Alternative salgskanaler for økologisk frukt og grønt

Bilde1_Katinka Kilian. Eier av Ulvik andelslandbruk. Foto_Anna Birgitte Milford

Katinka Kilian eier Ulvik andelslandbruk, sammen med ektemannen Grzegorz Kramar. Hos dem står det pedagogiske og sosiale aspektet ved økologisk grønnsaksdyrking og småskalaproduksjon sentralt. Foto: Anna Birgitte Milford.

Det meste av økologisk frukt og grønt selges gjennom de store butikkjedene. Men mange produsenter selger også gjennom såkalte alternative salgskanaler. Det kan være andelslandbruk, Bondens marked, spesialbutikker og restauranter. Her er fokus på miljø, helse og variasjon. Men noen utfordringer setter kjepper i hjulene for videre utvikling.

Norske forbrukere har etter hvert fått et bevisst forhold til hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert. Vi er villige til å betale litt mer for det lille ekstra, og de fleste av oss har råd til det. Denne kvalitetsbevisste holdningen drar småprodusenter, nisjeprodusenter og lokalprodusenter god nytte av. 

– Økt betalingsvilje blant forbrukerne kan komme av at de har større tillit til og et ønske om å støtte små lokalprodusenter som gjerne selger en historie sammen med produktet, forteller samfunnsforsker Anna Birgitte Milford, ved NIBIO.

Milford har i mer enn ti år forsket på bærekraftige matvalg, spesielt økologisk frukt- og grønnsaksproduksjon. I en ny rapport har hun presentert fordeler og ulemper ved salg av økologiske frukt- og grønnsaksprodusenter gjennom alternative salgskanaler.

Bilde2_Fransk woof'er ved Ulvik andelslandbruk. Foto_Anna Birgitte Milford.jpg
I et andelslandbruk fordeles produksjonen på andelshaverne. Én andel er ment å dekke grønnsaksforbruket til en voksen person gjennom sesongen. Foto: Anna Birgitte Milford.

Sjarmerende uperfekt

Når vi som forbrukere står ovenfor kasser med lokalproduserte grønnsaker på Bondens marked, er vi brått mindre opptatt av malen for størrelse, form og farge. Da har krokete gulrøtter en sjarm.

– Produsentene som selger gjennom alternative salgskanaler opplever rett og slett mindre svinn, sier Milford.

Hun forteller at de alternative salgskanalene gir en kortere verdikjede med færre tidkrevende og fordyrende mellomledd. Og kortere leveringstid betyr at varene er ferskere når de når forbrukeren. 

Bondens marked_Eplemost_Lars Sandved Dalen.jpg
Eplemost til salgs på Bondens marked i Bergen. Foto: Lars Sandved Dalen.

Muliggjør større variasjon

Produsenter som leverer varer til de store butikkjedene, må ofte ha en viss størrelse på produksjonen for å få innpass. De alternative salgskanalene har ikke slike krav.

– Det gir muligheter for produsenter som ikke ønsker eller har mulighet til å produsere i stort volum. Det gir også mulighet for de som vil drive med andre ting enn bare frukt og grønnsaker, som for eksempel husdyr, sier Milford.

Det er heller ikke uvanlig at småprodusentene eksperimenterer med sorter og produserer flere typer frukt og grønt.

– De har gjerne en blanding av frukt, bær og grønnsaker i produksjon samtidig. Det betyr at alternative salgskanaler åpner for andre måter å drive på.

Gulrøtter i ulik farge_Anette Tjomsland.jpg
Gulrøtter i ulik farge. Foto: Anette Tjomsland.

Rom for kreativitet

Produsentene får muligheten til å være kreative med valg av sorter, og er mindre drevet av etterspørsel og leveringskrav. Resultatet er at vi som forbrukere kan la oss friste av frukt og grønt dyrket med kjærlighet.

Milford tror manges motivasjon for å dyrke økologisk kommer fra et ønske om å dyrke mer bærekraftig.

– Det skal være mindre forurensning, bedre helseeffekt og bedre kvalitet på varene. Mange opplever at de alternative salgskanalene har mer fokus på verdier som helse og miljø, og mindre på lave priser, forteller Milford.

De alternative salgskanalene gir også rom for videreforedling av råvarene til for eksempel saft og syltetøy. Slike muligheter begrenser seg i større grad for produsenter som selger gjennom butikkjedene, som etterspør stort volum av spesifikke produkter. 

 

Mindre stabilitet

På den andre siden medfører salg gjennom alternative salgskanaler en større risiko for produsentene.

– Det er vanskelig for de som produserer over et visst volum å få solgt alle varene gjennom disse alternative kanalene, forteller Milford. Omsetningen er rett og slett ikke stor nok. I de alternative salgskanalene kan det også være mer krevende å få langsiktige avtaler for kommende sesong, enn hos butikkjedene.

Alternative salgskanaler er derfor bedre tilpasset de som dyrker mindre volum og ikke satser alt på ett kort.

– Når vi også vet at småprodusentene i større grad har annet inntektsgivende arbeid ved siden av, skjønner vi at de setter mindre på spill når de tar sjanser.

2019-10-03 18.47.26.jpg
Skauen gård i Onsøy er en allsidig drevet familiegård. I nesten 30 år har folk fra hele Fredrikstad-distriktet, ferierende og fastboende, kommet for å plukke ferske grønnsaker. ​​​​– REKO-ringen er et fint supplement, forteller eier Asbjørn Ruud. Her kan vi bl.a. tilby grønnsaker vi ikke har så mye av og produkter som ikke egner seg til selvplukk. Fra venstre: Ingunn Skauen Ruud, Kristoffer Hodnebrog, Ellen Skauen Ruud og Asbjørn Ruud. Foto: Morten Günther.

Utfordringene som setter kjepper i hjulene

Produsentene er villige til å ta risiko, men det er særlig innen to felt de ser flaskehalser som hindrer framdrift. Det ene er informasjon og det andre er transport. I dag ligger ansvaret i stor grad på den enkelte produsent.

– Når man produserer små volum blir transport kostbart, særlig når kundene er et stykke unna. I følge undersøkelsen vår, kan mange småprodusenter tenke seg å samarbeide med andre om levering av varer for å redusere transportkostnader.

En del av utfordringen er at det er en begrenset informasjonsflyt mellom mulige produsenter, forhandlere og forbrukere i markedet.

– Produsentene har ofte mer enn nok bare med å produsere det de selger. Derfor kan det være viktig med støtte fra organisasjoner og myndigheter til markedsføring. For eksempel kunne man vurdere å lage en nettportal med informasjon om tilbydere og forbrukere i markedet, mener Milford.

Milford mener alle tiltak som gjør det lettere for aktørene å finne hverandre, vil kunne hjelpe. Såkalte REKO-ringer er i sterk vekst over hele landet. Her annonserer lokalmatprodusenter varene sine i en gruppe på Facebook, og har utlevering til kundene til fastsatt tid og sted.

KONTAKTPERSON
2019-10-03 18.37.09.jpg
REKO-ringen Fredrikstad har vareutlevering på en parkeringsplass sentralt i Plankebyen. Her kan kundene hente landbruksprodukter de har bestilt via Facebook. Foto: Morten Günther.
mg201910_DSC_7748.jpg
Janne Hauslo i «Vakteltøsene» har nærmere 60 vaktler hjemme på Kråkerøy. Herfra selger hun vaktelegg både til private kunder og lokale restauranter. – REKO-ringen er en viktig salgskanal for små produsenter som meg, forteller Hauslo. Her kan vi komme i kontakt med nye kunder som ikke kjenner oss fra før. Foto: Morten Günther.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.