Grisetang

Grisetangen forekommer langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til Finnmark. Arten tåler lavt saltinnhold i sjøvannet, og finnes derfor ofte langt inne i fjordene, hvor ferskvann og saltvann blandes. Utenfor Norge forekommer grisetang på begge sider av Nord-Atlanteren. Artens nordgrense er ved Kvitsjøen i øst og Baffinøya i vest. Utbredelsesområdet strekker seg sørover til det nordlige Portugal i Europa og New Jersey på østkysten av USA.

Et typisk kjennetegn er grisetangens store, eggformede luftblærer som finnes langs de belteformede bladene. Blærene gir tangen oppdrift ved høyvann. Dessuten gjør de det mulig å bestemme alderen på bladene. De første blærene dannes først etter ett til to år. Deretter dukker det opp en ny serie luftblærer ved grenene på skuddspissene hvert år. Alderen på bladene kan bestemmes ved å telle antall blærer nedover skuddspissene. Bladene kan bli opptil 15 år gamle, men heftskiven kan bli mye eldre, sannsynligvis flere tiår.

Grisetangen har en egenskap som ikke er observert hos andre makroalger. Den kan skrelle av den ytre «barken» (også kalt epidermis). Dette gjør det vanskelig for andre marine organismer å slå seg permanent ned på overflaten. Bare organismer som evner å trenge dypt inn under overflaten av algen, med rotlignende strukturer, kan vokse sammen med grisetang. Det gjelder for eksempel rødalgen grisetangdokke (Vertebrata lanosa).

Om høsten dukker det opp korte kuleformede fruktlegemer på sidegrenene til bladenes hovedakse. Disse fruktlegemene, som kalles «reseptakler», vokser på korte stilker. Deres oppgave er å danne kjønnsceller til neste generasjon. Fruktlegemene med hannlige og hunnlige kjønnsceller er plassert på forskjellige blader. De vokser gjennom vinteren fram til neste vår og sommer. Når fruktlegemene er modne, blir de lyse til olivengule og kjønnscellene frigjøres. Disse blir befruktet og deretter dannes det nye alger.

I Norge, Irland og Skottland høster vi grisetang til produksjon av algeekstrakter og tangmel til bruk i landbruk, mat- og kosmetikkindustrien. Grisetangen er rik på vitaminer, sporstoffer, karbohydrater, protein og jod. I Norge høstes det 10-20 000 tonn grisetang hvert år.

Flytende algeekstrakter kan brukes i landbruket og i hagen. Disse såkalte «biostimulantene» har blant annet positive effekter på planters utvikling og fruktdannelse, de gir økt beskyttelse mot plantesykdommer og forbedrer næringsinnholdet i jorda. I Irland og Canada brukes grisetangen også som fôrtilsetning til storfe. Hensikten er å redusere metanproduksjonen og øke melkeproduksjonen.

Alginat som hoved-karbohydrat har ulike kommersielle bruksområder i næringsmiddelindustrien fordi den har fortykkende, gelerende, emulgerende og stabiliserende egenskaper.