Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
I norsk skog på mineraljord er det stort sett nitrogen (N) som gir positivt utslag på trærnes vekst. Men også andre næringsstoffer kan i visse tilfeller øke veksten, blant annet i bestand på høy bonitet. Treaske inneholder både fosfor og kalium i tillegg til andre næringsstoffer, og har en kalkvirkning. Asken kan derfor være en bærekraftig gjødselressurs. I 2012 ble det anlagt et forsøk i Hobøl, Viken, hvor en rik granskog ble gjødslet med N (15 kg per daa), treaske (300 kg per daa) og en kombinasjon. Vi studerte effektene på trær, vegetasjon og jordsmonn. Humuskjemien ble undersøkt før behandling og to år etter, og jordvannkjemien under vekstsesongen i samme periode. Trærnes tilvekst ble undersøkt etter fem og ti år, og effekter på vegetasjonen etter to og ni. Ren N-gjødsling ga en viss effekt på trærnes tilvekst. Etter ti år var det ikke lenger økt årringvekst etter N-gjødsling. Derimot var effekten av å tilføre aske sammen med N god. Effekten av ren aske var liten i starten, men stigende gjennom perioden. Resultatene bekrefter at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med N. To år etter gjødsling fant vi små effekter på mangfold av karplanter, men redusert mangfold av moser og lav. Antall og dekning av urter hadde økt i alle gjødslingsbehandlingene etter ni år, mens artsmangfold av bladmoser og levermoser var ytterligere redusert. Dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose økte i alle behandlinger, og antyder at andre faktorer enn gjødslingen også bidro. Det ble ikke funnet signifikante effekter av å tilføre aske eller aske + N på karbon- eller N-innholdet i humusen. Plantetilgjengelig konsentrasjon av flere andre stoffer som aluminium, kobolt, jern, nikkel, bly og sink gikk ned etter asketilførsel. Jordvannet viste kortvarige økninger av nitrat, ammonium og ulike grunnstoffer, samt lavere pH, etter tilførsel av N. Askegjødsling ga ikke effekter på jordvannkjemien.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Questions Observations in permanent forest vegetation plots in Norway and elsewhere indicate that complex changes have taken place over the period 1988–2020. These observations are summarised in the “climate-induced understorey change (CIUC)” hypothesis, i.e. that the understorey vegetation of old-growth boreal forests in Norway undergoes significant long-term changes and that these changes are consistent with the ongoing climate change as an important driver. Seven testable predictions were derived from the CIUC hypothesis. Location Norway. Methods Vegetation has been monitored in a total of 458 permanently marked plots, each 1 m2, in nine old-growth forest sites dominated by Picea abies at intervals of 5–8 years over the 32-year study period. For each of the 52 combinations of site and year, we obtained response variables for the abundance of single species, abundance and species density of taxonomic–ecological species groups and two size classes of cryptogams, and site species richness. All of these variables were subjected to linear regression modelling with site and year as predictors. Results Mean annual temperature, growing-season length and the number of days with precipitation were higher in the study period than in the preceding ca. 30-year period, resulting in increasingly favourable conditions for bryophyte growth. Site species richness decreased by 13% over the 32-year study period. On average, group abundance of vascular plants decreased by 24% (decrease in forbs: 38%). Patterns of group abundance change differed among cryptogam groups: although peat-moss abundance increased by 39%, the abundance of mosses, hepatics and lichens decreased by 13%, 49% and 67%, respectively. Group abundance of small cryptogams decreased by 61%, whereas a 13% increase was found for large cryptogams. Of 61 single species tested for abundance change, a significant decrease was found for 43 species, whereas a significant increase was found only for 6 species. Conclusions The major patterns of change in species richness, group species density and group abundance observed over the 32-year study period accord with most predictions from the CIUC hypothesis and are interpreted as direct and indirect responses to climate change, partly mediated through changes in the population dynamics of microtine rodents. The more favourable climate for bryophyte growth explains the observed increase for a few large bryophyte species, whereas the decrease observed for small mosses and hepatics is interpreted as an indirect amensalistic effect, brought about by shading and burial in mats of larger species and accelerated by reduced fine-scale disturbance by microtine rodents. Indirect effects of a thicker moss mat most likely drive the vascular plant decline although long-term effects of tree-stand dynamics and former logging cannot be completely ruled out. Our results suggest that the ongoing climate change has extensive, cascading effects on boreal forest ecosystems. The importance of long time-series of permanent vegetation plots for detecting and understanding the effects of climate change on boreal forests is emphasised.
