Viklesnøre

Det er veldig typisk for artene i slekten Chaetomorpha at de er konstruert som celletråder uten forgreining. Dette kommer også til uttrykk i det vitenskapelige slektsnavnet som egentlig betyr at disse grønnalgene ser ut som lange hår. Så langt vi vet i dag er det om lag fem Chaetomorpha-arter som forekommer langs norskekysten. Disse har litt ulik cellestruktur.

Viklesnøre har en svært vid utbredelse i verdenshavene. Arten ser ut til å finnes langs alle havkyster, unntatt i Antarktis. Hos oss finnes viklesnøre på Svalbard, og langs hele norskekysten fra Finnmark til Oslofjorden. Grønnalgen finnes i tidevannssonen hele året, men den er vanligst om sommeren. Ved lavvann kan man finne viklesnøre i tidevannsbassenger. Der forekommer algen ofte sammen med den forkalkede rødalgen krasing (Corallina officinalis), som den gjerne vikler seg rundt.

Chaetomorpha-arter er svært populære alger blant akvarister. Disse grønnalgene har en rik grønnfarge, de vokser godt under de fleste forhold og er også lette å formere. De samme egenskapene gjør det mulig for disse grønnalgene å etablere seg i nye habitater, dersom de ikke deponeres på riktig måte. Dette kan føre til at andre alger og sjødyr blir fortrengt. Skal man rydde i akvariet må disse makroalgene ødelegges ved koking, oppvarming i mikrobølgeovn, eller frysing i fryseboks før de kastes.

Chaetomorpha-artene har høy toleranse overfor miljøstress. For eksempel har de ulike fysiologiske og økologiske strategier for å tåle mye sol og mange timer med UV-stråling om sommeren. I Sør-Spania, som har den høyeste UV-strålingen i Europa, fører høy næringstilførsel til oppblomstring av Chaetomorpha.

Disse algenes evne til å ta opp næringsstoffer raskt, og til å binde tungmetaller, kan ha også en positiv miljøeffekt. Forskerne ser for eksempel for seg at Chaetomorpha-alger kan brukes til rensing av forurensede kyststrekninger. Man har allerede gjort forsøk med dette, men det gjenstår en del arbeid før man kan ta metoden i bruk i større skala.