Sukkertare

Sukkertare har en vid utbredelse på den nordlige halvkule. Taren finnes langs kysten på begge sider av Atlanterhavet, men også i Arktis, Beringstredet og Stillehavet. I Europa er sukkertaren utbredt fra Portugal nordover til Svalbard og det russiske Arktis. Langs hele norskekysten kan vi finne sukkertare på litt bølgebeskyttede steder. Der vokser den på fjell i tidevanns- og sjøsonen ned til 30 m dyp. Sukkertaren er også den eneste taren som forekommer i bukter med sandbunn, fordi den også kan vokse på skjell og små steiner.

Sukkertaren har en relativt enkel struktur. Det lille festeorganet holder taren fast til substratet, og den korte, men tynne og bøyelige stilken sørger for at den ikke rives løs av bølgene.

På stilken sitter det et båndformet, gulbrunt blad. Det er bølget i kantene og kan bli 2-4 meter langt. I vekstsesongen om vinteren og våren, kan sukkertaren vokse mellom 1 og 5 cm om dagen under gunstige forhold. Om sommeren stanser veksten opp fordi det blir færre næringsstoffer tilgjengelig. Om høsten lagrer taren fotosynteseproduktet mannitol, for å bruke det til neste vekstperiode. I likhet med trær på land gir dette vekstmønsteret avrundede linjer eller «årringer» i stilken som kan brukes til å bestemme sukkertarens alder. Arten blir vanligvis 2-4 år.

Sukkertaren er en særlig viktig del av våre kystøkosystemer. Med sin store biomasse leverer taren energi til en rekke marine organismer. Sammen med fingertare kan sukkertaren danne store tareskoger i mange kystområder. Tareskogene er viktige leveområder for både fisk, krepsdyr og sjøpattedyr. Her finner de både fôr og ly. På sukkertarens overflate finnes det også bakterier, marine sopper og andre alger, som for eksempel kiselalger. Dette bidrar til tareskogenes store biologiske mangfold. Alt er imidlertid ikke idyll. Mange av tareskogene og deres beboere er truet. Økt vanntemperatur og innføring av næringsstoffer har ført til en betydelig nedgang i bestanden av sukkertare i Skagerrak og langs vestkysten av Norge.

Sukkertare kan også spille en viktig økonomisk rolle i Norge i framtiden. Vår lange kystlinje har et enormt potensial for dyrking av sukkertare. Kommersiell produksjon av sukkertare er helt i startfasen, men allerede brukes mesteparten av biomassen som produseres til matproduksjon. Sukkertaren inneholder store mengder av alginat, som brukes som tilsetningsstoff, fortykningsmiddel, stabilisator og geleringsmiddel. I tillegg inneholder taren en rekke mineraler, fiber og bioaktive stoffer med helsefremmende effekter. Ved kort koking før bruk kan man redusere det høye innholdet av jod. Mye tyder på at sukkertaren kan komme til å spille en viktig rolle i en bærekraftig utvikling av Norge og Europa.