Robert Nybråten
Ingeniør
Populærvitenskapelig – Potetsorter til chips
Per Jarle Møllerhagen, Kristian Sæther, Robert Nybråten
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Potetsorter til chips
Per Jarle Møllerhagen, Kristian Sæther, Robert Nybråten
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Potetsorter til chips
Per Jarle Møllerhagen, Mads Rødningsby, Robert Nybråten
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein Molteberg Vinh Hong Le Mads Rødningsby Robert Nybråten Per Jarle MølllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dette forsøket undersøkes kvaliteten av poteter med ulik modningsgrad etter lagring på kommersielle lagre med forskjellige ventilasjonssystemer. I lagringssesongen 2010/2011 klarte potetene seg bedre på lager jo mer modne de var ved høsting. Det var også forskjell i potetenes kvalitet etter 4 måneders lagring mellom de to undersøkte ventilasjonssystemene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning" er det gjennomført tre dyrkingssesonger. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter. Hovedfokus er på modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte, men det inkluderes også andre kvalitetsegenskaper som har betydning for ferskkonsum og fritering. I artikkelen presenteres noen modningsrelaterte egenskaper fra tre års feltforsøk med ulik vekstavslutning, kombinert med sorter eller lysgroing.
Sammendrag
I det fireårige prosjektet ”Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning” er det nå gjennomført tre dyrkingssesonger. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter. Hovedfokus er på modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte, men det inkluderes også andre kvalitetsegenskaper som har betydning for ferskkonsum og fritering. I dette innlegget presenteres noen modningsrelaterte egenskaper fra tre års feltforsøk med ulik vekstavslutning, kombinert med sorter eller lysgroing.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Oversikt over verdiprøvingsresultater i potet 2005. Resultater fra respektive regioner er vist i tabeller. Tester fra lagringsforsøk og resistenstester samt brukskvalitetstester er tatt med. Sortene presenteres verbalt etter tidlighet med de tidlige sortene først. Til slutt er det et eget kapittel ang sortsprøvinga i N-Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det presenteres her resultater fra andre sesong i det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering". Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og med bidrag og støtte fra hele potetnæringen. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter, spesielt modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte. Her fokuseres det på årets resultater fra vekstavslutningens betydning for størrelsesfordeling, tørrstoff og flasseegenskaper. Forskjellene i avmodning, målt som friskt ris, tørrstoffinnhold og flassing, er relativt store mellom felt og mellom sorter. Vekstavslutning ser ut til å ha større betydning på avmodning enn det lysgroing har. Nedsviing 14 dager før høsting ga normalt en noe bedre skallfasthet enn høsting på "grønt" ris, men forskjellene var ikke store i disse forsøkene. Bruk av Torquemeter ser ut til å være en lovende og relativt objektiv og reproduserbar metode for å måle skallfasthet.
Sammendrag
Nitrogengjødslingsstyrken sin påvirkning på avling og kvalitet hos mandelpotet
Sammendrag
Potetsorter som nylig er blitt godkjent testes ut ved 7, 11 og 15kg niitrogen pr daa. Det registreres hvordan dette påvirker kvalitet og avling hos sortene
Sammendrag
Resultatene viser at startgjødsling med OptiStart har gitt avlingsøkning på opp mot 11% i middel for de tre foregående årene. Effekten av startgjødsling til potet har vært størst på moldfattig sand og siltjord, og i vekstsesonger med kjølige og tørre forhold fra spiring og utover til knolldanning, slik som i 2001. Effekten av startgjødsling økte med økende mengde OptiStart opp til 3 kg P/daa. Resultatene tyder på at mye av den positive effekten også kan oppnås med kalkamonsalpeter som startgjødsel. Startgjødsling med OptiStart har ofte gitt økt antall knoller per plante, og i 2001 ble det også høyere tørrstoffinnhold. Stargjødsel er spesielt aktuelt for sorter som ansetter få knoller.
