvis slike tiltak løser problemene med misvekst og næringsmangel, er tørket slam godt egnet til grasarealer og grøntanlegg. Til korndyrking er avvannet slam overlegent i nitrogenvirkning i forhold til tørket slam. Avvannet slam har i dette forsøket gitt klart best vekst og plantene viste ingen symptomer på næringsmangel. Bruk av umoden kompost blandet med slam ga ingen positive effekter på veksten hos raigras, men førte til avlingsreduksjon hos bygg . Slik kompost anbefales derfor ikke brukt sammen med slam.

Sammendrag

Etter flommen i 1995 har det vært gjort omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette istand arealer som var skadd av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999 og 2000. I 2000 var det klart mindre avling på områder som var reparert etter flomskader i forhold til områder som var lite skadd. Vekstsesongene 1999 og 2000 var våtere enn normalt og det har ikke vært tørkestress på plantene. Analyser av jord- og plantemateriale indikerte at mangler av ulike mikronærings-stoffer kunne forekomme, mens det ikke er grunn til å tro at det er direkte mangel av makronæringsstoffer. Ut fra jord- og planteanalysene er det sannsynlig at tilgjengeligheten av kopper og sink har vært begrensende for veksten, mens bor og manganmangel heller ikke kan utelukkes. I vekstsesongen 2001 følges nærings-forsyningen til plantene opp spesielt ved å ta ut prøver av plantemateriale tidlig i vekstsesongen. Med bakgrunn i planteanalysene legges det opp til utprøving av bladgjødsling med mikronæringsstoffer.

Sammendrag

Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2001. I 2001 var det tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom hele vekstsesongen. Åkeren sto godt fram til 16. august da det kom sterk vind og nedbør. Det oppsto da stråknekk og byggavlingene ble redusert av dette. Havreavlingene var imidlertid store og lite redusert av aksknekk. Ved kombinasjon av visuelle symptomer, planteanalyser og jordanalyser, ble det påvist områder med sikre mangler av et eller flere av næringsstoffene: fosfor, kalium, magnesium, kalsium og sink. Det ble dessuten konstatert generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Mangler på ett eller flere næringsstoffer kan langt på vei forklare avlingsforskjellene som er registrert på Øksna. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler egenskaper til jordmasser på Fornebu som kan tenkes brukt i jordblandinger til ulike typer grøntanlegg. Ulike typer organisk materiale som kan skaffes fra rimelig avstand til Fornebu er vurdert. De fleste stedegne jordmassene på Fornebu inneholder mye grovt materiale (grus, stein og blokk). Dette må skilles fra ved produksjonen av vekstjord. Selv om alt materiale større enn 2 cm skilles fra, vil massene fremdeles ha et betydelig grusinnhold. Det er bare sand som ligger under tidligere rullebane i utbyggingsområde 3 som ikke er grusholdig. 10 jordblandinger av forskjellige typer jordmasser med om lag 5 % innhold av organisk materiale er vurdert ut fra fysiske egenskaper og vekstforsøk. Ingen av jordblandingene viste seg uegnet ut fra vekstforsøkene, men flere av jordblandingene inneholder en del ugrasfrø. Innholdet av ugrasfrø kan begrense bruksområdet for disse jordblandingene. Ved sammenligning av ulike typer organisk materiale var det best etablering av raigras i jordblandingene med avløpsslam fra VEAS. De var svak vekst av raigras i jordblandingene som var tilført Oslo-kompost eller Lindum-kompost. Forskjellen i vekst mellom VEAS-slammet og komposttypene hadde sammenheng med betydelig innhold av mineralsk nitrogen i VEAS-slammet (NH4-N). N-omsetningen i jordblandinger til grøntanlegg er trolig en av de mest avgjørende faktorene for effektiv etablering. Ut fra litteraturstudier er det fastslått at komprimering av dypereliggende jordlag er et problem ved bygg- og anleggsvirksomhet. Skader dypere enn 30 cm oppstår ved akselbelastninger over 6 tonn (enkeltaksel) og 8-10 tonn (boggi). I områder som skal brukes til grøntanlegg, bør en derfor etablere soner som skjermes for anleggstrafikk og konsentrere massetransport til områder som uansett må repareres før etablering av grøntanlegg startes.