Sammendrag

Rapporten presenterer resultatene fra et Overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023, på oppdrag for Mattilsynet. Det ble samlet inn og analysert 60 prøver organiske gjødselvarer, hovedsakelig basert på husdyrgjødsel, kjøkken- og matavfall, hage- og parkavfall, halm og kompost. Det var flest funn i pelleterte produkter, mens dyrkingsmedium/kompost inneholdt minst rester av plantevernmidler. Totalt 32 ulike plantevernmidler og metabolitter av plantevernmidler ble påvist i ulike typer organiske gjødselvarer. Funnkonsentrasjonene var generelt lave (3- 660 μg/kg). Kun 7 plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over 100 μg/kg. Foruten ugrasmiddelet clopyralid, som var det hyppigst påviste stoffet (19 av 60 prøver), ble plantevekstregulatoren /stråforkorteren chlormequat påvist i 12 av 60 prøver, mens soppmiddelet fluopyram ble påvist i 8 av 60 prøver. Soppmidlene imazalil og pyrimethanil ble påvist i 8 av 60 prøver. For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan det være problematisk dersom det blir gjort funn av plantevernmidler i matvaren som ikke er godkjent brukt i kulturen eller dersom det blir gjort funn i økologiske produkter. Gitt de lave konsentrasjonene som er påvist i denne kartleggingen, så vil nivået i vegetabilske matvarer etter bruk av disse gjødselvarene sannsynligvis være under tillatte grenseverdier (MRL). Opptaksstudier i matplanter og modellberegninger ville gitt større sikkerhet i konklusjonen. Anbefalingen er å utvikle mer kunnskap og modeller for beregning av opptak av ulike typer plantevernmidler i matplanter som grunnlag for å sette grenseverdier og kunne gjøre en helhetlig risikovurdering.

Til dokument

Sammendrag

I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima. Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.