Sammendrag

Formålet med prosjektet har vært å synliggjøre grovfôrkostnaden og faktorer som påvirker denne i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark), for å styrke kunnskapsgrunnlaget i næring og forvaltning. Grovfôrkostnaden er en sentral kostnadsdriver i jordbruket og har stor betydning for økonomien i grovfôrbasert husdyrproduksjon. Analysen viser at grovfôrkostnaden i stor grad drives av faste kostnader som maskiner, vedlikehold og arbeidsinnsats. Leasingkostnader fremstår også som en viktig kostnadsdriver. Brutto sjølkost for grovfôr ligger gjennomgående over kraftfôrprisen, mens netto sjølkost, når verdien av sideprodukter og tilskudd relatert til arealbruk og/eller dyrking inkluderes, ligger på eller noe under kraftfôrpris. Dette viser at tilskuddsordninger har betydning for den økonomiske bærekraften i produksjonen. Resultatene viser betydelig variasjon mellom bruk, særlig knyttet til investeringsnivå og driftsfase. Høyt avlingsnivå og god utnyttelse av maskinkapasitet er derfor viktige faktorer for å holde kostnaden per fôrenhet nede.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) gjennomført en utredning som undersøker lønnsomheten i ulike økologiske jordbruksproduksjoner. Fokuset har vært på primærproduksjon og det er gjennomført en analyse av lønnsomhet i ulike økologiske produksjoner basert driftsgranskinger i jord- og skogbruk. Vi har undersøkt suksessfaktorer for god lønnsomhet, blant annet gjennom intervjuer med produsenter og andre relevante aktører. De produsentene som oppnår best lønnsomhet kjennetegnes av høy agronomisk kompetanse, god tilgang på husdyrgjødsel og vekstskifteareal, diversifiserte produksjoner, og solide rutiner for arbeidsflyt. Mange har også funnet løsninger i direkte omsetning, merkevarebygging og samarbeid—særlig i områder som allerede fungerer som produksjonsklynger.

Sammendrag

Arealtilskudd beregnes ut fra geografisk sone og vekstgruppe. I dette oppdraget er bakgrunn for geografisk arealsoneinndeling i kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand undersøkt, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra offentlige dokumenter og litteratur (kap. 1). Kommunene Bjerkeim, Gjesdal og Strand har siden 1994 vært plassert i sone 3, sammen med jordbruksforetak i kommuner på Østlandet. I kapittel to er areal- og produksjonsgrunnlaget, utvikling i tal kyr og sau (2019-24) og utvikling i tilskuddssatser (2017-24) undersøkt. Utgangspunktet for gjennomgangen er kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand (heretter; region BGS), men gjennomgangen synliggjør samtidig utviklingen for øvrige jordbruksforetak i sone 3 (heretter; region 3) og sone 5B (heretter; region 5B) . I region BGS dominerer grovfôrproduksjon, noe som også er tilfellet i region 5B. I region 3 er kornproduksjon dominerende, men slik produksjon er tilnærmet fraværende i region BGS og 5B. Dette har nødvendigvis økonomiske konsekvenser for foretakene i region BGS. For å synliggjøre hvor krevende jordbruksarealet er å drive, er det utarbeidet indikatorer på driftsvansker for region BGS, 3 og 5B i kapittel tre. Driftsvanskeindikatorene vurderer størrelse, helling, og form på jordstykkene. For fulldyrka og overlatedyrka jord ligger region BGS mellom region 5B og 3 når det gjelder størrelse og helling. Når driftsvansken vurderes etter jordstykkets form, kommer region BGS bedre ut enn øvrige regioner. Formen på innmarksbeitene viser størst driftsvanske i region BGS. Dette er relevant i og med at 56 % av innmarksbeitene i denne regionen er godkjent spredeareal for husdyrgjødsel.