Lars Johan Rustad
Seniorrådgiver
(+47) 911 27 954
lars-johan.rustad@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
Den nye velferdsforskriften for klauvdyrene inneholder endringsforslag som vil kunne medføre store investerings- og driftskostnader for produsentene. Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få størst kostnader i nominelle kroner, men mindre beløp kan bli relativt mer utfordrende i småfefjøs også. Kravene og de mulige tilpasningene er av varierende omfang, og enkelte vil ha større økonomiske og praktiske konsekvenser enn andre. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk. Der det kreves bygningsmessige tilpasninger, vil dette ha større kostnader og være avhengig av det tilgjengelige arealet på hvert enkelt bruk. Det er stor usikkerhet knyttet til de aggregerte økonomiske konsekvensene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Louise Ormstrup Vestergård Mari Wøien Meijer Mads Svennerud Lars Johan Rustad Tróndur Gilli Leivsson Elin Cedergren Ágúst Bogason Karen Refsgaard Astrid FroebrichSammendrag
Formålet med dette projekt har været at øge indsigten i, hvorvidt og hvordan en højere grad af selvforsyning med fødevarer kan bidrage til mere bæredygtige og resiliente fødevaresystemer i de fem nordiske øsamfund Bornholm, Færøerne, Grønland, Island og Åland. Til dette formål har vi udregnet selvforsyningsgrad og dækningsgrad med fødevarer for hvert af de fem samfund baseret på tilgængelige data, kortlagt arbejdet med selvforsyning og lokale fødevaresystemer, samt beskrevet udfordringerne og mulighederne som lokale aktører fremhæver ved at øge selvforsyningsgraden. En række gode eksempler fra de forskellige øsamfund er indsamlet og beskrevet til inspiration. De anvendte metoder er indsamling af data over produktion, forbrug, eksport og import af fødevarer. Interviews og fokusgrupper med lokale aktører i de fem øsamfund og skrivebordsanalyse af fødevare- og landbrugsstrategier, politiske dokumenter og rapporter om de lokale fødevaresystemer. Projektet er udført i samarbejde mellem Nordregio, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Búnaðarstovan (Landbrugsstyrelsen på Færøerne) i perioden juni 2021 til februar 2022. Stor variation i forudsætningerne for fødevareproduktion i de nordiske øsamfund De fem nordiske øsamfund, Bornholm, Færøerne, Grønland, Island og Åland, har forskellige forudsætninger for fødevareproduktion og betingelser for de lokale fødevaresystemer. Det handler blandt andet om de klimatiske forudsætninger, tilgangen til egnede landbrugsarealer og marine områder, forskellige fødevaretraditioner og kultur både i tilknytning til produktion, processering, distribution og konsum, og transportmuligheder. Bornholm er beriget af en god jordbund, der giver gode vilkår for landbrug, mens udviklingen i Østersøen har forringet mulighederne for fiskeriet. Ligeledes er der på Åland gode vilkår for landbrug, mens Færøerne, Island og Grønland har et koldere, arktisk klima med en kort vækstsæson og sparsom adgang til ideel landbrugsjord. Derimod tilbyder havet en overvældende mængde af ressourcer. Udvikling af innovative produktionsformer som eksempelvis grøntsagsdyrkning i drivhuse i Island, som udnytter varmen fra undergrunden og vedvarende energikilder, er et eksempel på, hvordan de naturgivne forhold kan vendes til fordele i fødevareproduktionen. Fælles for de fem øsamfund er, at de hver især har en stor eksport af fødevarer, hvilket har en signifikant betydning for de lokale økonomier. Turisme udgør en stor og stadig voksende sektor i øsamfundene, hvor lokale fødevarer, gastronomi og oplevelsesøkonomi i stigende grad indgår i turistaktiviteter. Omfanget af privat dyrkning af fødevarer, opdræt eller fangst varierer imellem de fem samfund, hvor særligt mængden af fødevarer, som ikke indgår i det officielle marked, er stor på Færøerne og i Grønland og bygger på lokale fødevaretraditioner. Selvforsyningsgrad og dækningsgrad Selvforsyningsgrad og dækningsgrad af fødevarer er udregnet for hvert øsamfund baseret på de allerede indsamlede datasæt, det har været muligt at fremskaffe. Forskellen på selvforsyningsgrad og dækningsgrad er, om man tager hensyn til de fødevarer, som bliver eksporteret. Selvforsyningsgraden angiver, hvor stor en andel af maden, man konsumerer i et land som er produceret i landet. Dækningsgraden angiver, hvor stor en andel af maden, man kunne konsumere i et land, hvis man ikke havde eksporteret fødevarerne. Eftersom det ikke har været muligt at få tilgang til alle nødvendige data for at udregne selvforsyningsgrad og dækningsgrad, grundet at disse ikke er systematisk indsamlet eller forekommer på nødvendigt detaljeniveau, er der i udregningerne gjort en række antagelser og skøn. Specielt mangler der ofte data for importerede og eksporterede mængder fra Bornholm, Færøerne, Grønland og Åland. Grønland har en relativt groft inddelt udenrigshandelsstatistik, statistikken fra ............
