Hopp til hovedinnholdet

Fjæreslo

Fjæreslo

Foto: Ralf Rautenberger

Fjæreslo (Scytosiphon lomentaria) er olivenfarget eller mørkebrun brunalge som kan bli opptil 50 cm høy. Eldre alger består hovedsakelig av lange rør som er innsnevret med ujevne mellomrom. Yngre alger består av rør uten innsnevring.

De lange, innsnevrede rørene er litt smalere i begge ender, der de har en kort stilk. Aller nederst er de korte stilkene koblet til en liten hefteskive. Fjæreslo er en veldig «sosial» makroalge. Ofte kan store mengder alger vokse i tuster ut fra en enkelt hefteskive som er festet til underlaget.

De 5-7 cm tykke rørene er hule og fylt med luft. Ved høyvann gir dette algen nok oppdrift til å stå oppreist under vann. Bølgene beveger den frem og tilbake, noe som gjør at cellene får god tilgang til lys, næringsstoffer og karbondioksid som brukes i fotosyntesen.

Fjæreslo hører hjemme i varmere og kaldere hav rundt om i verden, men arten finnes ikke i tropene. Hos oss forekommer fjæreslo langs hele norskekysten fra Oslofjorden til Finnmark. Algen kan finnes i tidevannssonen, på fjell, stein og skjell, både på utsatte og beskyttede steder. Ved lavvann ligger arten tørr på siden eller den flyter i små dammer.

Fjæreslo er en ettårig makroalge som finnes langs kysten vår fra mars til september. Forekomsten er imidlertid ulik i Sør- og Nord-Norge. I sør forekommer arten hovedsakelig om våren («våralge») mens den forsvinner igjen om sommeren. Lenger nord er arten i større grad en «sommeralge». Resten av året, etter formering, forekommer makroalgen kun i et mikroskopisk skorpeformet stadium.

Noen steder i Japan, blant annet i prefekturet Ishikawa, er fjæreslo en tradisjonell matråvare som kan kjøpes i matbutikker. Makroalgen høstes om våren. Deretter blir den tørket. Tørket fjæreslo spises enten direkte eller etter å ha blitt lett stekt. Vitenskapelige studier viser at tørkede makroalger som er rike på ulike karbohydrater (for eksempel alginat), har antioksidantegenskaper. Arten er imidlertid ikke kjent som sjømat i Norge.