Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for matproduksjon og samfunn

HAKKET BEDRE ØKO: Enklere dyrking med jorddekke i økologiske radvekster, for effektiv produksjon og økt motivasjon

INAKTIV SIST OPPDATERT: 03.10.2024
Slutt: des 2023
Start: feb 2021

I Hakket bedre-prosjektet vil vi bidra til økt produksjon av økologiske grønnsaker i Norge ved å undersøke hvordan plantehakk kan brukes som jorddekke og bidra til å redusere ugras, øke næringstilførselen og bærekraften i produksjonen.

Status Pågående
Start- og sluttdato 01.02.2021 - 31.12.2023
Prosjektleder Mette Thomsen
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Frukt og grønt
Samarbeidspartnere NLR Innlandet og NORSØK
Finansieringskilde Landbruksdirektoratet, utviklingsmidler for økologisk landbruk

Innen både økologisk og konvensjonell produksjon er det stor interesse for jordhelse og bærekraft. Etterspørslene etter økologiske grønnsaker øker og det er ønskelig at mer av denne produksjonen kan foregå i Norge.

I økologisk produksjon, innenfor områder som er definert som sårbare ut fra nitratdirektivet (Glommavassdraget, Lågen, Vorma, Haldensvassdraget og vannveier med avrenning til indre og østre del av Oslofjorden, se Lovdata, Nitratdirektivet) kan det ikke tilføres mer enn 17 kg nitrogen per dekar fra husdyrgjødsel, som et gjennomsnitt for hele arealet. Mange økologiske dyrkere befinner seg i dette området. Samtidig har ikke alle produsenter tilgang på husdyrgjødsel, og handelsgjødsel basert på husdyrgjødsel er kostbart. Derfor kan tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer være en utfordring.

Videre øker ofte ugrastrykket i økologisk produksjon og kan medføre betydelige kostnader til luking eller tap av utbytte. Et eller to år med eng i vekstskiftet er vanlig, både for å redusere sykdommer, tilføre næring samt bedre jordhelse og ugrashåndtering, men hva skal enga brukes til? Jorddekke med plantehakk kan bidra med både konkurranse mot ugras, tilførsel av næring samt å opprettholde eller øke jordas innhold av organisk materiale og bedre jordstrukturen. Jorddekket i seg selv, og bedre jordstruktur vil bidra til at dyrkingssystemet kan tåle større nedbørsmengder uten erosjonsskader og tap av næringsstoffer.

For å mobilisere, rekruttere og beholde produsenter av økologiske grønnsaker er det viktig at produsentene har tilgang til gode og praktiske metoder for næringstilførsel og ugrasregulering. HAKKET BEDRE ØKO-prosjektet vil bidra til større produksjon av økologiske grønnsaker i Norge ved å bruke mer plantehakk som jorddekke i radkulturer. Dette kan øke avlingsnivået, redusere behovet for ugrasregulering, og øke tilførselen av næringsstoff. Til sammen kan dette gi økt produksjon og bærekraft i økologisk grønnsaksproduksjon i Norge, og bidra til at flere produsenter dyrker økologiske grønnsaker.

Prosjektet gjennomføres ved feltforsøk på NIBIO Apelsvoll (Toten), NIBIO Landvik (Grimstad), NORSØK Tingvoll, og i regi av NLR Innlandet i 2021 og 2022, og det er anlagt et demonstrasjonsfelt i en markedshage. I forsøkene tester vi ulike typer plantehakk, ulik intensitet i pålegging av plantehakk, og virkingen av å dekke plantehakket med karbonrikt materiale som halm og treflis. Et slikt toppdekke kan kanskje bedre nitrogenutnyttelsen og redusere tap av nitrogen.

Publikasjoner i prosjektet

Til dokument

Sammendrag

Jorddekke med plantehakk (PH) kan redusere ugras, tilføre næringsstoffer og redusere vannforbruket. Forsøkene her er gjort på NIBIO Apelsvoll og Landvik, på Tingvoll, og i NLR Innlandet i løk og purre med friskt gras avklipp eller rundballer. Videre er det testet toppdekke med karbonrikt materiale, halm eller flis, for om mulig å minske utvasking av nitrogen. PH hadde en positiv effekt på avling i purre, på Apelsvoll og Landvik. Det var ingen forskjell i løkavling på Apelsvoll, men på Landvik lavere avling ved bruk av bare PH i løk i kl. 65-85mm. PH ga generelt en sikker reduksjon i ugras og tiden brukt til luking. Feltet på Tingvoll lå på ompløyd eng med purre i 2021; i 2022 løk på samme feltet. Det var en tendens til økt avling i purre ved bruk av PH. Det var ikke noen forskjell mellom tre ulike materialer brukt til toppdekke. Ugrastrykket ble sterkt redusert etter et år med bruk av PH, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer. I produsentforsøket i løk ble ugraset redusert, men mindre effekt på flerårige arter. Avlingen i løk ble redusert ved tre ganger pålegg av PH, muligvis pga bladskade. Mekanisk utlegging av halm med trommel for utlegging av halm i jordbær er testet og vi fant ingen sikker forskjeller i avling. Det var en tendens til økt avling og økt N innhold i korn dyrket etter bruk av PH i feltet på Apelsvoll. I disse feltene ble det tilført to til fire ganger så mye N som i kontroll med gjødsling. Det var en tendens til høyere N-gjenvinning i purre når PH var dekket med halm. Lagringskvaliteten i løken var generelt like god etter behandling med PH som i vanlige gjødslet behandling. Jordhelsen ble bedret med PH. Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med PH og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.