Vorteflik

Det norske navnet henviser til de korte vortelignende utvekstene som finnes på de øvre, avflatede delene av bladene. Det er her sporene dannes for neste trinn i algens livssyklus. I Irland har vorteflik et helt annet navn. Der kalles algen «falsk irsk mose» for å skille den fra den lignende rødalgen «irsk mose» (Chondrus crispus) som kalles krusflik her i Norge. De to artene ligner på hverandre, men det er mulig å skille dem fra hverandre hvis du ser litt nøyere etter. I motsetning til krusflik, har vorteflik renneformede blad, og, som allerede nevnt, danner de vortelignende utvekster ved bladspissene.

Vorteflik har en meget vid utbredelse på begge sider av Atlanterhavet. Den vokser langs de isfrie kystene i Arktis (for eksempel på Svalbard) og forekommer sørover til de tropiske kystene i Vest-Afrika og rundt Kanariøyene. Man kan også finne vorteflik i Middelhavet.

I Norge finnes vorteflik i nedre del av tidevannssonen på utsatte, bølgeeksponerte steder langs kysten fra Arendal til Finnmark. Der vokser de i tette tuer på fjell. For å tåle de kraftige bølgebevegelsene i leveområdet, er vortefliken godt forankret på fjell ved hjelp av en liten, men kraftig hefteskive.

Vorteflik har en økonomisk betydning i noen land i Europa og Nord-Amerika. I Irland, Skottland og Canada høstes vorteflik sammen med krusflik på sensommeren. Hensikten er å produsere karbohydratet karragenan. Ved lavvann klippes stilkene og bladene av fra hefteskiven. I laboratoriet kokes alt i en alkalisk løsning i noen timer, urenheter skilles ut og deretter blir algen tørket. Når algen til slutt males opp, får man et fint hvitt pulver (karragenan) som brukes til ulike industrielle formål. Hvis pulveret kokes igjen i vann, får man en gel som kan brukes innen farmasøytisk-, kosmetikk- og næringsmiddelindustri.

Gelen kan brukes som emulgator, stabilisator, gelerings- og fortykningsmiddel i blant annet supper, iskrem, bodylotion og tannkrem. På listen over ingredienser betegnes karragenan med E-nummeret 407.

Geleringsegenskapene til karragenan kan også produsere en biologisk nedbrytbar og spiselig hinne. Denne kan være et alternativ til plast ved matkonservering. Tradisjonelt ble karragenan kokt med melk og sukker eller honning, og brukt som medisin mot luftveissykdommer. Nyere forskning viser at algen også har andre bruksområder. Karragenan har både antimikrobielle, antitumor-, antivirale og antioksidantegenskaper.

Selv om vorteflik er en liten, nesten uanselig rødalge, har den stor økonomisk betydning.