Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Årolilja Svedal JørgensrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Understanding the quality of new raw material sources will be of great importance to ensure the development of a circular bioeconomy. Building up quality understanding of wood waste is an important step in this development. In this paper we probe two main questions, one substantial and one theoretical: What different understandings of wood waste quality exist and what significance do they have for the recycling and re-use of this waste fraction? And, what is the evolution of knowledge and sustainable practices of wood waste qualities a case of? The analysis is based on diverse perspectives and forms of methods and empirical material. Studies of policy documents, regulations, standards, etc. have been reviewed to uncover what kind of measures and concepts that have been important for governing and regulating wood waste handling. Interviews concerning wood and wood waste qualities have been conducted with key informants and people visiting recycling and waste management stations in Oslo and Akershus in Norway. By studying quality conceptions through the social birth, production, life, end-of-life and re-birth of wood products, we analyse socio-cultural conditions for sustainability. Furthermore we show how the evolution of knowledge and sustainable practices of wood waste qualities, in the meeting with standards and regulations, is a case of adaptation work in the evolution of Norwegian bioeconomy.
Forfattere
Atle Wehn HegnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mathias BjuganSammendrag
Hensikten med en ny undersøkelse om arbeidsforbruket i reindriftsnæringen i Norge var å få oppdaterte tall på arbeidsforbruket for driftsåret 2020/2021 (1. april 2020 til 31. mars 2021) og å lage en regresjonsmodell som kan predikerer arbeidsforbruket i reindriftsnæringen i kommende år basert på gitte variabler. Forrige gang tilsvarende undersøkelse ble gjennomført var for driftsåret 2011/2012. For å innhente data om arbeidsforbruket ble det laget en spørreundersøkelse som ble sendt via e-post til alle siidaandelsinnehavere i Norge med registrert e-postadresse. Spørreundersøkelsen ble sendt første gang 8. juli 2021 og undersøkelsen ble avsluttet 1. oktober 2021. Det kom inn 81 fullførte besvarelser, hvorav 51 besvarelser ble brukt som datagrunnlag i resultatene. Resten av besvarelsene var uegnede av ulike grunner. De benyttede besvarelsene utgjør 10 prosent av populasjonen, som er alle siidaandelsinnehaverne i Norge. Dataene ble analysert i Microsoft Excel, og det ble laget en regresjonsmodell for arbeidsforbruket i reindriftsnæringen. Modellen estimerer arbeidsforbruket i reindriftsnæringen i Norge til 936 årsverk for driftsåret 2020/2021, sett bort i fra arbeidsforbruket i tamreinlag. Regresjonsmodellen gir et varierende gjennomsnittlig arbeidsforbruk per andel i de ulike reinebeitområdene. Høyest gjennomsnittlig arbeidsforbruk er det i Polmak/Varanger med 2,31 årsverk per andel og lavest gjennomsnittlige arbeidsforbruk er det i Karasjok Vest med 1,28 årsverk per andel. Sammenlignet med driftsåret 2011/2012 har arbeidsforbruket i reindriftsnæringen økt med 19 årsverk, som gir en økning på 0,09 årsverk per siidaandel. Regresjonsmodellen er basert på hvilket reinbeiteområde siidaandelen tilhører, kjønn og alder på innehaver, om andelen ledes sammen med ektefelle/samboer og antall reineiere i siidaandelen. Modellens r-kvadrert er 0,19, og det er kun konstanten og variabelen Polmak/Varanger som er statistisk signifikant. Kvinners andel av arbeidsforbruket er estimert til 28,1 prosent, med antagelsen om at den kvinnelige andelen av arbeidsforbruket hos innehaver og ektefelle/samboer også gjelder for øvrige personer som har arbeidet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag