Spiraltang eller kaurtang
Foto: Ralf Rautenberger
Spiraltang (Fucus spiralis) er nært beslektet med blæretang (Fucus vesiculosus). Noen ganger er det vanskelig å skille de to artene fra hverandre. I motsetning til blæretangen har spiraltangen ingen blærer på overflaten av bladene. Det finnes imidlertid noen former av blæretang på utsatte kystområder som heller ikke har blærer. Når spiraltaren tørker ut ved lavvann, kan man ofte se at bladene vrir seg til en spiral. Dette artsspesifikke kjennetegnet gjenspeiles både i det norske og det vitenskapelige artsnavnet (‘spiralis’).
Spiraltangen er en flerårig brun makroalge. Den blir 5-30 cm høy og har todelte greiner. En sentral midtribbe, eller midtnerve, er tydelig på bladene som nederst går over i en stilk. Tangen er festet til fjell med en sterk hefteskive, slik at den ikke lar seg rive med av bølgebevegelsene.
Spiraltangen forekommer på begge sider av Nord-Atlanteren. Langs kysten av Europa og Nord-Afrika finnes arten fra Barentshavet og Island i nord til Spania, Marokko og Kanariøyene i sør. På østkysten av Nord-Amerika har spiraltangen kun et lite utbredelsesområde. Den forekommer fra Nova Scotia i Canada til New Jersey i USA. Selv om det også er rapportert om isolerte forekomster i det nordlige Stillehavet, finnes arten ikke i Arktis.
Her i Norge er spiraltangen utbredt langs hele kysten, både på utsatte og beskyttede steder. I sterkt utsatte kystområder på Vestlandet og i Nord-Norge er spiraltangen mye kortere (3-5 cm høy) enn andre steder. Vanligvis finnes algen svært høyt i tidevannssonen, ofte i et belte mellom sauetang (Pelvetia canaliculata) og blæretang. Spiraltangen kan tåle å tørke ut i lang tid under lavvann og den overlever 70-80 % vanntap. Det er anslått at opptil 90 prosent av algene kan finnes utenfor vannet.
Spiraltangen formerer seg om sommeren. Da kan man se de karakteristiske rundaktige beholderne (‘reseptaklene’) som danner kjønnscellene på spissen av bladene. Disse beholderne er omgitt av en smal vingekant. Det ser ut til at beholderne er sammensatt av to like deler. I motsetning til blæretang er imidlertid spiraltangen sambo. Det vil si at hunnlige og hannlige formeringsorganer sitter sammen på en og samme alge.
Vitenskapelige studier viser at spiraltangen er rik på florotanniner, lik beslektede Fucus-arter. Denne gruppen av tanniner finnes utelukkende i brune makroalger og er kjemisk forskjellig fra tanninene i landplanter. De finnes inne i små blærer i algecellene, samt i celleveggene.
Det antas florotanninenes økologiske rolle er å beskytte algene mot å bli spist av sjødyr og mot skadelig ultrafiolett stråling. Stoffet har imidlertid også et stort antall biologiske effekter som det forskes intensivt på. I fremtiden kan florotanninene kanskje brukes til ulike formål, for eksempel i mat- og fôrindustrien.
KONTAKTPERSON
