Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg i 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra åtte forsøksår (2014-2022), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.
Forfattere
Till Seehusen Trond Henriksen Chloé Grieu Ingerd Skow Hofgaard Andrea Ficke Kirsten Tørresen Franziska Fischer Marianne Bechmann Alice Budai Daniel Rasse Robert BarneveldSammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Forfattere
Marianne Bechmann Lill-Iren Dreyer Kathinka Lang Marianne Stenrød Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Hanne Ugstad Hugh Riley Svein Selnes Therese Mæland Åge MolversmyrSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.
Forfattere
Ralf Rautenberger Alexandre Detain Kari Skjånes Peter Simon Claus Schulze Viswanath Kiron Daniela Morales SanchezSammendrag
Chlorella vulgaris is a freshwater microalga that synthesises large amounts of saturated lipids, which makes it suitable for production of bioenergy and biofuels. Since its cultivation usually requires freshwater, it competes with agriculture, economic development and ecological conservation for this limited natural resource. This study investigated the possibility of the partial replacement of freshwater by seawater (50 %) in the growth medium for a more sustainable biomass and lipid production. Chlorella vulgaris 211-11b was cultivated as shake-flask cultures in Bold's Basal Medium (BBM) formulated with 50 % freshwater and 50 % seawater under photoautotrophic, mixotrophic and heterotrophic conditions for eight days with glucose as organic carbon source in the latter two cases. The alga's best growth performance and highest lipid contents (49 % DW−1), dominated by palmitioleic and oleic acid, occurred under mixotrophic rather than photoautotrophic and heterotrophic conditions. This study demonstrates a more economic and ecologically sustainable biomass and lipid production of C. vulgaris by saving 50 % freshwater, which is available for other purposes.
Forfattere
Dario Isidro Ojeda Alayon Max John Robert L. Hammond Riitta Savolainen Kari Vepsäläinen Torstein KvammeSammendrag
The Formicoxenus genus-group comprises six genera within the tribe Crematogastrini. The group is well known for repeated evolution of social parasitism among closely related taxa and cold-adapted species with large distribution ranges in the Nearctic and Palearctic regions. Previous analyses based on nuclear markers (ultraconserved elements, UCEs) and mitochondrial genes suggest close relationship between Formicoxenus Mayr, 1855, Leptothorax Mayr, 1855 and Harpagoxenus Forel, 1893. However, scant sampling has limited phylogenetic assessment of these genera. Also, previous phylogeographic analyses of L. acervorum (Fabricius, 1793) have been limited to its West-Palearctic range of distribution, which has provided a narrow view on recolonization, population structure and existing refugia of the species. Here, we inferred the phylogenenetic history of genera within the Formicoxenus genus-group and reconstructed the phylogeography of L. acervorum with more extensive sampling. We employed three datasets, one data set consisting of whole mitochondrial genomes, and two data sets of sequences of the COI-5P (658 bp) with different number of specimens. The topologies of previous nuclear and our inferences based on mitochondrial genomes were overall congruent. Further, Formicoxenus may not be monophyletic. We found several monophyletic lineages that do not correspond to the current species described within Leptothorax, especially in the Nearctic region. We identified a monophyletic L. acervorum lineage that comprises both Nearctic and Palearctic locations. The most recent expansion within L. acervorum probably occurred within the last 0.5 Ma with isolated populations predating the Last Glacial Maximum (LGM), which are localized in at least two refugial areas (Pyrenean and Northern plateau) in the Iberian Peninsula. The patterns recovered suggest a shared glacial refugium in the Iberian Peninsula with cold-adapted trees that currently share high-altitude environments in this region.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag