Lene Sigsgaard
Seniorforsker
Sammendrag
Norsk landbruk står overfor store utfordringer. Selvforsyningsgraden og bondens økonomi er under press, og det er et økende behov for løsninger som både styrker matsikkerheten og gjør driften mer bærekraftig. Samtidig peker ferske studier på at innovative tilnærminger er avgjørende for å sikre framtidens matproduksjon og stoppe tap av biologisk mangfold.
Sammendrag
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
Sammendrag
The codling moth (Tortricidae: Cydia pomonella) is a common pest in fruit orchards all over the world that is known to have developed resistance against a variety of pesticides. With a rising concern over the negative effects from pesticides, nations like Norway have implemented integrated pest management (IPM) in their national strategy to lower pesticide use. IPM highlights semi-natural habitats (SNH) as key elements in conservation biological control, as they provide essential resources for natural enemies. The codling moth has life stages on the orchard floor where it may be exposed to ground dwelling predators such as carabid beetles (Coleoptera: Carabidae). While the role of carabids as predators in cereal field is well known, their contributions to biocontrol in fruit orchards remain understudied. The aim of this study was to explore how SNH influence ground dwelling predator communities in apple orchards and its possible impacts for biocontrol of the codling moth. By using pitfall traps, this study explored how carabid communities varied across a distance gradient from SNH to within orchards in three apple orchards in Eastern Norway, throughout one growth season. The study yielded 55 carabid species (n=949), of which three species made up around 59% of all specimens. Preliminary results suggest that communities further from the SNH are more abundant but less functional diverse. Fully detailed results will be presented during the conference.
