Søl

Bladene føles myke og læraktige. Bladspissene er avrundet og ofte delt i to eller tre fliker. Dette håndformede eller palmeaktige utseendet har gitt algen dens vitenskapelige navn, Palmaria palmata. De tallrike sidebladene er koblet til et hovedblad som går ut til en liten hefteskive via en liten stilk. Hefteskiven holder algen fast forankret på stein eller fjell. Søl vokser ofte i tuer i tidevannsonen ned til 20 meters dyp. Man kan også finne søl som vokser på andre makroalger, for eksempel på stilkene til de store brunalgene fingertare og stortare.

Søl har en vid utbredelse på den nordlige halvkule. Arten tåler kulde svært godt, og er utbredt langt inn i Arktis. Søl forekommer på Svalbard, opp til nesten 80 grader nordlig bredde og langs de arktiske kystene av Russland og Canada. Lenger sør kan man finne søl på begge sider av Nord-Atlanteren, i Europa sør til Portugal, og i det nordlige Stillehavet. I Norge trives søl på moderat eksponerte til utsatte steder langs hele kysten, fra Oslofjorden (Skagerrak) til Finnmark.

Søl finnes i to forskjellige livsstadier som ikke kan skilles fra hverandre basert på utseendet. Den komplekse livssyklusen ble først kartlagt i 1980.

Søl har en lang historie som mat og dyrefôr i kystområdene på begge sider av Nord-Atlanteren. Algen er rik på vitaminer, mineraler (spesielt jern), og søl har dessuten et høyt fett- og proteininnhold. I Irland, for eksempel, spises tørkede søl-blader enten rå eller kokt med poteter og fisk. På irske puber bestiller man «dulse» akkurat som vi kjøper peanøtter.

Smaken av søl avhenger av måten den tilberedes på. Når søl tørkes får den en smak av lakris og bacon, og når den ristes får algen en mer nøtteaktig smak. Supper som inneholder søl er preget av en fin umami-smak, som skyldes glutamat. På grunn av de gode ernæringsmessige egenskapene er den ofte brukt som dyrefôr.

Dessuten kan søl brukes som biofilter for behandling av forurenset sjøvann. Rødalgen kan nemlig akkumulere giftige tungmetaller og uorganisk arsen. I fremtiden kan det kanskje være aktuelt å dyrke søl som et supplement til annen akvakultur i våre kystområder.