Sammendrag
På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.
Forfattere
Katrin Zimmer Gro Hylen Christian Kuehne Kjersti Holt Hanssen Inger Sundheim Fløistad Aaron SmithSammendrag
«Bjørk i Norge» er sluttrapporten etter det treårige prosjekt «Flaskehalser og barrierer for økt bruk av bjørk» som er utført av en gruppe forskere ved NIBIO. Formålet med rapporten er å gi en oversikt over dagens bjørkeressurser, prognoser for volum og tilvekst samt dagens bruk av bjørk. Vi beskriver brukspotensiale, flaskehalser og barrierer for økt og kvalitetstilpasset bruk av bjørk og gjennomgår dagens kunnskap om foryngelse og skjøtsel av bjørk. I tillegg gir rapporten en oversikt over kvalitetsevalueringer av bjørk, samt en presentasjon av en studie om «forbedret kvalitetsevaluering av bjørkestokker». Vi påpeker fremtidige forskningsbehov og handlingsmuligheter for å få en bedre utnyttelse av avvirket virke, en mer kvalitetstilpasset bruk og en generell økt bruk av norsk bjørk.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). TBU klima skal ifølge mandatet gi råd om forbedringer i metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. I årsrapporten for 2021 har utvalget redegjort for hvilke metoder som er vurdert hittil og hvilke temaer som gjenstår. Et tema som foreløpig ikke har vært dekket av utvalget, er metoder som brukes til framskrivninger og til analyser av tiltak og virkemidler som påvirker utslipp og opptak av klimagasser fra skog, arealbruk og arealbruksendringer. Disse opptakene og utslippene rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet under arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF). Formålet med denne rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for utvalgets videre arbeid med vurdering av metodeapparatet som brukes til utslippsframskrivinger og analyser av tiltak og virkemidler rettet mot arealbrukssektoren, samt metode for å beregne klimaeffekt av poster på statsbudsjettet som påvirker arealbrukssektoren.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Rune Eriksen Jostein Gohli Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Holger Lange Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Jørn-Frode Nordbakken Sverre Solberg Halvor Solheim Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2021 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2021 og mulig overgang til to generasjoner; (v) Asiatisk askepraktbille – en dørstokkart? (vi) Overvåking av askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2021.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Information on tree height-growth dynamics is essential for optimizing forest management and wood procurement. Although methods to derive information on height-growth information from multi-temporal laser scanning data already exist, there is no method to derive such information from data acquired at a single point in time. Drone laser scanning data (unmanned aerial vehicles, UAV-LS) allows for the efficient collection of very dense point clouds, creating new opportunities to measure tree and branch architecture. In this study, we examine if it is possible to measure the vertical positions of branch whorls, which correspond to nodes, and thus can in turn be used to trace the height growth of individual trees. We propose a method to measure the vertical positions of whorls based on a single-acquisition of UAV-LS data coupled with deep-learning techniques. First, single-tree point clouds were converted into 2D image projections, and a YOLOv5 (you-only-look-once) convolutional neural network was trained to detect whorls based on a sample of manually annotated images. Second, the trained whorl detector was applied to a set of 39 trees that were destructively sampled after the UAV-LS data acquisition. The detected whorls were then used to estimate tree-, plot- and stand-level height-growth trajectories. The results indicated that 70 per cent (i.e. precision) of the measured whorls were correctly detected and that 63 per cent (i.e. recall) of the detected whorls were true whorls. These results translated into an overall root-mean-squared error and Bias of 8 and −5 cm for the estimated mean annual height increment. The method’s performance was consistent throughout the height of the trees and independent of tree size. As a use case, we demonstrate the possibility of developing a height-age curve, such as those that could be used for forecasting site productivity. Overall, this study provides proof of concept for new methods to analyse dense aerial point clouds based on image-based deep-learning techniques and demonstrates the potential for deriving useful analytics for forest management purposes at operationally-relevant spatial-scales.
Sammendrag
Denne rapporten gjør rede for metoder brukt for å fremstille temakart for framskrivninger av klima i Tønsberg og Drammen for perioden 2040-2070. Kartene skal gjøres tilgjengelige i kommunenes kartportaler. Temakartene går inn i en større leveranse av temakart over arealdekkets rolle i arbeidet med klimatilpasning, samt klimagassutslipp fra arealbruk og arealbruksendringer for Tønsberg og Drammen kommune. Oppdragene er finansiert med Klimasats-ordningen til Miljødirektoratet.