Ignacio Sevillano
Forsker
(+47) 920 62 589
ignacio.sevillano@nibio.no
Sted
Ås - Bygg H8
Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås
Biografi
- Rolle: min rolle fokuserer på å forutse skogens utvikling og tilhørende økosystemtjenester (karbonlagring, tømmerproduksjon osv.) under ulike forvaltningsalternativer og politiske scenarier.
- Ekspertiseområde: treslagenes ytelse som respons på miljøfaktorer og ulike forvaltningspraksiser; skogkultur; skogforvaltning basert på datavitenskap; trefysiologi og vekst.
- Forskningsinteresser: skogens økosystemtjenester; klimatilpasning; bærekraftig skogforvaltning.
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetSammendrag
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
Sammendrag
I Hurdalsplattformen skriver Regjeringen at de ønsker å: «Etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren». De ønsker å utvikle en plan som viser hvordan det kan skje «uten at det svekker naturens opptak og lagring av CO2, samt hvor bruken av knappe bioressurser skal prioriteres for å sikre effektive utslippskutt.». Samtidig viser Grønn bok publisert i oktober 2023 at Norge er helt avhengige av biodrivstoff for å nå klimamålene. Vi ser på mulighetsrommet for en slik satsning basert på norsk råstoff, rammer i norsk og europeisk lov og regelverk for en slik satsning, og basert på dette analyserer vi hvilken rolle norskprodusert biodrivstoff kan spille i oppnåelsen av norske klimamål i 2030 under EUs klimarammeverk.
Sammendrag
Intensification of forest management is seen as one important measure to increase carbon sequestration and contribute to balance CO2 emissions and mitigate climate change. Potential measures for forest management intensification include increasing the percentage of the area that is actively reforested after felling, planting at higher densities and with genetically improved material, nitrogen fertilization, and pre-commercial thinning. Here we assessed the mitigation potential of these practices in Norwegian forests from 2018 until the end of the 21st century. As a result, when these management practices were intensified, separately and simultaneously, carbon sequestration over the 80-year simulation period was larger than under current practices. Pre-commercial thinning gave the largest additional 80-year carbon dioxide removal increment and fertilization the smallest. The largest accumulated carbon dioxide removal potential occurred when intensifying all the proposed measures in one scenario and was estimated to be around 329.9 Tg CO2 by the end of the century, corresponding to offset more than six times Norway's total GHG emissions in 2022. If the intensification of these practices is considered separately, our results suggested that pre-commercial thinning and active reforestation after felling, in that order, should be prioritized as climate change mitigation measures, followed by genetic improvement, planting density and fertilization.
