NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble påvist lave konsentrasjoner av glykol i to ukeblandprøver fra Rovebekken i 2021, hhv. 0,9 og 1,1 mg PG/l. For de 35 andre ukeblandprøvene ble det ikke påvist glykol. Det ble ikke påvist formiat i noen prøver fra Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2021 ble det registrert en høy tetthet av årsyngel (163 fisk/100 m2) på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2021 tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og få påvisninger av glykol. Resultatene viser at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort rede for hvordan en kan etablere jordbruksareal ved Riisplass (Riis gård) ved mottak av jordsmasser fra utbyggingsprosjekter. Området som tiltaket er planlagt gjennomført på er historisk sett åpent område med beitemark rundt husmannsplasser. Etter at husdyrholdet er avviklet ved gården, har store deler av området blitt tilplantet av gran, som nå utgjør svært tette granbestand. Ved det planlagte tiltaket vil området igjen fremstå som et jordbrukslandskap der gamle eiketrær vil bli langt mer fremtredende i landskapet enn i dag. Metodikken for sjiktvis oppbygging av jordsmonn uten komprimering med tunge anleggsmaskiner forventes å gi produktivt fulldyrket jordbruksareal med god arrondering. Ut overdet planlagte tiltaket er det identifisert muligheter for naturrestaurering utenfor tiltaksområdet som gjenskaper biologisk mangfold i og rundt en dam, som nå er gjenfylt og tilplantet med gran.
Sammendrag
Midt-Troms Grønt A/S dyrker økologiske jordbær i tunell ved Rossfjordstraumen i Finnsnes kommune og opplever i enkelte år store skader på avling, planter og infrastruktur fra vånd. I prosjektet har en sett på tiltak for å motvirke slike skader. Tiltakene som er vurdert er inngjerding, skjøtsel av nærområder og bruk av lydsignal. Stor nedgang i våndbestanden i området i forsøksåret innebar få skader og lite press fra vånd mot jordbærfeltet, slik at det ikke var mulig å påvise noen effekt av tiltakene.
Sammendrag
I denne rapporten har vi beskrevet eksisterende modeller for nasjonale beregninger av jordbrukets tilførsler av nitrogen og fosfor til små jordbruksbekker. Det er også beskrevet hvordan jordtap, tap av organisk materiale og fraksjoner av nitrogen og fosfor kan inkluderes i en nasjonal modell. Det er videre beskrevet hvordan disse modellene kan oppdateres og videreutvikles for å gi et best mulig grunnlag for å representere effekt av driftsendringer i jordbruket og jordbrukets gjennomføring av vannmiljøtiltak. Det er dessuten inkludert en beskrivelse av tilgangen til nasjonale inputdata og behovet for utvidelse og forbedring av slike databaser.
Sammendrag
Dette er en oppstartrapport for NIBIOs bidrag i prosjektet “E2SOILAGRI”. Rapporten sammenfatter informasjon om det latviske jordinformasjonssystemet som framkom gjennom intervjuer med part-nere og interessenter i prosjektet. Arbeidet er definert som underaktivitet 4.1 i Terms of Reference for NIBIOs rolle i prosjektet.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2020 var det med totalt 924 bruk, der 187 var frå Vestlandet; 126 frå Vestland fylke og 61 frå Møre og Romsdal. Det er ein liten auke i jordbruksinntekta for bruka på Vestlandet, det er også ein auke på landsbasis frå 2019 til 2020. Jordbruksinntekta er målt som vederlag til arbeid og eigenkapital. Det er stor variasjon mellom ulike produksjonar. Driftsformene mjølk, storfeslakt og gris hadde ein auke i jordbruksinntekta samanlikna med 2019, medan sauebruka og dei som driv med frukt og bær hadde nedgang. Det er framleis best økonomi i frukt- og bærproduksjonen i 2020, trass nedgang frå året før.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2020, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2011 til 2020. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 147 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2020. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i jordbruket i Trøndelag var i gjennomsnitt 244 300 kr i 2020. Det er en nedgang på 46 000 kr fra året før, og det nest svakeste resultatet på 6 år. På landsbasis var tilsvarende arbeidsfortjeneste 286 800 kr i 2020, noe som er en oppgang på 24 400 kr fra året før. Spriket i resultat mellom Trøndelag og landet som helhet skyldes i hovedsak korn- og grovfôravlinger og høyere faste kostnader i Trøndelag. Produksjonsinntektene i Trøndelag var i gjennomsnitt 2 307 400 kr i 2020, noe som er en oppgang på 1,2 prosent fra året før. Kostnadene var i gjennomsnitt 1 912 700 kr, noe som er en økning på 5,3 prosent fra året før. Driftsoverskuddet i jordbruket endte med det på 394 700 kr, noe som er en nedgang på 47 000 kr fra året før. I 2020 ble det for første gang blant brukene i skogbruksgranskingene registrert et driftsunderskudd. Underskuddet ble på minus 166 kr per m3 virke omsatt, og hovedårsaken til underskuddet var lav avvirkning.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 111 driftsregnskap for 2020 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 7 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 339 300. Men for sauekjøttproduksjon ble inntektene redusert.
Sammendrag
I rapporten blir det gjort ei vurdering av om det er mogleg med årleg oppdatering av aktivitetsdata for spreiing og lagring av husdyrgjødsel. Det faglege grunnlaget for den nasjonale faktoren for FracLEACH og utsleppsfaktorane for ammoniakktap ved spreiing av husdyrgjødsel er også vurdert. Utvida samandrag på side 6-7.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Veilederen er skrevet for reinbeitedistriktenes som hjelp i deres arbeid med å sikre reindriftsnæringas interesser i arealplaner. Det stilles strenge krav til hvordan reindriftsnæringa skal ivaretas i offentlig planlegging. Kommunal og regional arealplanlegging er regulert av plan- og bygningsloven. Den beskriver både innholdet i arealplaner og krav til planprosesser. Opplegg for medvirkning, høring og konsultasjoner skal sikre reindriftsnæringas deltagelse i planprosesser. I tillegg har statsforvalteren som reindriftsmyndighet og Sametinget sentrale roller. Planmyndighetene er ansvarlig for å organisere planprosessene på en forsvarlig måte. Det er svært viktig for reindriftsnæringa at de deltar aktivt i planprosesser. Planmyndighetene er avhengig av nøyaktig informasjon om næringas arealbruk for å kunne ta hensyn til dette i planene. De viktigste informasjonskildene er distriktsplaner, reindriftas arealbrukskart og tradisjonell kunnskap. Offentlig regulering av arealbruk skjer også gjennom annet lovverk enn plan- og bygningsloven. De viktigste er konsesjoner for energiproduksjon og mineralutvinning. Verneplaner og tilrettelegging for ulike typer ferdsel kan også påvirke reindrifta. Slike saker følger i stor grad plan- og bygningslovens krav om hensyn til reindrift og involvering fra reindriftsnæringa. Ved arealplaner og andre større arealtiltak skal konsekvensene for reindrift utredes. Det er krav om aktiv medvirkning fra reindriftsnæringa og at utreder har tilgang til reindriftsfaglig kompetanse.