Forfattere
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har evaluert reintallsreduksjonsprosessen (2011-2021) i Finnmark, med fastsetting av øvre reintall i bruksreglene og forholdsmessig (prosentvis lik) reduksjon for siidaer som ikke klarte å gjennomføre reduksjonsplanen. Formålet med reintallstilpasningen om å oppnå et bærekraftig reintall som også sikrer beitegrunnlaget for framtidige generasjoner i reindriftsnæringen, er i hovedsak oppnådd. Prosessen har samtidig medført konflikter med osisjonering, «kvoteordning», uenigheter innad i reindriftsnæringen om beitegrenser og reintall, redusert tillit til forvaltningen og svekket selvstyre.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å beregne investeringsbehovet i melkeproduksjonen som følger av næringens omlegging fra båsfjøs til løsdrift. I 2019 var 60 prosent av besetningene fremdeles i båsfjøs og 37 prosent av melka ble produsert i båsfjøs. I overkant av 4 500 produsenter med båsfjøs vil ha krav om å legge om driften til løsdrift innen 2034. Norsk Landbruksrådgiving har på oppdrag for denne rapporten utarbeidet investeringskalkyler for løsdriftsfjøs til ulike besetningsstørrelser. Kalkylene viser at kostnaden for nye løsdriftsfjøs med 50 prosent påsett varierer fra kr 202 000 per kuplass til kr 386 000 per kuplass avhengig størrelsen på besetningen. Faktorer som størrelsen på besetningen, muligheter for ombygging/påbygging til eksisterende driftsbygning og grad av påsett av ungdyr vil påvirke kostnadene i stor grad. For bygninger med 35 prosent påsett er det lavere kostnader per kuplass. Det totale investeringsbehovet er beregnet til å være mellom 18 og 22,8 milliarder kroner.
Rapport – Utredning av avlingssviktordningen
Lars Johan Rustad, Anne Kjersti Bakken, Roar Lågbu, ...
Sammendrag
Denne rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget ved fastsetting av tilskudd ved avlingssvikt i eng. Registrerte engavlinger har vært stabile etter 2014, med unntak for tørkeåret 2018. Kommuneinndelingen er endret i deler av landet, og det er laget tilråding for avlingsklasser for de nye kommunene. Å bruke gjeldende soner for AK-tilskudd som grunnlag for normavlinger frarådes fordi variasjonen innen hver sone er for stor. Med AK-soner som enhet ville det for eksempel ikke ha blitt differensiert mellom normalavlinger i kystkommunene i Vestland, fjellbygdene i Innlandet og store deler av Agder. En vurdering av forsøk med økologisk grovfôrproduksjon på Apelsvoll og Kvithamar tilsier at avlingsnivået da blir ca. 75 prosent av konvensjonell avling. Normavlinger for innmarksbeite har vi lite grunnlag til å foreslå fordi kvaliteten og avlingsnivået på innmarksbeitene varierer mye innenfor relativt små geografiske områder. Til slutt er det gitt en orientering om at de nye egnethetskartene for gras i framtiden kan bli et verktøy for å bestemme normalavling i gras for jordsmonnskartlagte områder.
Sammendrag
Rapporten inneholder oppdaterte beregninger (høsten 2018) av- og forslag til standardiserte erstatningssatser som kan nyttes overfor produsenter som har større husdyrproduksjon enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr. I denne korrigerte utgaven er en inkonsistens i beregningene av faste kostnader for eggproduksjonen rettet opp (august 2020) og faste kostnader for smågrisproduksjonen (2. juni 2021). Datagrunnlaget for beregningene er det samme som høsten 2018.
Sammendrag
Klassifiseringssystemet EUROP ble innført for slakterein i 2015. Dette skulle stimulere reineierne til å levere slaktedyr med god kjøttfylde og med økt inntjening av den enkelte rein. Effektene av kalveslaktetilskuddet er vurdert, hvordan klassifiseringssystemet for kalv har fungert, og om kalveslaktetilskuddet bør knyttes til klassifiseringssystemet. Konklusjoner er: • Kalveslaktetilskuddet har fungert hensiktsmessig, men behovet er i dag endret • Tilskudd kan knyttes til kvalitet og motivere for langsiktig kvalitetsforbedring • Reindriftsfaglig grunnlag, forankring og tillit bør vektlegges
Sammendrag
Tidligere pelsdyroppdrettere er intervjuet om hvorfor de sluttet med pelsdyr og hvilke inntektskilder de har i dag. Høy alder er viktigste forklaring og alderspensjon viktigste inntektskilde i dag. Også negativ omtale av pelsdyrholdet er en viktig forklaring for mange som har sluttet. En god del av dem som har sluttet er fremdeles selvstendige næringsdrivende eller lønnsmottakere i dag.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å gje ei oversikt over investeringane i jordbruket dei seinaste åra og å vurdere investeringsbehov dramover. For storfe er tida fram til 2034 lagt til grunn. Elles har vi nytta eit ti-årsperspektiv. Vi har sett både på jordbruket totalt og på bedriftsnivå i enkelte driftsformer. Med utgangspunkt i registrert investeringsnivå drøftar vi faktorar som kan føre til endra nivå dei komande åra. Slike faktorar er mellom anna overgang til lausdrift i storfehaldet, utvikling i produksjon av storfekjøt, etterspørsel etter egg frå burhøns, og tiltak som måtte bli sette i verk av omsyn til miljø og klima.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er de senere årene gjennomført flere store utbygginger innen tradisjonelt landbruk, og Innovasjon Norge har gjennom investeringsstøtte innenfor Bygdutviklingsordningen bidratt med relativt store beløp i finansieringen av disse. For noen saker er det satt som særvilkår at den økonomiske utviklingen skal følges opp. Noe av hensikten med dette prosjektet for Innovasjon Norge har vært å komme med innspill til hvordan den økonomiske oppfølgingen bør være. Det er i prosjektet gjennomført en undersøkelse av regnskapene for sju jordbruksbedrifter (enkeltpersonforetak) i Østfold og Akershus med store investeringer i tradisjonelt landbruk i årene 2007 og 2008. Regnskapene ble analysert for tre år; året før investering, investeringsåret og første driftsår etter gjennomført investering. Regnskapsundersøkelsen viser som ventet både inntektsøkning og kostnadsøkning etter investering. Driftsoverskuddet faller i investeringsåret. I første driftsår etter investeringen er driftsoverskuddet ennå ikke like høyt som før investeringen. Materialet er delt i en høygruppe og en lavgruppe etter driftsoverskudd første driftsår etter investeringen. For høygruppen bedres driftsoverskuddet fra investeringsåret til første driftsår, mens det for lavgruppen forverres også dette året til et driftsoverskudd nær null. Også andre resultatmål viser tilsvarende utvikling med tendens til resultatforbedring for høygruppa, mens resultatene virker svake etter investering for lavgruppa. Høye og undervurderte faste kostnader ser ut til å være et hovedproblem for lavgruppen. Lavgruppen har også høyere rentefot og hovedforklaringen ser ut til å være ulik forhandlingsdyktighet med långivere. Undersøkelsen viser at arbeidsforbruket øker vesentlig etter investeringen. I motsetning til lignende undersøkelser på Vestlandet (se avsnitt 2.3–2.6 nedenfor), samsvarer de investerte beløpene i denne undersøkelsen bra med det som ble planlagt. På samme måte som i tidligere undersøkelser er det funnet stor variasjon i innhold og detaljgrad for driftsplanene som er laget, og det vanskeliggjør sammenligning av budsjetter med resultater. Det er bare ett