Tørkebønner – fra traust til trendy

Når vi spiser norske bønner, er det som oftest grønne brekk- eller aspargesbønner. Men bønner av denne typen kan også dyrkes til modning, og kalles da tørkebønner.

Stor økning i import av bønner

Ifølge SSB økte importen av tørkede hagebønner med over 200 prosent fra 2012 til 2021. I perioden 2019-2021 lå gjennomsnittet på 250 tonn per år. Det produseres tilnærmet ingen tørkebønner i Norge i dag.

Et nytt utredningsprosjekt skal undersøke hvordan eldre plantegenetisk mangfold kan bidra til økt matsikkerhet og beredskap i Norge, økt forbruk av norsk grønt, og lønnsomhet for produsenter. Tørkebønner brukes som eksempel i prosjektet.

– Det finnes et ganske bredt utvalg gamle stedstilpassede sorter for denne proteinveksten i Norden, sier Ingunn Vågen, forsker i NIBIO.

Stabil og robust avling

I 2023 ble ti sorter bønner sådd i forsøksfelt på NIBIO Landvik i Grimstad, og Solhatt økologisk hagebruk i Stange på østsiden av Mjøsa. For å få erfaring med dyrking i litt større skala er det også sådd nesten 1 daa med to gamle landsorter fra Sverige og Norge på Norges Vel sin gård på Hellerud.

Solhatt har allerede dyrket tørkebønner i flere år forut for prosjektperioden.

– Generelt er det mer krevende å dyrke belgvekster enn korn i Norge, og de gir større sesongvariasjoner i avling. Men i våre forsøk på Stange har tørkebønner gitt en ganske stabil avling de siste fire årene. Sommeren 2023 var spesielt utfordrende med mye nedbør, men også da ble det en brukbar avling av god kvalitet, sier Jasper Kroon i Solhatt økologisk hagebruk.

Han sier at tørkebønner også viser seg å være lite utsatt for soppsykdommer og skadedyr som skader frøene. 

– Noen av de gamle landsortene gjorde det best på Stange i fjor. Det illustrerer så fint hvordan eldre plantegenetisk materiale kan bidra til større mangfold utenfor områdene med de beste dyrkingsbetingelsene, sier Anne Strøm Prestvik, seniorrådgiver i Norges Vel, og prosjektleder for utredningsprosjektet.

Relevant kultur med tanke på klimaendringer og beredskap

–Vi ser for oss at flere områder i Norge vil få en varm og lang nok sesong til at tørkebønner er relevante flere steder. Samtidig er avlingsstabilitet en faktor. Resultatene fra fjoråret viser at plantene tåler mer ekstremvær, sier Vågen.

Hun fremhever at det også er en interessant plantekultur med tanke på beredskap, fordi bønnene kan lagres over lengre tid, og trenger kun å kokes før spising.

– Tørkebønner har hittil fått lite oppmerksomhet i forsknings- og dyrkingsmiljøene. Vi mener de framover kan få en betydelig rolle i produksjonen av belgvekster til humant konsum i Norge, avslutter Kroon.