Vanlig fjærehinne

Når bladet dannes, vokser det i vifteform rundt festet. Det danner derfor bølgete og rynkete fliker over tid. Festet i midten av bladet ser ut som en navle. Dette utseendet beskrives i det vitenskapelige artsnavnet «umbilicalis» som betyr «med navle».

Vanlig fjærehinne har en interessant, men kompleks livssyklus. Algen er særbo, det vil si at hannlige og hunnlige kjønnsceller dannes på separate individer. Etter befruktning vokser de nye encellede algene opp til mikroskopiske celletråder (conchocelis) som fester seg på blåskjell eller tang. Der danner celletrådene sporer, som igjen blir til bladlignende alger.

Vanlig fjærehinne er utbredt i alle verdenshavene. Selv om rødalgen er vanligst i Nord-Atlanteren, finnes den også i Sør-Atlanteren, Middelhavet, Det indiske hav, Nord-Stillehavet, Det karibiske hav, samt langs kysten av subantarktiske øyer og Australia. I Europa er vanlig fjærehinne den vanligste arten i rødalgeslekten Porphyra.

Her i Norge finnes makroalgen spredt langs hele kysten, fra Oslofjorden til Finnmark. Den kan påtreffes nesten hele året. Vanlig fjærehinne vokser best på fjell og stein i tidevannssonen i utsatte kystområder, der den ofte danner tette bestander. I spesielt utsatte områder er algens blader mindre.

Fjærehinne er rik på protein, vitaminer, mineraler og omega-3 flerumettede fettsyrer. I Storbritannia og Irland spises rødalgen tradisjonelt sammen med andre Porphyra-arter, enten stekt, spist på toast eller som ingrediens i brød. I landbruket brukes fjærehinne dessuten som tilsetning i fôr.

Fjærehinne og andre beslektede Porphyra-arter ble dyrket i Kina og Japan lenge før moderne akvakultur ble etablert. Avlingene varierte imidlertid svært mye fra år til år fordi man ikke forsto algenes livssyklus. Dette endret seg da man i 1949 oppdaget at algene var avhengig av blåskjell for å fullføre sin livssyklus. Det mest kjente produktet er de tynne nori-flakene som benyttes når man skal pakke inn sushi. Disse kan kjøpes i vanlige dagligvarebutikker.

I Norge er det satt i gang prosjekter for å dyrke fjærehinne industrielt. I andre land i Europa og Nord-Amerika samles fjærehinne fortsatt for hånd. Innholdsstoffene er av interesse for kosmetikkindustrien. De brukes både som naturlig UV-beskyttelse i solkrem, mot aldring av huden og til hudpleie.