Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
H. Heinemann F. Durand-Maniclas F. Seidel F. Ciulla Teresa Gómez de la Bárcena M. Camenzind S. Corrado Z. Csűrös Zs. Czakó D. Eylenbosch Andrea Ficke C. Flamm J.M. Herrera V. Horáková A. Hund F. Lüddeke F. Platz B. Poós Daniel Rasse Silva-Lopes da Silva-Lopes M. Toleikiene A. Veršulienė M. Visse-Mansiaux K. Yu J. Hirte A. DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Funn fra PROLAND: Soppmidler og mikroplast i jorda Forskerne i PROLAND-prosjektet har undersøkt hva som skjer når soppmidler enten adsorberes på bionedbrytbar plastfolie som blir pløyd ned i jorda, kontra at de blandes direkte i jorda. Har dette noe å si for nedbrytningen av soppmidlene? Forskerne har fulgt nedbrytningsforløpet til tre soppmidler tillatt i norsk landbruk, og har nå svaret… Vi får også et unikt innblikk i hvordan meitemarken – naturens egen jordbearbeider – påvirkes av mikroplast. Hvor lang tid tar det for eksempel før en mikroplastpartikkel passerer gjennom meitemarkens tarm? Temaet er kanskje lite delikat på selveste valentinsdagen, men passer utmerket for oss som er nysgjerrige på mikroplastens mobilitet i jorda.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2024
Sammendrag
Rapporten presenterer resultatene fra et Overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023, på oppdrag for Mattilsynet. Det ble samlet inn og analysert 60 prøver organiske gjødselvarer, hovedsakelig basert på husdyrgjødsel, kjøkken- og matavfall, hage- og parkavfall, halm og kompost. Det var flest funn i pelleterte produkter, mens dyrkingsmedium/kompost inneholdt minst rester av plantevernmidler. Totalt 32 ulike plantevernmidler og metabolitter av plantevernmidler ble påvist i ulike typer organiske gjødselvarer. Funnkonsentrasjonene var generelt lave (3- 660 μg/kg). Kun 7 plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over 100 μg/kg. Foruten ugrasmiddelet clopyralid, som var det hyppigst påviste stoffet (19 av 60 prøver), ble plantevekstregulatoren /stråforkorteren chlormequat påvist i 12 av 60 prøver, mens soppmiddelet fluopyram ble påvist i 8 av 60 prøver. Soppmidlene imazalil og pyrimethanil ble påvist i 8 av 60 prøver. For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan det være problematisk dersom det blir gjort funn av plantevernmidler i matvaren som ikke er godkjent brukt i kulturen eller dersom det blir gjort funn i økologiske produkter. Gitt de lave konsentrasjonene som er påvist i denne kartleggingen, så vil nivået i vegetabilske matvarer etter bruk av disse gjødselvarene sannsynligvis være under tillatte grenseverdier (MRL). Opptaksstudier i matplanter og modellberegninger ville gitt større sikkerhet i konklusjonen. Anbefalingen er å utvikle mer kunnskap og modeller for beregning av opptak av ulike typer plantevernmidler i matplanter som grunnlag for å sette grenseverdier og kunne gjøre en helhetlig risikovurdering.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2023 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 410 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 1 flisprøve. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9334, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Østfold, Innlandet, Trøndelag og Ålesund. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 23 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
STOPPest-prosjektet («Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests» 2021-2025) har som mål å gå igjennom dagens norske plantehelsesystem og forvaltningsprosedyrer for vurdering av muligheter for å minimere biologisk risiko knyttet til import. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserte på de fysiske kontrollene som skal utføres av importører av importerte planter for å sikre at de er fri for medfølgende planteskadegjørere, sjekk av dokumentasjon (plantesunnhetssertifikat) som kreves for importert frø av enkelte grønnsakarter, samt laboratorieanalyser av frø til hobbydyrking for å undersøke for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I 2022 var det fokus dels på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som ofte følger med importerte grøntanleggsplanter (først og fremst Rhododendron), og dels på skadegjørere på jordbærplanter som det ble åpnet opp for import av i 2016. I 2023 var det fokus på frøoverførte sjukdomsfremkallende organismer (patogener) på importert frø av en del grønnsaker og blomster til hobbymarkedet. Dette inkluderte laboratorieanalyser for frøsmitte i stikkprøver av åtte utvalgte vekster (tomat, løkvekster, salat, gulrot, kål, selleri, solsikke og blomsterert) som er populære i hobbydyrking, kontroll av sunnhetssertifikater for frø av tomat og løkvekster, samt en vurdering av risiko for spredning av plantesjukdommer knyttet til import av denne typen frø. Denne rapporten inneholder resultatene fra laboratorieanalysene og dokumentkontrollen, samt informasjon om en karanteneskadegjører (Potato spindle tuber viroid (PSTVd) og diverse kvalitetsskadegjørere som ble påvist på importert frø. Se mer utførlig sammendrag side 5.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nils Bjugstad Therese With Berge Krzysztof Kusnierek Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg Roger Holten Anette Sundbye Lene Sigsgaard Håvard Eikemo Kirsten Tørresen Valborg KvakkestadSammendrag
Droner til bruk i plantevern i jord- og hagebruk er relativt nytt og i dette forprosjektet ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av droner i norsk plantevern. Vi gjorde dette ved å: 1) Systematisere kunnskap om avdrift fra plantevernmidler fra sprøytedroner, 2) Gjennomføre et pilotstudie på en metode for å måle avdrift og avsetning av plantevernmidler utenfor målområdet fra sprøyte droner, 3) Skaffe kunnskap om eksponering av dronepilot for plantevernmidler, 4) Skaffe kunnskap om miljøeksponering inkludert rester av plantevernmidler i drone-sprøytede plantekulturer, 5) Skaffe kunnskap om bruk av droner i presis påføring av plantevernmidler, lavrisikostoffer og biologiske kontrollorganismer, 6) Øke vår kunnskap om forskrifter og standarder som kan påvirke bruken av droner i integrert plantevern i Norge. Basert på kunnskap gjort tilgjengelig i dette forprosjektet, foreslår vi videre studier som er nødvendig å utføre for å kunne bruke droner i integrert plantevern på en smart måte. Vårt håp er at resultatene fra dette forprosjektet vil gjøre det mulig å ta beslutninger om hvordan droner bør brukes i plantevern i Norge for å være i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Direktiv 2009/128/EF). Det er spesielt målgrupper som bønder, landbruksrådgivningstjenester, agroindustri, forskere, nasjonale statlige organer som Mattilsynet og lovgivere som kan tenkes å ha nytte av å lese denne rapporten.
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), er en farlig bakteriesjukdom på potet. Kraftige angrep kan gi betydelig avlingsreduksjon. Lys ringråte har vært offisielt kjent i Norge siden 1964. I de fire siste årene (perioden 2019-2022) ble lys ringråte påvist i fire av 1383 analyserte prøver (ca. 0,3 %) som hovedsakelig representerte mat- og industripotet men også 50 settepotetpartier i 2019. Tiltak er iverksatt for å utrydde infeksjonen ved funn. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2023 mottatt 291 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2023 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2023 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded.
Sammendrag
Planter er levested for mange mikroorganismer. Fytoplasmaer er små bakterier som mangler cellevegg, og de kan dermed ikke leve utenfor en plante eller en insektvektor. Mer enn hundre fytoplasma-arter er kjent, hvorav seks er påvist i Norge. De tre mest kjente her til lands fører til heksekost på eple, dvergsjuke i bringebær og pærevisnesjuke.