Ivo Havranek
Forsker
Biografi
Mitt forskningsarbeid fokuserer på skjebne av organiske miljøgifter og plantevernmidler i miljøet. Min doktorgradsavhandling (Tekniske Universitet i Ostrava, Tsjekkia; 2017) handler om nedbrytning i jord samt opptak i planter og meitemark av noen utbredte miljøgifter fra avløpsslam. Gjennom postdoktorstilling har jeg jobbet videre med metodeutvikling for analyse av medisinrester, samt nye kontaminanter i ulike matriser som vann, avløp, sedimenter, fisk, osv. Jeg har vært involvert i flere internasjonale forskningsprosjekter og jobber for tiden med blant annet metodeutvikling for plantetoksiner, samt analyse av organiske miljøgifter ved bruk av høytoppløselig massespektrometri (Q-Exactive).
Sammendrag
‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg fra 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra ni forsøksår (2014-2023), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.
Sammendrag
Hovedmålet med arbeidet som presenteres her har vært å avklare sammenhenger mellom produksjonspraksis og funn av plantevernmidler i utvalgte matvarer som inngår i den pågående norske mattrygghetsovervåkingen, og vurdere hvordan disse resultatene kan utnyttes for en trygg økning i produksjonen og forbruket av norsk frukt og grønt. Mattryggheten på det norske markedet er generelt god, og dataanalysen som er utført viser at selv om norske produkter konsekvent har lavere påviste restkonsentrasjoner av plantevernmidler, vil ikke kjemisk mattrygghet alene være et argument for å øke konkurranseevnen til norskprodusert frukt og grønt. I workshops med grøntprodusenter og rådgivingstjenesten i landbruket ble det påpekt at etterspørselen i markedet styrer produksjonen og at det er behov for variasjon i produksjonsmetoder for både gulrot, potet, bringebær og jordbær. De observerte forskjellene i nivåer og hyppighet av påvisning av plantevernmidler er knyttet både til skadegjørertrykk og hvilke plantevernmidler som er godkjent for bruk, både når vi ser på norskproduserte og importerte produkter. Workshopdiskusjoner pekte videre på følgende faktorer for fremtidig konkurranseevne for innenlandske produkter av bær, frukt og grønnsaker: (i) Bedre informasjon til forbruker om forutsetningene bak overvåkingsdataene og om hvilken plantevernpraksis som er gjeldende i Norge i dag vil kunne være avgjørende for at kundene fortsatt skal foretrekke norske matvarer og ha tillit til norsk produksjon. (ii) Omsetningsleddet (og forbruker) har stor makt og det bør ses nærmere på hvordan vi sammen kan balansere kravene til mattrygghet og kvalitet i butikk, matsikkerhet og reduksjon i matsvinnet. (iii) Bærekraftsvurderinger ved offentlige innkjøp av mat kan være et viktig virkemiddel gitt at kriteriene er presise, og det finnes verktøy for å vurdere produksjon og omsetning. (iv) Når det gjelder godkjenning og tilgjengelighet av mer bærekraftige plantevernmidler så er det behov for målrettet forskning og tilrettelegging både i Europa generelt og i Norge spesielt. Hvordan og i hvilken grad europeisk regelverk vil endres for å møte målene om redusert bruk av kjemiske plantevernmidler samt resultatene fra løpende forskningsprosjekter for økt tilgjengelighet av alternativer til de tradisjonelle plantevernmidlene, blir viktig i denne sammenheng.
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Kathinka Lang Ivo Havranek Dominika Krzeminska Mona Pauer Attila NemesSammendrag
For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.
