Sammendrag

For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.

Sammendrag

I 2022 ble totalt 30 prøver analysert for plantetoksiner. Av disse var det 15 prøver av barnegrøt, skumpinner og frokostblandinger som ble analysert for tropane alkaloider, i form av atropin og skopolamin. Videre ble 15 prøver av te, urtekrydder og bakeblandinger analysert for pyrrolizidinalkaloider. Det ble ikke påvist hverken atropin eller skopolamin i barnegrøt, skumpinner eller frokostblanding. Det ble ikke påvist pyrrolizidinalkaloider i bakeblandinger eller i grønn te. Det ble påvist pyrrolizidinalkaloider i begge urtekrydderne og i èn prøve urtete. En prøve urteblanding og en prøve urtete hadde nivå over nåværende grenseverdi.

Sammendrag

To ensure compliance with food safety regulations, monitoring programs and reliable analytical methods to detect relevant chemical pollutants in food and the environment are key instruments. Pesticides are an important part of pest management in agriculture to sustain and increase crop yields and control post-harvest decay, while pesticide residues in food may pose a risk to human health. Thus, the levels of pesticide residues in food must be controlled and should align with Maximum Residue Levels regulations to ensure food safety. Food safety monitoring programs and analytical methods for pesticide residues and metabolites are well developed. Future developments to ensure food safety must include the increased awareness and improved regulatory framework to meet the challenges with natural toxins, emerging contaminants, novel biopesticides, and antimicrobial resistance in food and the environment. The reality of a complex mixture of pollutants, natural toxins, and their metabolites potentially occurring in food and the environment implies the necessity to consider combined effects of chemicals in risk assessment. Here, we present challenges, monitoring efforts, and future perspectives for chemical food safety focused on the importance of current developments in high-resolution mass spectrometry (HRMS) technologies to meet the needs in food safety and environmental monitoring.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Det er i dette prosjektet gjennomført en feltkartlegging og en litteratursammenstilling av eksisterende datagrunnlag for å belyse mulige utfordringer med rester av plantevernmidler i jordbruksjord. Det er også gjort en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om plantevernmidler og effekter på jordhelse. Plantevernmidler kan påvirke prosesser i jord som blir sett på som viktige funksjoner en sunn jord bidrar med. Det finnes imidlertid ingen etablerte jordhelseparameter som kan direkte knyttes til plantevernmiddelrester i jord. Det er et behov for studier som ser plantevernmidler i sammenheng med andre parametre av betydning for jordhelse for om mulig å kunne utlede sammenhenger og risikoindikatorer.

Sammendrag

Det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) overvåker nedbørfelt som er representative for de ulike jordbruksproduksjonene og –regionene i Norge og er valgt ut mht. klima, jordsmonn, driftspraksis og -intensitet. Det er i dette prosjektet analysert overvåkingsdata for et utvalg vannløselige og mobile plantevernmidler (MCPA, bentazon, metribuzin, metalaksyl) som har vært godkjent i mange år og som gjenfinnes ofte i vannmiljø og dermed utgjør et størst mulig datagrunnlag for å finne eventuelle sammenhenger mellom funn, værforhold og driftspraksis. De gjennomførte analysene viste imidlertid at dataene ikke er av et slikt format eller omfang at det er mulig å hente ut informasjon som kan benyttes direkte til praktisk veiledning for en mer bærekraftig bruk av plantevernmidler. Dette vil kreve mye mer detaljerte og tidkrevende analyser, eventuelt modellutvikling og modellsimuleringer, som ikke er forenlige med formålet med og ressursene tilgjengelig for dagens overvåking.