Randi Bolli
Senioringeniør
Biografi
Jeg jobber hovedsaklig med den årlige rapporteringen i forvaltningsprosjektet "Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler". Dette innebærer norsk årsrapport og rapportering til EFSA (European Food Safety Authority) av alle resultater i overvåkingsprogrammet i henhold til EFSAs rapporteringskriterier. I tillegg jobber jeg med nedbrytning og sorpsjon av plantevernmidler i jord, kjemisk analyse av plantevernmidler og risikomodellering ift eksponering av plantevernmidler til miljøet. Jeg har en Bachelor grad innen biologiske prosesser og teknikker fra Høgskolen i Nord-Trøndelag og har jobbet i NIBIO siden 1996.
Sammendrag
Plantevernmidler brukes i planteproduksjon for å redusere skade forårsaket av sopp, skadedyr og ugras. Det er streng kontroll med salg og bruk av plantevernmidler. Kontrollen skal forhindre at plantevernmidler gjør skade på mennesker, dyreliv og miljø. Det er en godkjenningsordning for import og bruk av slike midler og denne forvaltes av Mattilsynet. I tillegg utfører Mattilsynet i samarbeid med NIBIO en årlig overvåking av rester av plantevernmidler i mat.
Sammendrag
I 2016 ble det analysert 1326 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer i overvåkingsprogrammet «Rester av plantevernmidler i næringsmidler» som NIBIO utfører på oppdrag av og i samarbeid med Mattilsynet. Prøveuttaket omfattet 111 ulike vareslag fra 57 forskjellige land. Av de 1326 prøvene var 68 % importerte og 32 % norskproduserte næringsmidler. Resultatene viser at innholdet av rester av plantevernmidler i næringsmidler på det norske markedet er lavt. I mer enn 96 % av prøvene som ble tatt ut i 2016, er innholdet godt under de fastsatte grenseverdiene.
Sammendrag
I 2017 ble det analysert 1283 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer i overvåkingsprogrammet «Rester av plantevernmidler i næringsmidler» som NIBIO utfører på oppdrag av og i samarbeid med Mattilsynet. Prøveuttaket omfattet 101 ulike vareslag fra 60 forskjellige land. Av de 1283 prøvene var 66 % importerte og 34 % norskproduserte næringsmidler. Resultatene viser at innholdet av rester av plantevernmidler i næringsmidler på det norske markedet er lavt. I mer enn 98 % av prøvene som ble tatt ut i 2017, er innholdet innenfor de fastsatte grenseverdiene.
Sammendrag
Målet med prosjektet har vært å utarbeide et verktøy som indikerer risikoen for utlekking av plantevernmidler til grunnvann og drensvann i potet, vårkorn, høstkorn, oljevekster, gulrot, jordbær og epler under ulike jord- og klimaforhold i Norge. I tilfeller der det finnes ulike alternative midler, kan det mest miljøvennlige alternativet velges. Prosjektet er rettet mot Handlingsplanens mål om bærekraftig bruk av plantevernmidler og å redusere risikoen for negative effekter på helse og miljø og utlysningens faglige prioriteringer om kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og da spesielt transport i jord. Målgruppa for prosjektet vil i første rekke være næringsutøvere og rådgivere, men resultatene kan også benyttes av forvaltningen. Modellen MACRO-DB er benyttet til å estimere risikoen for utlekking til drensvann/grunnvann under norske forhold for alle plantevernmidler godkjent i de sju kulturene. Resultatene viser blant annet at områder med mye nedbør gir signifikant høyere risiko for utlekking enn tørrere områder og at ugrasmidler er den gruppen av midler som gir høyest risiko. Videre viser enkelte jordtyper høyere risiko for utlekking enn andre, men dette kan avhenge av klima og type midler. Om jordtypen er drenert eller ikke, kan også ha betydning. Videre er det utviklet tabeller som angir risiko for utlekking av ulike plantevernmidler ved forskjellig klima og jordsmonn dekkende for fire av de største landbruksregionene i Norge. Tabellene skal tilgjengeliggjøres for næringsutøvere og veiledere i hele landet og oppdateres årlig. Resultatene gir brukere av plantevernmidler et verktøy de kan bruke
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Kathinka Lang Ivo Havranek Dominika Krzeminska Mona Pauer Attila NemesSammendrag
For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.