Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Sammendrag

I 2022 ble det utført forsøk med skadedyrmidler i frukt og bær, og anlagt et forsøk i hodekål. I eple er det utført forsøk med ulike kjemiske og biologiske plantevernmidler mot blodlus (Eriosoma lanigerum), rognebærmøll (Argyresthia conjugella) og andre sommerfuglarter. I søtkirsebær er det utført et forsøk med feller med gjærlukt kombinert med farge for å øke fangsten og eventuelt også bekjempelse av kirsebærflue (Rhagoletis cerasi). Det er også utført forsøk med alternative midler mot bringebærbarkgallmygg (Resseliella theobaldi) i økologisk bringebær. Forsøket mot kålmøll i hodekål ble anlagt og delvis registrert, men ikke fullført på grunn av svakt angrep. Forsøkene og enkelte forsøksledd er finansiert av ulike prosjekter og finansieringskilder.

Sammendrag

Phytophthora cactorum has two distinct pathotypes that cause crown rot and leather rot in strawberry (Fragaria × ananassa). Strains of the crown rot pathotype can infect both the rhizome (crown) and fruit tissues, while strains of the leather rot pathotype can only infect the fruits of strawberry. The genome of a highly virulent crown rot strain, a low virulent crown rot strain, and three leather rot strains were sequenced using PacBio high fidelity (HiFi) long read sequencing. The reads were de novo assembled to 66.4–67.6 megabases genomes in 178–204 contigs, with N50 values ranging from 892 to 1,036 kilobases. The total number of predicted complete genes in the five P. cactorum genomes ranged from 17,286 to 17,398. Orthology analysis identified a core secretome of 8,238 genes. Comparative genomic analysis revealed differences in the composition of potential virulence effectors, such as putative RxLR and Crinklers, between the crown rot and the leather rot pathotypes. Insertions, deletions, and amino acid substitutions were detected in genes encoding putative elicitors such as beta elicitin and cellulose-binding domain proteins from the leather rot strains compared to the highly virulent crown rot strain, suggesting a potential mechanism for the crown rot strain to escape host recognition during compatible interaction with strawberry. The results presented here highlight several effectors that may facilitate the tissue-specific colonization of P. cactorum in strawberry.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2022 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen; (v) Furuvednematode; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2022.

Til dokument

Sammendrag

The recent SARS-CoV-2 pandemic has taught the world a costly lesson about the devastating consequences of viral disease outbreaks but also, the remarkable impact of vaccination in limiting life and economic losses. Vaccination against human Hepatitis B Virus (HBV), a major human pathogen affecting 290 million people worldwide, remains a key action towards viral hepatitis elimination by 2030. To meet this goal, the development of improved HBV antigens is critical to overcome non-responsiveness to standard vaccines based on the yeast-produced, small (S) envelope protein. We have recently shown that combining relevant immunogenic determinants of S and large (L) HBV proteins in chimeric antigens markedly enhances the anti-HBV immune response. However, the demand for cost-efficient, high-quality antigens remains challenging. This issue could be addressed by using plants as versatile and rapidly scalable protein production platforms. Moreover, the recent generation of plants lacking β-1,2-xylosyltransferase and α-1,3-fucosyltransferase activities (FX-KO), by CRISPR/Cas9 genome editing, enables production of proteins with “humanized” N-glycosylation. In this study, we investigated the impact of plant N-glycosylation on the immunogenic properties of a chimeric HBV S/L vaccine candidate produced in wild-type and FX-KO Nicotiana benthamiana. Prevention of β-1,2-xylose and α-1,3-fucose attachment to the HBV antigen significantly increased the immune response in mice, as compared with the wild-type plant-produced counterpart. Notably, the antibodies triggered by the FX-KO-made antigen neutralized more efficiently both wild-type HBV and a clinically relevant vaccine escape mutant. Our study validates in premiere the glyco-engineered Nicotiana benthamiana as a substantially improved host for plant production of glycoprotein vaccines.

Sammendrag

I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland er fangstene de høyeste noensinne. For Sør-Norge sett under ett må man tilbake til 1994 for å finne høyere fangster. I noen fylker kan årets økning være en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden stormrammede områder i Oppland og Buskerud har spesielt høye verdier. Det rapporteres om en del angrep på stående skog i områder som ble rammet av vesentlige vindfellinger under stormen i 2021. Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene per 1. oktober kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten.