Knut Øistad
Seniorrådgiver
Forfattere
Gunnhild Søgaard Gry Alfredsen Helmer Belbo Clara Antón Fernández Katharina Hobrak Christian Wilhelm Mohr Ignacio Sevillano Knut ØistadSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). TBU klima skal ifølge mandatet gi råd om forbedringer i metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. I årsrapporten for 2021 har utvalget redegjort for hvilke metoder som er vurdert hittil og hvilke temaer som gjenstår. Et tema som foreløpig ikke har vært dekket av utvalget, er metoder som brukes til framskrivninger og til analyser av tiltak og virkemidler som påvirker utslipp og opptak av klimagasser fra skog, arealbruk og arealbruksendringer. Disse opptakene og utslippene rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet under arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF). Formålet med denne rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for utvalgets videre arbeid med vurdering av metodeapparatet som brukes til utslippsframskrivinger og analyser av tiltak og virkemidler rettet mot arealbrukssektoren, samt metode for å beregne klimaeffekt av poster på statsbudsjettet som påvirker arealbrukssektoren.
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marta Vergarechea Rasmus Astrup Carolin Fischer Knut Øistad Clemens Blattert Markus Hartikainen Kyle Eyvindson Fulvio Di Fulvio Nicklas Forsell Daniel Burgas Astor Toraño-Caicoya Mikko Mönkkönen Clara Antón FernándezSammendrag
To mitigate climate change, several European countries have launched policies to promote the development of a renewable resource-based bioeconomy. These bioeconomy strategies plan to use renewable biological resources, which will increase timber and biomass demands and will potentially conflict with multiple other ecosystem services provided by forests. In addition, these forest ecosystem services (FES) are also influenced by other, different, policy strategies, causing a potential mismatch in proposed management solutions for achieving the different policy goals. We evaluated how Norwegian forests can meet the projected wood and biomass demands from the international market for achieving mitigation targets and at the same time meet nationally determined targets for other FES. Using data from the Norwegian national forest inventory (NFI) we simulated the development of Norwegian forests under different management regimes and defined different forest policy scenarios, according to the most relevant forest policies in Norway: national forest policy (NFS), biodiversity policy (BIOS), and bioeconomy policy (BIES). Finally, through multi-objective optimization, we identified the combination of management regimes matching best with each policy scenario. The results for all scenarios indicated that Norway will be able to satisfy wood demands of up to 17 million m3 in 2093. However, the policy objectives for FES under each scenario caused substantial differences in terms of the management regimes selected. We observed that BIES and NFS resulted in very similar forest management programs in Norway, with a dominance of extensive management regimes. In BIOS there was an increase of set aside areas and continuous cover forestry, which made it more compatible with biodiversity indicators. We also found multiple synergies and trade-offs between the FES, likely influenced by the definition of the policy targets at the national scale.
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
https://www.platonklima.no/landbruk/okte-klimaambisjoner-i-eu-hva-betyr-det-for-norsk-landbruk
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fay Madeleine Farstad Erlend Andre T. Hermansen Merethe Dotterud Leiren Jørgen Wettestad Lars Harald Gulbrandsen Gunnhild Søgaard Lasse Fridstrøm Marianne Knapskog Tanu Priya Uteng Knut ØistadSammendrag
Klimaregelverket er en sentral del av ‘Klar for 55’-pakken og EUs grønne giv (European Green Deal – EGD). I denne rapporten fokuserer vi på sentrale foreslåtte endringer av dette regelverket, og mulige implikasjoner for Norge. Forslagene for kvotesystemet og innsatsfordelingsforordningen utgjør ikke radikale endringer for Norge og har relativt bred støtte. Derimot er forslaget for arealbrukssektoren mer kontroversielt. Det vil være svært krevende for Norge å nå målene for innsatsfordelingsforordningen og arealbrukssektoren. Norge bør likevel være varsom med å legge opp til mye bruk av fleksible mekanismer. Det blir viktig å følge med på det store bildet, som samspillseffekter med andre deler av EGD, hestehandler mellom land, Brexit og internasjonal politikk. EGD og det omkringliggende politiske landskapet er komplekst og utfordrer eksisterende måter å jobbe på. Vi håper denne rapporten gir et tidlig kunnskapsbidrag til debatten om- og arbeidet med EGD.