av de sju brukene som oppnår høyere driftsoverskudd enn budsjettert og det negative avviket for de øvrige er stort. For å sikre bedre oppfølgingsrutiner er et viktig tiltak å standardisere driftsplanene mer og stille noen flere krav til hva de skal inneholde. Den planlagte drifta bør være formulert og beskrevet på en måte som samsvarer med den enheten det senere vil finnes regnskap for, og ha innhold som senere kan være sammenlignbart med regnskapet. Mange av planene i denne undersøkelsen har vist for liten detaljeringsgrad. I tillegg anbefales det at driftsplaner settes opp med noen alternativer som for eksempel viser hvordan resultatet kan variere med ulike priser på viktige produkter eller innsatsfaktorer og hvordan det slår ut om oppstarten forsinkes. Dette handler om å synliggjøre usikkerheten under planleggingen. Senere oppstart enn planlagt er forholdsvis vanlig. Å bruke byggeleder er ett råd for å unngå forsinkelser. Ingen av brukene som er undersøkt oppgir økonomi som et hovedmål for investeringen. Målet er mer å opprettholde drift på gården og få en trivelig og fleksibel arbeidsplass med en grei inntekt. Flere er mer opptatt av likviditet og gode agronomiske produksjonsresultater enn av det økonomiske resultatet. Dette betyr at motivasjonen for tett økonomistyring ofte ikke er den beste selv hos bønder med de største investeringene. Å stille krav til en gjennomgang av de økonomiske resultatene noen år etter en investering anbefales, og deltagere i undersøkelsen som har hatt slik gjennomgang, sier i intervjuene at de opplever det som nyttig.
Sammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har foretatt beregninger på effekter av en omlegging av den jordbrukspolitiske virkemiddelbruken for aktivitetsnivået i norsk jordbruk. Den direkte anledningen for beregningene har vært en forespørsel fra helgemagasinet i avisen Verdens Gang (VG) om å belyse betydningen av den norske jordbruksstøtten. NILF har gjennom mange år gjennomført lignende konsekvensanalyser og har hatt ansvaret for scenarioutformingen, gjennomføringen av beregningene og tolkningen av modellresultatene.
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
EU innførte det produksjonsuavhengige enkeltbrukstilskuddet i årene 2005–2007. Dette var en radikal tilskuddsomlegging. Strukturutviklingen har i hele etterkrigstiden gått sin gang i retning færre og større enheter. Enkeltbrukstilskuddet forstyrrer dette bildet i enkelte land, fordi jordutleiere nå finner økt økonomisk motiv til å stå som brukere av jorda selv. I mange EU-land finner en derfor et sprang til flere jordbruksbedrifter etter innføring av enkeltbrukstilskuddet. Enkeltbrukstilskuddet stimulerer i liten grad til intensiv produksjon, men snarere til å holde jord i hevd med lavest mulig ressursinnsats. Det er derfor ikke overraskende at den langvarige tendensen til at jordbruket utgjør en avtakende del av det enkelte lands økonomi og sysselsetting er tydelig også for de siste årene, og spesielt markert er dette for de av EUs nyeste medlemsland i øst der jordbruket fortsatt har relativt størst betydning i Europa. På enkeltbruksnivå er hovedbildet at både inntekter og kostnader i gjennomsnitt har økt i perioden 2000–2006, mens nettoresultatet har endret seg lite. Det betyr at gjennomsnittsbonden i de fleste europeiske land opplever et økende gap i inntektsnivå sammenlignet med andre yrker, slik tilfellet også er i Norge. Produsentprisene på jordbruksvarer er fortsatt gjennomgående høyere i Norge enn i EU. Også på kostnadssiden er hovedbildet at Norge er i øvre europeiske sjikt. Her er det noen viktige unntak for diesel og handelsgjødsel. […]
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Agriculture in Latvia has been going through major reforms since 1991. State farm ownership exists only in a negligible quantity only for research and training purposes and most of the land has been returned to its previous owners, or their descendants, from the times before collectivization. During the Soviet period a number of collective farms were established. Most of these still exist, but the legal form has been changed and they operate on private owned land. Also new ones have been formed. As a result of the agricultural reforms, the accounting, tax and statistical systems that had been established in the old structure were no