Anastasija Isidorova
Forsker
(+47) 461 18 267
anastasija.isidorova@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Biografi
Utdanning
Jeg har en doktorgrad og mastergrad i limnologi fra Uppsala Universitetet i Sverige med spesialisering i biogeokjemiske prosesser i innsjøer og innsjø sediment.
Erfaring og kompetanse
-
Næringsstofftransport (fosfor og nitrogen) i vannveier
-
Klimagass i innsjøer og sediment
-
Limnologi og vannkjemi
-
Feltarbeid: prøvetaking av vann og sediment i elver, innsjøer og reservoarer, bunndyrprøvetaking i små bekker.
-
Klassifisering av miljøtilstand iht. Vannforskriften.
-
Dataanalyse, modellering og fremstilling av data. GIS og R
Sammendrag
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Anastasija Isidorova Yvonne Rognan Johnny Peter Håll Petra Thea Mutinova Oda FosseSammendrag
Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har Norge forpliktet seg til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i norske vassdrag. Fangdammer er stadig mer aktuelt, fordi økt og mer intens nedbør kan gi større avrenning fra jordbruksareal til vann. Det er undersøkt 11 fangdammer. Størrelsen på fangdammene varierte fra 0,4 til 2,5 daa, mens nedbørfeltene varierte fra 225 til 4500 daa. Fangdammers renseeffekt på partikler og næringsstoff ble målt ved ulike metoder. Resultatene viser at fangdammene holder tilbake sedimenter og næringsstoffer, men at vedlikehold av fangdammene har stor betydning for renseeffekten. Se utvidet sammendrag på side 6 i rapporten.
Forfattere
Marianne Bechmann Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Sigrun Kvernø Kathinka Lang Roger Holten Åge MolversmyrRedaktører
Hanne UgstadSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.