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Högbom Dalia Abbas Kestutis Armolaitis Endijs Baders Martyn Futter Aris Jansons Kalev Jõgiste Andis Lazdins Diana Lukmine Mika Mustonen Knut Øistad Anneli Poska Pasi Rautio Johan Svensson Floor Vodde Iveta Varnagiryte-Kabasinskiene Jan Weslien Lars Wilhelmsson Daiga ZuteSammendrag
Forests are the dominant land cover in Nordic–Baltic countries, and forestry, the management of forests for improved ecosystem-service (ES) delivery, is an important contributor to sustainability. Forests and forestry support multiple United Nations Sustainability Goals (UN SDGs) and a number of EU policies, and can address conflicting environmental goals. Forests provide multiple ecosystem services and natural solutions, including wood and fibre production, food, clear and clean water and air, animal and plant habitats, soil formation, aesthetics, and cultural and social services. Carbon sequestered by growing trees is a key factor in the envisaged transition from a fossil-based to a biobased economy. Here, we highlight the possibilities of forest-based solutions to mitigate current and emerging societal challenges. We discuss forestry effects on forest ecosystems, focusing on the optimisation of ES delivery and the fulfilment of UN SDGs while counteracting unwanted effects. In particular, we highlight the trilemma of (i) increasing wood production to substitute raw fossil materials, (ii) increasing forest carbon storage capacity, and (iii) improving forest biodiversity and other ES delivery.
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hermine Mitter Anja-K. Techen Franz Sinabell Katharina Helming Erwin Schmid Benjamin Leon Bodirsky Ian Holman Kasper Kok Heikki Lehtonen Adrian Leip Chantal Le Mouel Erik Mathijs Bano Mehdi Klaus Mittenzwei Olivier Mora Knut Øistad Lillian Øygarden Jörg A. Priess Pytrik Reidsma Rüdiger Schaldach Martin SchönhartSammendrag
Scenarios describe plausible and internally consistent views of the future. They can be used by scientists, policymakers and entrepreneurs to explore the challenges of global environmental change given an appropriate level of spatial and sectoral detail and systematic development. We followed a nine-step protocol to extend and enrich a set of global scenarios – the Shared Socio-economic Pathways (SSPs) – providing regional and sectoral detail for European agriculture and food systems using a one-to-one nesting participatory approach. The resulting five Eur-Agri-SSPs are titled (1) Agriculture on sustainable paths, (2) Agriculture on established paths, (3) Agriculture on separated paths, (4) Agriculture on unequal paths, and (5) Agriculture on high-tech paths. They describe alternative plausible qualitative evolutions of multiple drivers of particular importance and high uncertainty for European agriculture and food systems. The added value of the protocol-based storyline development process lies in the conceptual and methodological transparency and rigor; the stakeholder driven selection of the storyline elements; and consistency checks within and between the storylines. Compared to the global SSPs, the five Eur-Agri-SSPs provide rich thematic and regional details and are thus a solid basis for integrated assessments of agriculture and food systems and their response to future socio-economic and environmental changes.
