Havsalat

Havsalat er, som navnet antyder, til forveksling lik vanlig bladsalat. Havsalat er en samlebetegnelse for flere arter i slekten Ulva. Bladene er gule til mørkegrønne, mer eller mindre uregelmessig formede, med og uten hull. De kan bli opptil 20-40 cm i diameter, noen ganger enda større. Et utrent øye kan lett forveksle havsalat med grønnhinne, en annen grønn makroalge. Forskjellen er imidlertid til å føle på: Havsalaten er tykkere fordi den består av to cellelag.

De grønne bladene har en liten klebeskive som setter seg fast på steiner og fjell langs kysten. Der blir de hele livet. I Sør-Norge kan man finne havsalat hele året, men i nord er den bare å se i de varmere månedene. Langs kysten forekommer havsalat i to forskjellige livsstadier samtidig. De ser like ut, men den ene er en sporofytt med dobbelt sett av kromosomer og den andre er en gametofytt med et enkelt sett av kromosomer.

Evolusjonært står ikke havsalaten så langt fra de plantene vi finner i hagen og på åkeren. Innholdsstoffene ligner på hverandre, og ved hjelp av akvakultur kan det være aktuelt å dyrke havsalat både som mat og fôr.

Fersk havsalat kan være et næringsrikt tillegg til bladsalat. Makroalgen har høyt innhold av både karbohydrater og proteiner, og et næringsinnhold på mer enn 200 kcal per 100 g biomasse. Havsalaten produserer samme type stivelse som potet. Man må imidlertid passe på at havsalaten alltid holdes fersk i saltet ferskvann eller sjøvann. Den faller nemlig fort sammen når den tørker ut. Likevel er havsalat som blir tørket i ovnen ved lav temperatur, ypperlig som et næringsrikt mellommåltid hvis du ønsker å tilby noe annerledes og knasende.

Havsalaten brukes som mat i asiatiske land, og algen tilbys som en delikatesse i deler av Europa. I Norge er det foreløpig bare noen få restauranter som har satt havsalat på menyen.

Havsalaten kan vokse veldig raskt under gunstige miljøforhold. Når det er mye nitrogen i sjøvannet og tilstrekkelig med lys og varme, kan den doble biomassen i løpet av noen dager. Dette kan føre til store problemer noen steder. Enorme mengder av havsalat og andre lignende arter, som tarmgrønske, samler seg i kystområder og på strender. Her blir de liggende og råtne og lukte vondt. For å motvirke dette er det satt i gang tiltak som skal redusere tilførselen av næringsstoffer i kystområdene.

Gjennom målrettet dyrking og pleie er det mulig å utnytte havsalatens høye næringspotensial. I fremtiden kan havsalat bli et fint tilskudd på tallerkenen også i kystnasjonen Norge.