Makroalger

Så langt er det kjent rundt 12 000 makroalger i verden, og man antar at rundt 500 arter forekommer langs norskekysten. Disse kan deles inn i tre hovedgrupper: grønnalger (Chlorophyta), brunalger (Phaeophyceae) og rødalger (Rhodophyta).

Makroalgene varierer både i størrelse, form og levevis. Mens de minste er mindre enn en millimeter, kan de største bli flere meter lange (faktisk opptil 65 meter). Makroalger kan være trådformete, bladlignende eller buskaktige, men de inntar også andre former. Noen rødalger vokser for eksempel som flate skorper på ulike overflater.

Makroalger finnes i kystområder over hele verden, også i polarområdene. De vokser fra tidevannssonen og helt ned til 30-40 meters dyp dersom vannkvaliteten er god. Noen spesialtilpassede arter kan vokse på flere hundre meters dyp.

Ved hjelp av et festeorgan kan makroalgene feste seg til faste overflater som fjell, steiner og skjell. De fleste artene har en stilk som forbinder festeorganet med «bladene», som kan være brede, smale, tynne eller tykke. Bladene kan også være formet som belter, remmer, knapper eller tråder. Noen brunalger har luftblærer på bladene som holder dem oppreist i vannet. På denne måten kan de fange mest mulig lys til fotosyntesen. Næringsstoffer tas opp direkte fra sjøvannet, ikke gjennom festeorganet. Noen rødalger lagrer kalk celleveggene og kan derfor danne svært faste former.

Mens noen arter lever i mange år og er til stede året rundt, kan ettårige makroalger finnes i kystområdene på bestemte tider av året, f.eks. bare i de varme månedene. For å fullføre en utviklingssyklus veksler makroalgene mellom en diploid sporofyttgenerasjon og en haploid gametofyttgenerasjon, som utvikler seg fra kjønnscellene (gameter og sporer).

Makroalger spiller en viktig økologisk rolle i kystøkosystemer over hele verden. De er også viktige for biologisk mangfold. Store tareskoger er viktige leve-, yngle- og tilfluktsområder for mange fiskearter, mens utallige krepsdyr, sopp og bakterier lever på makroalgenes overflate.

Kystøkosystemene er imidlertid truet av globale, regionale og lokale klimaendringer. Overdreven høsting av makroalger kan også være en utfordring i enkelte områder. Mange arter har blitt samlet inn på grunn av mineraler, karbohydrater og andre innholdsstoffer som brukes i mat-, fôr- og råvareindustrien. I årene som kommer kan dyrking av tang og tare til industriell utnyttelse ha et stort potensial i Norge.

På denne temasiden kan du stifte bekjentskap med flere av makroalgene langs norskekysten. Du kan lese om biologi, økologi og kommersiell utnyttelse. God fornøyelse!