Forfattere
Henrik Heräjärvi Pia Katila Mikko Kurttila Markus Lier Antti Mutanen Knut Øistad Johanna Routa Pekka Saranpää Anne Tolvanen Jari ViitanenRedaktører
Camilla WidmarkSammendrag
The forests in Nordic countries have been a source of food, products and welfare for both local communities and for the nations as long as there has been any settlement. More recently, the way the forest supports the climate has become more pronounced. However, humans now face major challenges due to climate change as well as societal and environmental challenges. Fundamental changes are needed to ensure future prosperity in the face of growing resource depletion, climate changes and environmental degradation. What has become clear is that fossil dependence must be overcome and be replaced with bio-based materials and innovations to support the more efficient use of resources — thus, creating a more bioeconomy-based society. This report describes the role of the forest in bioeconomy transformation and green innovation in the northern part of Europe — Finland, Norway and Sweden — and highlights the challenges facing forests in this emerging bioeconomy. These countries are also part of the Barents area, thus the northern part of Finland, Norway, Sweden and Russia. In summary, the report discusses several common features and lessons learned from these countries: • Forests are crucial for the development of sustainable bioeconomy in the Nordic countries in substituting fossil fuel-based materials and energy. Forest biomass has a large potential for developing new bio-based products. • Bioeconomy and circular economy transformation depend on both technical and social innovations together with societies adapting to a bio-based sustainable future, which emphasises the ecologic, economic, and social functions of forests. In policymaking and forest management, synergies need to be realised and trade-offs evaluated and addressed in forest management in general. • Bioeconomy transformation is driven by the development of forest value chains and innovations based on forest biomass, in which research and development go hand in hand with investments and policy regulations. • Consumers are a main driver of bioeconomy transformation replacing the demand of fossil-based materials with bio-based. • Choices, both in policy and forest management, have to be made to support the continuous provision of all forest ecosystem services. • The contributions of forest to bioeconomy are regional, national, as well as cross-country (e.g. Baltic, Barents or Nordic), and international (e.g. EU) and the forest’s contribution to bioeconomy has to be considered in relation to properties of the forest, sustainability, innovations, knowledge development, green investment structures as well as national policies.
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vlada Vitunskienė Vilija Aleknevičienė Astrida Miceikienė Jonas Čaplikas Vaclovas Miškinis Irina Pilvere Daiva Makutėnienė Vida Dabkienė Vidas Lekavičius Knut Øistad Neringa Ramanauskė Virginija Kargytė Darius Jazepčikas Evaldas Serva Aurelija MarkelytėSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Markedet for sagflis og kutterflis i Norge er interessant av flere grunner: - disse biproduktene betyr mye som råstoff - de er ikke underlagt sentrale prisforhandlinger slik tilfellet er for celluloseflis, massevirke og skurtømmer - det fins lite dokumentert informasjon om dette markedet. Hovedhensikten med denne rapporten er å få økt kunnskap om hvordan markedet fungerer og hvilke priser som oppnås. Basert på data fra et tilfeldig utvalg av trelastbruk, som dekket ca 60% av totalomsetningen i 1982 og 1983 av sagflis og kutterflis til industriformål, fikk vi bekreftet at større bruk oppnådde høyere pris for disse flistypene enn mindre bruk. Derimot er det ikke støtte i dataene for at prisen til selger varierte med transportavstand. Dette betyr at kjøper betalte mer for flisa levert egen tomt dess lenger flisa ble transportert. Dette kan være et uttrykk for monopolbeskyttelse i kjøpers nærområde. Materialet viser at det foregikk lite krysstransport og at kjøperne lå spredt, med unntak av det sentrale Østlandet. De fleste kjøperne hadde derfor en viss monopolstilling innenfor sitt nærområde og oppnådde lite ved å øke prisen der, mens for lav pris i grenseområdet til andre flisavtagere kunne medføre tap av leveranser. I praksis betyr dette at kjøperne praktiserte prisdiskriminering og konkurrerte bare i grenseområdet mellom bedrifters innkjøpsområder. Smitteeffekten fra tømmermarkedet kan være en annen årsak. Samme pris levert bilveg har lenge vært et innarbeidet prinsipp ved omsetning av tømmer. Det er ikke utenkelig at dette kan ha påvirket omsetningen også i et uregulert marked som flismarkedet. Variasjonen i markedspris var stor. Dette gjalt både for pris levert kjøper og fob. selger, og det gjalt innenfor samtlige størrelsesgrupper av sagbruk. Denne variasjonen kan skyldes at informasjonen i markedet er dårlig, og at det derfor er mye opp til de enkelte trelastbruk hvilken pris som oppnås. Økt informasjon kan derfor være et middel til å skape et marked der betingelsene blir mer like for alle.