longer applicable. An urgent need thus arose for the development of new systems for the large number of new family farms. NILF became involved in this work on initiative of the Agricultural University of Norway (NLH), which at that point was cooperating with the Latvian Agricultural University, and was already planning several projects in Latvia in 1993. In cooperation with the Latvian State Institute of Agrarian Economics (LVAEI), NILF was to assist in the development of systems for collecting and making use of financial data for individual farm management and the development of Latvian agricultural policy. The project received financial support from the Ministry of Foreign Affairs' Program for Cooperation with Central and Eastern Europe, and got under way in the summer of 1996. A project unit was established within LVAEI, which was responsible for all work regarding farm statistics. This included the establishment of farm statistics, adaptation to the European Union's Farm Accountancy Data Network (FADN), as well as systems for farm planning. The adaptation to FADN received some support and training assistance from a Danish project. NILF's project constituted the major part of the LVAEI project unit, both with regard to work load and funding. From the Norwegian point of view, the cooperation with the Latvian project unit functioned extremely well, and the unit has continued following the completion of the project. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kostnadene i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane her i Noreg er store samanlikna med dei fleste andre land. Dersom inntektene i norsk jordbruk vert reduserte, anten på grunn av større konkurranse frå utlandet, eller ved reduksjon i prisar og overføringar innanlands, vert det ennå viktigare enn før å ha låge kostnader. Store skilnader i kostnader per produsert eining mellom mjølkeproduksjonsbruk med om lag samme produksjonsvilkår og produksjonsomfang, er teikn på at det er mogeleg å redusera kostnadene på mange bruk. For å kunna vurdera endringar, krevst ofte mykje informasjon, og det kan vera komplisert å ha oversikt over alle verknadene. Derfor er det ynskjeleg å ha verkty som kan vera til hjelp ved analyse og planlegging. Formålet med dette prosjektet har vore å utvikla betre verkty for analyse og planlegging av produksjon og bruk av fôr. Planen var å utvikla system for analyse av kostnader og økonomi ved dyrking og bruk av grovfôr, og for taktisk og strategisk planlegging av drifta med vekt på kostnadene i produksjonen av heimeavla fôr, økonomien ved bruk av fôret i husdyrproduksjon, og miljøverknader. Som grunnlag for val av system for økonomistyringsverkty har vi studert nærare norske og utanlandske system, granskingar og utviklingsarbeid på området. Eit forholdsvis grundig oversyn over dette er gjeve i kapittel 2. Ein finn der at der finst ein heil del ulike system og program som er tilgjengelege, meir eller mindre høvelege for vårt formål. Fleire av desse er svært omfattande, og derfor også dyre både ved utvikling og bruk. Ei ulempe er også at ein del ser ut til å vera vanskelege å få i praktisk bruk. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for prosjektet var den nye nasjonale situasjonen for Litauen med privatisering av landbruket fra 1988, og seinere nasjonal selvstendighet og dreining mot markedsøkonomi. For å kunne lære de nye bøndene å drive gardene som familieforetak, var det påkrevet å utvikle og ta i bruk nye økonomistyringsverktøy. Initiativet til prosjektet kom fra det litauiske jordbruksdepartementet via NILFs søster-institutt i Litauen, Lietuvos Agrarinas Ekonomikos Institutas (LAEI). Instituttet ble etablert i 1959 og på grunn av den nye politiske situasjonen reorganisert i 1990. Oppgavene nå er bl.a. å utarbeide forslag til regjeringen om utformingen av landbrukspolitikken, økonomien i landbruket, økonomiske styringsmetoder og implementering av landbruksreformer. For prosjektet var hovedmålsettingen å utvikle systemer for registrering og analyser av økonomiske resultater på privateide gardsbruk, og å utvikle styringsverktøy og systemer for rådgivning i driftsledelse for landbruket. LAEI betalte lønn til egne forskere, men forøvrig ble prosjektet finansiert over Øst-Europa-programmet ved bevilgninger fra det norske Utenriksdepartementet. [...]