Hopp til hovedinnholdet

Viklesnøre

Viklesnøre

Foto: Ralf Rautenberger

Viklesnøre (Chaetomorpha ligustica) er en grønnalge med svært varierende lengde. Denne makroalgen består av tønneformede celler som er forbundet med hverandre langs kortsidene. Cellerekkene forgrener seg ikke, så hvert individ er faktisk bare en veldig lang tråd av celler. Celletrådene er svært tynne og derfor veldig fleksible. Dette gjør at de ofte vikler seg sammen, eller rundt andre makrolager. Derav det norske navnet.

Det er veldig typisk for artene i slekten Chaetomorpha at de er konstruert som celletråder uten forgreining. Dette kommer også til uttrykk i det vitenskapelige slektsnavnet som egentlig betyr at disse grønnalgene ser ut som lange hår. Så langt vi vet i dag er det om lag fem Chaetomorpha-arter som forekommer langs norskekysten. Disse har litt ulik cellestruktur.

Viklesnøre har en svært vid utbredelse i verdenshavene. Arten ser ut til å finnes langs alle havkyster, unntatt i Antarktis. Hos oss finnes viklesnøre på Svalbard, og langs hele norskekysten fra Finnmark til Oslofjorden. Grønnalgen finnes i tidevannssonen hele året, men den er vanligst om sommeren. Ved lavvann kan man finne viklesnøre i tidevannsbassenger. Der forekommer algen ofte sammen med den forkalkede rødalgen krasing (Corallina officinalis), som den gjerne vikler seg rundt.

Chaetomorpha-arter er svært populære alger blant akvarister. Disse grønnalgene har en rik grønnfarge, de vokser godt under de fleste forhold og er også lette å formere. De samme egenskapene gjør det mulig for disse grønnalgene å etablere seg i nye habitater, dersom de ikke deponeres på riktig måte. Dette kan føre til at andre alger og sjødyr blir fortrengt. Skal man rydde i akvariet må disse makroalgene ødelegges ved koking, oppvarming i mikrobølgeovn, eller frysing i fryseboks før de kastes.

Chaetomorpha-artene har høy toleranse overfor miljøstress. For eksempel har de ulike fysiologiske og økologiske strategier for å tåle mye sol og mange timer med UV-stråling om sommeren. I Sør-Spania, som har den høyeste UV-strålingen i Europa, fører høy næringstilførsel til oppblomstring av Chaetomorpha.

Disse algenes evne til å ta opp næringsstoffer raskt, og til å binde tungmetaller, kan ha også en positiv miljøeffekt. Forskerne ser for eksempel for seg at Chaetomorpha-alger kan brukes til rensing av forurensede kyststrekninger. Man har allerede gjort forsøk med dette, men det gjenstår en del arbeid før man kan ta metoden i bruk i større skala.