Sammendrag
Resultatene etter tre års forsøk med ulike varianter av Hydro Agri-gjødsel viser at både to gangers delgjødsling og en gangs readgjødsling med kalksalpeter ved slutthypping kan være gunstig i forhold til avling, knollstørrelse og avmodning (tørrstoffinnhold og flassing). Effekten av radgjødsling er ikke stor nok til å veie opp for så mye som 1/3 -del av delgjødslingsmengden. En gangs breispredd delgjødsling er oftest på høyde med vårgjødsling, men kan gi noe forsinket avmodning. Delgjødsling, og særlig radgjødslet eller delgjødslet ved siste hypping, kan være gunstig i forhold til rust og sentralnekroser, selv om effekten bare ble oppnådd i noen av feltene. I middel for 11 felt var utslagene av de ulike delgjødslingsstrategiene relativt små, men med store variasjoner. Bruk av delgjødsling bør vurderes i forhold til faktorer som jord og klimatiske betingelser, nitrogennivå og vanning, men virkningen er ikke alltid lett å forutsi.
Sammendrag
Nylig godkjente sorter ble gjødslet med ulik styrke. Påvirkning på avling og kvalitet ble målt
Sammendrag
Nitrogen i mengdene 9, 12, 15 kg/daa ble gitt til chipssorten Bruse
Sammendrag
Potetsorter er sammenlignet under økologisk dtyrking
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over sammenligningen av flytende gjødsel fra Flex Internasjonal og fast mineralgjødsel fra Hydro Agri i 8 felt i 2000 og 4 felt i 2001.
Sammendrag
Resultater fra offisiell sortsprøving i potet 2001
Sammendrag
Startgjødsling med Optistart kan gi positive resultater. Størst effekt forventes i vekstsesonger med kalde, fuktig forhold fra spiring og utover forsommeren.
Sammendrag
Ut fra to års forsøk viser det seg vanskelig å gi konkrete råd om valg av gjødslingsstrategi. Resultatene viser likevel at to gangers delgjødsling ser ut til å gi noe bedre avling enn en gangs delgjødsling.
Sammendrag
Resultatene og utslagene for de ulike gjødslings strategiene er i år veldig beskjedne. Vi har fått et fleksibelt gjødselsortiment til potet. Praktiske hensyn når det gjelder teknisk utstyr og praktisk gjennomføring vil være med å bestemme valg av gjødslingsstrategi for potetdyrkeren.
Sammendrag
Det er ikke statistisk sikre utslag på avlinga ved å øke N-mengden. Heller ikke i samspillet mellom økende N-mengde of ulik tid for vekstavslutning er det noen sikre utslag. Tidligste vekstavslutning gir redusert aavling og senket tørrstoffinnhold.
Sammendrag
Fem potetsorter ble testet i en forsøksserie i økologisk potetproduksjon. Tørråteangrepene på riset var betydelige, mens knollangrepene var små. Oleva ga høyest utbytte, men det forutsetter høsting før tørråteangrepene blir for saterke om høsten.
Sammendrag
Det gis her en oversikt over resultatene fra sortsprøvinga i potet 2000.
Sammendrag
Ulike setteavstander og ulike settepotetstørelser ble prøvd i chipssorten Bruse. Mest effekt på den salgbare avlinga var det å øke setteavstanden opp mot 40cm, mens salgbar avling ble mindre påvirket av om det ble benyttet små (40 grams) eller middels(60 g) settepoteter
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for matproduksjon og samfunn
ANTIGRO – Nye strategier for spirefri langtidslagring av friteringspoteter
Potetindustribedriftene Findus Norge, Maarud, Hoff og Orkla/Kims har i dag tilnærmet helårsproduksjon av friterte potetprodukter (chips/pommes frites) med basis i norske poteter. Friteringspoteter kan av kvalitetshensyn (farge, akrylamid) ikke lagres kaldt. Ved helårs produksjon, både i Norge og andre land, er det derfor helt nødvendig å bruke midler som hindrer potetene i å spire på lager på etterjulsvinteren.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.