Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer resultater og vurderinger fra en kartlegging av plantevernmidler i vann og jord i to utvalgte norske fruktproduksjonsområder. Arbeidet ble finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) og gjennomført i perioden 2019–2022. Områder med frukt- og bærproduksjon har vært lite undersøkt når det gjelder utlekking av ulike plantevernmidler til vannmiljøet. Dette er produksjonsområder med særskilte problemstillinger både når det gjelder sprøytepraksis og typen plantevernmidler som brukes. I prosjektet gjennomførte vi en kartlegging av forekomsten av plantevernmidler i vann og jord på to lokaliteter henholdsvis på Østlandet og i Vestland i områder med høy andel frukt- og bærproduksjon. Risikovurderingen av funnene i kartleggingen i studieområdene viste generelt lav risiko for miljøeffekter på jordlevende organismer, men stor variasjon og enkelte episoder med potensiell risiko for vannlevende organismer. Videre ble det gjort en vurdering av nødvendigheten og nytteverdien av langsiktig overvåking i tråd med JOVA-modellen i frukt- og bærdyrkingsområder. Anbefalingene fra prosjektet bygger på og inkluderer følgende hovedpunkter: (i) kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter av norsk landbruksproduksjon, (ii) økt bruk av overvåkingsdata i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, og (iii) særegne driftspraksiser i frukt- og bærproduksjon. Det pekes også på behovet for et pilotprosjekt for å teste egnede overvåkingsstrategier og -metoder. Arbeidet videreføres i et prosjekt finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) i perioden 2023–2026.

Sammendrag

Biochar and pesticides are likely to be increasingly used in combination in agricultural soils, yet their combined effects on climate change mitigation remain unexplored. This study presents an 8-month incubation experiment with different soil types (silt loam and sandy loam), biochars (corncob and corn stem), and pesticides (with and without a pesticide mixture), during which CO2 production from soil organic matter (SOM) and biochar mineralisation was monitored using isotopic methods. A comprehensive modelling approach, describing all mineralisation results over the entire incubation with a reduced set of parameters, was employed to isolate the effects of biochar, pesticides, and their interactions across soil types and carbon pools, and captured the dynamic effect of biochar on SOM mineralisation. Over 99.5% of biochars remained inert after 8 months, confirming the role of biochar as a carbon sequestration technology. Biochar addition showed higher SOM stabilisation potential in soil with high clay content compared to soil with low clay content. This suggests that biochar amendment should be considered carefully in clay-depleted soils, as it could result in a loss of native SOM. Corn stem biochar, characterised by high surface area and low C/N ratio, demonstrated higher SOM stabilisation potential than corncob biochar with low surface area and high C/N ratio. Pesticide application reduced SOM mineralisation by 10% regardless of soil and biochar types. Finally, the interaction between corncob biochar and pesticides further reduced SOM mineralisation by 5%, while no interactive effect was observed with corn stem biochar. These findings highlight the importance of considering biochar-pesticide interactions when evaluating the impact of biochar amendments on native SOM stability.