Anastasija Isidorova
Forsker
(+47) 461 18 267
anastasija.isidorova@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Biografi
Utdanning
Jeg har en doktorgrad og mastergrad i limnologi fra Uppsala Universitetet i Sverige med spesialisering i biogeokjemiske prosesser i innsjøer og innsjø sediment.
Erfaring og kompetanse
-
Næringsstofftransport (fosfor og nitrogen) i vannveier
-
Klimagass i innsjøer og sediment
-
Limnologi og vannkjemi
-
Feltarbeid: prøvetaking av vann og sediment i elver, innsjøer og reservoarer, bunndyrprøvetaking i små bekker.
-
Klassifisering av miljøtilstand iht. Vannforskriften.
-
Dataanalyse, modellering og fremstilling av data. GIS og R
Sammendrag
Rapporten vurderer hvordan byggingen og driften av den nye E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal har påvirket vannmiljøet i bekker og vassdrag langs veien. Veien ble åpnet 2. juli 2019 og overvåkningen har blitt gjennomført før, under, og etter anleggsperioden med vannprøvetaking og undersøkelser av biologiske kvalitetselementer. NIBIO overtok miljøovervåkningen høsten 2024. Dagens overvåkningsprogram omfatter 24 lokaliteter i 7 vassdrag som har vist ulik grad av anleggspåvirkning. Dagens vannkvalitet og økologiske tilstand varierer, men generelt viste resultatene økt pH, ANC, basekationer og sulfat i berørte vassdrag. I det aktuelle måleområdet antas imidlertid ikke disse endringene å ha noen negative effekter på tilstanden i vassdragene. Overvåkningen har vist at labilt aluminium, som er giftig for fisk, generelt sett har blitt redusert i overvåkningsperioden. Partikkelnivået er generelt nå som ved forundersøkelsene. Det samme gjelder for nitrogen, nitrat og ammonium for de aller fleste lokalitetene. Metallkonsentrasjonene er gode i hovedvassdragene. Enkelte sidebekker har fortsatt forhøyede metallverdier, men flesteparten viser «god» tilstand eller samme tilstand som ved forundersøkelsene. Fem år inn i driftsfasen er også den økologiske tilstanden tilbake til nivåer tilsvarende forundersøkelsene, men i noen av sidebekkene er tilstanden fortsatt noe dårligere for enkelte kvalitetselement. I flere av lokalitetene der tilstanden er tilbake til «førtilstand» kan overvåkningen avsluttes etter 2026. Lokalitetene som mottar avrenning fra deponier med sulfidholdig berg bør til gjengjeld overvåkes videre.
Forfattere
Martyn Futter Katri Rankinen Joachim Audet Heleen de Wit Csilla Farkas Martin Forsius Jens Fölster Anastasija Isidorova Øyvind Kaste Dominika Krzeminska Katarina Kyllmar Emma Lannergård James Edward Sample Eva Skarbøvik Lars Sonesten Brian KronvangSammendrag
River mouth nitrogen: phosphorus: silicon (N:P:Si) stoichiometry can predict marine eutrophication potential. Furthermore, deviations from Redfield molar N: P:Si = 16:1:20 ratios can offer insight into limiting nutrients and risks for harmful algal blooms (HAB). Here, we present N:P:Si stoichiometry based on total P, dissolved inorganic N and dissolved Si for 88 coastal river mouths in Norway, Sweden and Finland between 2017 and 2024. Rivers ranged from ultra-oligotrophic to hyper-eutrophic. N and P concentrations increased from north to south, with no latitudinal Si gradient. Most rivers were either P or jointly NP depleted relative to Si, with no overall evidence of Si depletion. However, there was some evidence of seasonal Si depletion. We show how using multi-element approaches, e.g., the Index of Coastal Eutrophication Potential (ICEP) can help to guide management actions. Specifically, Using Si depletion relative to N and P concentrations as an indicator of HAB potential may offer a means to identify catchments where nutrient load reductions can have the largest benefit on marine ecosystem health. Such multi-element approaches can complement single nutrient assessments based on, e.g., the Carlson Trophic Status Index or Water Framework Directive status class assessments.
Sammendrag
Det har vært bekymring for at økt tilførsel av ioner, særlig knyttet til deponier ved Grenstøl, kan føre til akkumulering av hovedioner i bunnvannet i Vennevann og gi en permanent påvirkning på innsjøens sirkulasjonsforhold. I denne rapporten presenteres resultater fra miljøovervåkning gjennomført i Vennevann høsten 2024 og i 2025, basert på vertikale profiler, vannkjemiske analyser og undersøkelser av dyreplankton. Resultatene viser tydelige sesongmessige variasjoner i fysiske og kjemiske forhold, med perioder med stabil lagdeling, men uten tegn til permanent isolasjon av bunnvannet. Oksygen ble registrert i hele vannsøylen ved alle måletidspunkter, og det er ikke grunnlag for å vurdere innsjøen som meromiktisk. Konduktiviteten i bunnvannet ligger på nivå med tidligere undersøkelser, og det er ikke påvist tiltagende akkumulering av hovedioner over tid. Sulfat viste avtakende konsentrasjoner sammenlignet med tidligere målinger. Dyreplanktonundersøkelsene viser sesongmessige endringer, men uten indikasjoner på varige strukturelle endringer i samfunnet. Samlet sett gir undersøkelsene ikke indikasjoner på forverring av tilstanden i Vennevann, men understreker behovet for videre overvåking for å følge utviklingen over tid. Resultater fra profilmåling og vannprøver gjennomført i Vålevann i april 2025 viste at innsjøen sirkulerer som forventet og tilstanden er uforandret fra 2022