Eldrid Lein Molteberg
Forsker
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Målet med prosjektet har vært å legge til rette for økt verdiskaping, bedre jordkvalitet og reduserte klimautslipp i potetproduksjonen gjennom økt kunnskap om bruk av biokull. I prosjektet er effekten av biokull undersøkt over tre år i ett smårutefelt og to storskalafelt. Biokull ble tilført ved oppstart og det ble brukt et vekstskifte med poteter og korn. Prosjektet har undersøkt effekten på avling og kvalitet i vekstene, samt ulike jordkvalitetsparametere. Resultatene viser en tendens til økt potetavling og kvalitet i enkeltforsøk, mens det var vanskelig å påvise forskjeller mellom ulike ledd i andre forsøk. Det ble heller ikke funnet betydelige endringer i jordegenskaper, verken i jordkjemi, jordbiologi eller aggregatstabilitet. Resultatene tyder på at det ikke var særlig vekstbegrensende faktorer der feltene ble plassert, ettersom biokull er vist å virke best ved vann- eller næringsmangel, lavt innhold av organisk materiale eller lav pH. Mengdene biokull var også relativt lav (400 kg/daa) i de fleste forsøkene. I smårutefeltet ga heller ikke 2t/daa, samlagring med bløtgjødsel eller spesialkull med leirmineraler sikre effekter i forsøkene. Selv om det ikke var sikre effekter i disse forsøkene, kan biokull i jord være et godt tiltak for å lagre karbon. Under noen forhold og i enkelte år kan det også bidra til bedre vannlagringskapasitet og/eller utnyttelse av gjødsel.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen presenterer en sammenligning av potetavling og jord- og potetkvalitet fra dyrkingssystemforsøkene på Apelsvoll, der det i 31 år har vært sammenlignbare dyrkingssystemer med potet i omløpet
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Bakepotet 2025: : Effektiv og lønnsom norsk produksjon av bakepoteter
Divisjon for matproduksjon og samfunn
TEKNOPOTET - Ny teknologi for økt presisjon i produksjon og lagring av små matpoteter
Forbruket av matpoteter er i senere tid dreid mot en økt andel små matpoteter, såkalt delikatessepoteter. Hovedmålet for prosjektet er å utvikle ny kunnskap, teknologi og verktøy for økt presisjon i dyrking og lagring av slike småpoteter. Formålet er at markedet for småpoteter i størst mulig grad skal kunne dekkes av norske småpoteter med rett kvalitet. For at produksjonen skal være lønnsom må antall knoller per plante økes, knollene må ha rett størrelse og være mest mulig jevnstore, og lagringsstrategiene må tilpasses poteter som er små og pakkes tettere i kassene.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
TEKNOPOTET – New technology for increased precision in production and storage of small-sized potatoes
The aim of project is to combine new tehnologies and knowledge about physiological status of potatoes to increase the precision of growing and storing of small-sized potatoes.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: New solutions for potato canopy desiccation, control of weeds and runners in field strawberries & weed control in apple orchards
Efficient measures for weed control and similar challenges are vital to avoid crop loss in agriculture. National supply of food, feed and other agricultural products depends on each farmer’s success managing their fields and orchards. The recent loss of the herbicide diquat, and the potential ban on glyphosate, - both important tools for farmers -, raise a demand for new measures for vegetation control. Efficient alternatives to herbicides are also important tools in Integrated Pest Management (IPM). Norwegian growers need to document compliance to IPM since 2015 to ensure minimum hazards to health and environment from pesticide use.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.