Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Appropriate weed control measures during the renewal phase of temporary grasslands are critical to ensure high yields during the whole grassland lifecycle. The aim of this study was to determine which integrated grassland renewal strategy can most effectively control annual weeds in the sowing year and delay perennial weed re-establishment. Four split-plot trials were established at three sites dominated by Rumex spp. along a south-north gradient in Norway. The annual and perennial weed abundance was recorded during the sowing year and two or three production years. Main plots tested seven renewal strategies: 1. Spring plowing, 2. Spring plowing+companion crop (CC), 3. Summer cut+plowing, 4. Summer glyphosate+plowing, 5. Summer glyphosate+harrowing, 6. Late spring glyphosate+plowing, 7. Fall glyphosate+spring plowing+CC. Strategies 1–4 were tested in all four trials, strategy 5 in three trials, strategy 6 in two trials and strategy 7 in one trial. Plowing was performed at 20–25 cm depth, rotary harrowing at 15 cm depth, and glyphosate was applied at 2160 g a.i. ha-1. CC was spring barley (Hordeum vulgare). Subplots tested selective herbicide spraying (yes/no) in the sowing year. Results showed that effects of renewal strategies were often site-specific and differed between the sowing year and production years. Spring renewal resulted in higher perennial weed abundance than summer renewal in two out of four trials (by 3 and 12 percentage points, over all production years), and glyphosate followed by harrowing drastically increased Rumex spp. in one out of three trials (by 18 percentage points over all production years). CCs only significantly reduced perennial weed abundance in one trial (by 8 percentage points over all production years). In comparison, the selective herbicides had a strong effect on annual and perennial weeds in the sowing year in all trials. Selective herbicides reduced the weed cover from 32% to 7% cover, and averaged over the production years and sites, the perennial weed biomass fraction was 6 percentage points lower where herbicides had been applied. We conclude that while the tested renewal strategies provided variable and site-specific perennial weed control, selective herbicides were effective at controlling Rumex spp. and other perennial dicot weeds in the first two production years.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Trandem Vinh Hong Le Mirjana Sadojevic Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till Seehusen Trond Henriksen Chloé Grieu Ingerd Skow Hofgaard Andrea Ficke Kirsten Tørresen Franziska Fischer Marianne Bechmann Alice Budai Daniel Rasse Robert BarneveldSammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Sammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.