Hopp til hovedinnholdet

Smalving

22-smalving-web

Foto: Ralf Rautenberger

Smalving (Membranoptera alata) er en liten rødalge som aldri blir høyere enn 20 cm. Makroalgen festes til underlaget med en liten hefteskive. Herfra vokser de lyserøde til mørkebrunrøde bladene ut. Alle bladene har en tydelig midtribbe med bladflater som ser ut som vinger på begge sider. «Vingene» kan være opptil 4-5 mm brede. Det er bladvingene som har gitt opphav til artens norske og vitenskapelige navn.

Hos eldre alger kan man med det blotte øye se svake, mikroskopiske sidenerver på bladvingene. Det er ikke kjent om disse har noen spesiell funksjon. Hos smalving kan bladvingene noen ganger mangle nær hefteskiven. Da oppfattes midtribben mer som en stilk.

Smalving er en flerårig rødalge. I den varme årstiden er midtribbene utstyrt med bladvinger, men disse degenererer i løpet av sensommeren og høsten. Dermed er det bare midtribben som overlever vinteren. I januar og februar dannes det små knallrøde fliker på aksene til den nakne midtribben. Dette er bladene til de nye algene. Som mange rødalger har imidlertid smalvingen en svært kompleks livssyklus. I løpet av vintermånedene utvikler de ulike reproduksjonsorganene seg langs algens midtribbe.

Smalving finnes kun i Nord-Atlanteren. Langs den amerikanske østkysten er arten utbredt fra New Hampshire (USA), via østkysten av Canada til den sørøstlige spissen av Grønland. Algen har imidlertid sitt hovedutbredelsesområde i Europa. Her kan man finne makroalgen fra Barentshavet i nord via Sør-Island, Irland og Storbritannia til Bretagne i Frankrike. Rødalgen forekommer også i den vestlige delen av Østersjøen. I Norge finnes smalvingen langs hele kysten fra Oslofjorden til Finnmark.

Arten lever i den nedre delen av tidevannssonen, og vokser ned til 15 m dyp. Makroalgen er festet til fjell, steiner og skjell, men kan også vokse på stilken til stortare (Laminaria hyperborea). Nederst i fjæresonen kan rødalgen også finnes under sagtang (Fucus serratus), dersom man løfter denne litt til siden.

Fordi arten vokser på større dyp, og som undervekst av andre makroalger, er smalvingen svært følsom for miljøstress som vanligvis forkommer i tidevannssonen. Vitenskapelige studier har vist at algeveksten kan bli svekket av sollyset om sommeren. I motsetning til mange andre rødalger langs kysten vår, har nemlig ikke smalvingen en mekanisme som kan beskytte mot farlig UV-lys.

Kunnskapen om smalving er fortsatt svært begrenset. Det er derfor usikkert om denne rødalgen kan få økonomisk betydning en gang i fremtiden.