Ane-Sofie Bednarczyk Hansen
Overingeniør
Forfattere
Paul Eric Aspholm David Kniha Hans Geir Eiken Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløistad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Simo Maduna Cornelya Klutsch Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen David Kniha Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
kommune (Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2023. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet i Karasjok var likt som de fire siste årene. Gjennom de 16 rutene ble det samlet inn 109 hårprøver (i tillegg til 14 ekstra hårprøver som ble samlet inn utenfor disse rutene), og 88 av disse prøvene (81 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 10 ulike bjørner (2 hannbjørner og 8 hunnbjørner), og av disse var 2 bjørner (1 hannbjørn og 1 hunnbjørn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 11 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for de 2 nye bjørnene. Resultatene for årets hårfelleprosjekt viser at det ble påvist færre bjørner (10 ind./0,25 bjørn/10km2) enn i samme område og tidsrom i 2022 (12 ind.), men flere enn i 2019, 2020 og 2021 (hhv. 9, 8 og 6 ind.). Det ble påvist færre bjørner i første halvdel (juni-juli) enn i andre halvdel (juli-august) av prosjektet (hhv. 6 og 10 bjørner). Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Sammendrag
Aim Effective management of non-indigenous species requires knowledge of their dispersal factors and founder events. We aim to identify the main environmental drivers favouring dispersal events along the invasion gradient and to characterize the spatial patterns of genetic diversity in feral populations of the non-native pink salmon within its epicentre of invasion in Norway. Location Mainland Norway and North Atlantic Basin. Methods We first conducted SDM using four modelling techniques with varying levels of complexity, which encompassed both regression-based and tree-based machine-learning algorithms, using climatic data from the present to 2050. Then, we used the triple-enzyme restriction-site associated DNA sequencing (3RADseq) approach to genotype over 30,000 high-quality single-nucleotide polymorphisms to elucidate the patterns of genetic diversity and gene flow within the pink salmon putative invasion hotspot. Results We discovered temperature- and precipitation-related variables drove pink salmon distributional shifts across its non-native ranges and that climate-induced favourable areas will remain stable for the next 30 years. In addition, all SDMs identified north-eastern Norway as the epicentre of the pink salmon invasion, and genomic data revealed that there was minimal variation in genetic diversity across the sampled populations at a genome-wide level in this region. While utilizing a specific group of ‘diagnostic’ SNPs, we observed a significant degree of genetic differentiation, ranging from moderate to substantial, and detected four hierarchical genetic clusters concordant with geography. Main Conclusions Our findings suggest that fluctuations in climate extreme events associated with ongoing climate change will likely maintain environmental favourability for the pink salmon outside its ‘native’/introduced ranges. Locally invaded rivers are themselves potential source populations of invaders in the ongoing secondary spread of pink salmon in Northern Norway. Our study shows that SDMs and genomic data can reveal species distribution determinants and provide indicators to aid in post-control measures and potentially inferences about their success.