Sammendrag

Vi har tatt i bruk nye metoder innen plantemetabolomikk for å påvise og identifisere forsvarsstoff i gran og presenterer her noen resultater fra dette arbeidet. Hvert fjerde tre i skogen er angrepet av råtesopp. Rotråtesopp angriper treet gjennom rota og spiser opp kjerneveden på sin vei oppover i stammen. Den delen av trestokken som er angrepet av rotråte kan ikke lenger brukes til byggematerialer og skognæringen lider store tap. Kan de soppangrepne trestammene brukes til andre formål? Vi vet grana produserer en mengde forsvarsstoffer som en reaksjon på soppangrepet. Kan forsvarsstoffene utnyttes til å lage nye plantevernmidler, trebeskyttelsesmidler eller legemidler?

Sammendrag

Prosjektets overordna mål har vært å bidra til bærekraftig potet- og kornproduksjon ved å redusere forurensningen av plantevernmidler i grunnvann i sårbare områder. Prosjektet har undersøkt status i 2015/2016 for pesticid og nitratforurensning av grunnvann for et område med potet- og korndyrking på elveavsetninger, og sammenlignet resultatene med situasjonen i samme område i 1999/2000. 40 grunnvannsprøver fra 1o grunnvannsbrønner er analysert for 103 ulike plantevernmidler, og 30 jordprøver fra 10 utvalgte områder, 5 med poteter og 5 med korn, er analysert for 21 plantevernmidler. For lokalisering av forsenkninger og områder med økt risiko for transport av vann til grunnvannet ble flybåren laser scanning (LIDAR) nytta til topografisk analyse. Simuleringer av utlekking av plantevernmidler fra ulike jordtyper ble utført med programmet MACRO-DB . Tabeller for risiko for utlekking av plantevernmidler i ulike jordtyper ble utarbeidet basert på modellberegninger. Risikokart for utlekking av plantevernmidler til grunnvann ble utarbeidet ved kobling mellom modell-beregningene for ulike plantevernmidlene og jordsmonndata i geografisk informasjonssystem (GIS)...

Til dokument

Sammendrag

This project evaluated whether the principles of combined toxicity assessment (CTA) and cumulative risk assessment (CRA) can be used to predict the toxicity of ecologically-relevant mixtures of plant protection products (PPPs) in surface waters receiving run-off from Norwegian agricultural areas. A combination of testing solid phase extracts (SPE), whole surface water and a synthetic mixture in an algal bioassay and predicting combined toxicity using CTA models were conducted on selected samples from the Heia catchment (Råde, Norway). The results demonstrated that designing and testing synthetic mixtures on the basis of measured concentrations of PPPs was the best method for the accurate determination of combined toxicity due to confounding factors introduced by whole water and SPE testing. Combined toxicity models based on Concentration Addition (CA) successfully predicted the toxicity of the complex synthetic mixture and verified that a mixture of PPPs acted in an additive manner. Tiered assessment of the cumulative risk of active PPP substances and PPP formulations proposed by the European Food Safety Authority (EFSA) were considered applicable also for the CRA of complex environmental mixtures and could potentially aid the identification of relevant mixtures, risk drivers and susceptible species as input to the assessment and approval of PPPs.

Sammendrag

I forbindelse med godkjenning av plantevernmidler ønsker Mattilsynet mer kunnskap om pollinerende insekter kan bli eksponert for neonikotinoider i konsentrasjon som kan gi negative effekter. Imidakloprid som er ekstremt giftig for bier, er godkjent for bruk i veksthus og er funnet i planteavfall (høyeste funn 7 μg/g tørrvekt TS) og avrenning fra avfall. Mattilsynet ønsket å avdekke om plantevernmiddelrester i planteavfall og kompost av planteavfall kan opptre i blomstrende kulturplanter i konsentrasjoner som kan medføre uheldig eksponering av pollinerende insekter. Vekstforsøk med bringebær og solsikke - gode trekkplanter for pollinerende insekter - ble gjennomført i veksthus ved Bioforsk Vest Særheim. Plantene ble dyrket i vekstrenner med torv tilsatt Confidor med aktiv substans imidakloprid, nektar og pollen ble samlet inn og analysert for imidakloprid ved Bioforsk Plantehelse og plantevern. Studien viste at laveste og høyeste imidakloprid-konsentrasjon i nektar og pollen fra bringebær og solsikke som vokste i veksttorv med en imidakloprid-konsentrasjon rundt 28 μg/g TS, var 16,7 - 131,8 ng/g og 25,0 - 26,4 ng/g (bringebær) og 59,0- 109,6 ng/g og 28,5 - 79,3 ng/g (solsikker). Med antagelsen at det er lineær sammenheng mellom konsentrasjonsnivå i vekstmedie og i nektar og pollen vil vi, ut fra denne studien, kunne anslå at høyeste beregnet konsentrasjon i nektar vil være 33,0 ng/g for bringebær og 27,4 ng/g for solsikke hvis de hadde vokst i planteavfall/kompost med en imidaklorpid-konsentrasjon på 7 μg/g TS (høyeste målte konsentrasjon i avfall fra veksthus). Tilsvarende beregnet antatt høyeste konsentrasjon i pollen vil være 6,6 ng/g og 19,8 ng/g for henholdsvis bringebær og solsikke.

Sammendrag

Til tross for at lavdosemidler har vært brukt i Norge i flere tiår, vet vi lite om hvordan stoffene oppfører seg i miljøet under norske forhold. Våre forsøk viser at enkelte lavdosemidler og nedbrytingsprodukter er mobile og transporteres bort fra kornfeltet gjennom dren og avrenning. Målte konsentrasjoner er lave, men kan overstige norske verdier for miljøfarlighet.

Sammendrag

I 2007-2008 utførte vi den første kontrollerte feltstudien av avrenning av lavdosemidler fra felt i Norge. Utlekking av lavdosemidler i jordsøyler i laboratoriet ble også undersøkt. En svært sensitiv metode for analyse av lavdosemidler i vannprøver med analyseinstrumentet LC-MS/MS ble utviklet for å vurdere om lavdosemidler utgjør en miljørisiko i norsk korndyrking.

Sammendrag

Til tross for at lavdosemidler har blitt brukt som ugressmidler i korndyrkning i snart 30 år, har få feltstudier undersøkt avrenning av disse stoffene. Lavdosemidler benyttes i lave doser og brytes raskt ned. Risiko for avrenning til vannmiljøet har derfor antatt å være minimal. Dette studiet er det første kontrollerte feltstudiet av avrenning av lavdosemidler fra et kornområde i Norge.

Til dokument

Sammendrag

Although the sulfonylurea herbicides have been used for many years worldwide, few field studies have been performed and little is known about the occurrence, fate and transport of sulfonylureas in the field. This report presents results from the first controlled field and laboratory-studies on the fate of sulfonylurea herbicides in Norway and a method for sample preparation and LC-MS/MS analysis of sulfonylurea herbicides in water samples is also presented.