Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Jorunn Børve Venche Talgø Juliana Perminow Andrea Podavkova Lisa Karine Haugland Arne Stensvand May Bente Brurberg Rune Vereide Gaute Myren Endre Bjotveit Stine Huseby Line Beate LersveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Zhibo Hamborg Ada Konstanse Kristensen Xiaoyan Ma Sissel Haugslien Carl-Henrik Lensjø Alvin Peter van der Ende Øyvor Stensbøl Qiaochun Wang Jana Fránová Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Background of the study – Cryopreservation is considered to be a valuable method for long-term preservation of plant germplasm and recently it has been shown to be a reliable method for preserving obligate pathogens including plant viruses. Objectives – (1) Droplet-vitrification cryopreservation of strawberry genotypes in Norway; (2) Preservation efficiency of aphid-transmitted strawberry mild yellow edge virus (SMYEV) and strawberry vein banding virus (SVBV) following cryopreservation. Methods – Excised shoot tips of cv. ‘Korona’ were cryopreserved with different durations of PVS2 varying from 10 to 60 min, whereas virus-infected shoot tips were cryopreserved using either 10, 40 or 60 min of PVS2. Results – The results showed that 40–60 minutes of PVS2 treatment was more efficient for preserving strawberry germplasm than lower duration times (10–30 min). Thirty-two strawberry genotypes have been successfully cryopreserved through droplet-vitrification with regeneration rates ranging from 45% to 100% with 40 min PVS2 treatment. Cryopreserved viruses were quantitatively analyzed by Reverse Transcription-quantitative polymerase chain reaction (RT-qPCR). SVBV was successfully cryopreserved in all the regenerated shoots following cryopreservation with all the three durations of PVS2 examined. SMYEV, however, was more efficiently preserved in shoot tips exposed to 40 min (90%) of PVS2, in comparison to 60 min (33%). Conclusion – This demonstrates that SMYEV and SVBV can be successfully cryopreserved in living cells of Fragaria ssp. by droplet vitrification. The results indicate that cryopreservation has great potential for long-time preservation of both strawberry germplasm and aphid-transmitted strawberry-infecting viruses.
Sammendrag
I 2024 går fangstene av granbarkbille ned i alle fylker unntatt Telemark, Sør-Trøndelag og Nordland. Årets fangster er høyest i Telemark og Buskerud. I Telemark er fangstene de høyeste siden det store granbarkbilleutbruddet som startet midt på 1970-tallet. I Buskerud synker fangstene fra i fjor, men ligger fremdeles på et forholdsvis høyt nivå historisk sett. I Oppland går fangstene betydelig ned fra det historiske toppåret 2023, men holder seg på et middels høyt nivå. For Sør-Norge sett under ett ligger årets fangster litt over gjennomsnittet for de siste 46 årene. De forholdsvis høye fangstene i Buskerud og Oppland er trolig en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden kommuner som ble hardt rammet av 2021-stormen har spesielt høye fangster. I tillegg til høye fangster rapporteres det i 2024 om angrep på stående skog i områder som hadde mye vindfelt skog etter 2021-stormen. Mange av disse skaderapportene dreier seg trolig om trær som ble angrepet av biller i 2023 eller året før, men som først viser tydelige symptomer i år. Årets barkbillesesong var preget av at mai var svært tørr og varm mange steder, mens resten av sommeren var til dels svært våt med normale eller litt lave temperaturer. Det varme været i mai sammenfaller med den viktigste fluktperioden til granbarkbillen og var dermed gunstig for billenes flukt og egglegging. Det varme og tørre været i mai kan også ha stresset granskogen og gjort trærne mindre motstandsdyktige mot barkbilleangrep. Det fuktige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Samlet sett var trolig værforholdene i 2024-sesongen forholdsvis gunstige for billene. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillen per 17. september kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden, langs sørlandskysten og i lavereliggende dalstrøk lengre inn i landet. Disse modellresultatene betyr ikke nødvendigvis at billene gjennomførte to generasjoner i 2024, men at disse områdene har vært tilstrekkelig varme til at det har vært mulig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Kathinka Lang Ivo Havranek Dominika Krzeminska Mona Pauer Attila NemesSammendrag
For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Venche Talgø Martin Pettersson Inger Sundheim Fløistad Gunn Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Gray mold, caused by Botrytis spp., is a serious problem in Norway spruce seedling production in forest nurseries. From 2013 to 2019, 125 isolates of Botrytis were obtained from eight forest nurseries in Norway: 53 from Norway spruce seedlings, 16 from indoor air, 52 from indoor surfaces, and four from weeds growing close to seedlings. The majority of isolates were identified as B. cinerea, and over 60% of these were characterized as Botrytis group S. B. pseudocinerea isolates were obtained along with isolates with DNA sequence similarities to B. prunorum. Fungicide resistance was assessed with a mycelial growth assay, and resistance was found for the following: boscalid (8.8%), fenhexamid (33.6%), fludioxonil (17.6%), pyraclostrobin (36.0%), pyrimethanil (13.6%), and thiophanate-methyl (50.4%). Many isolates (38.4%) were resistant to two to six different fungicides. A selection of isolates was analyzed for the presence of known resistance-conferring mutations in the cytb, erg27, mrr1, sdhB, and tubA genes, and mutations leading to G143A, F412S, ΔL497, H272R, and E198A/F200Y were detected, respectively. Detection of fungicide resistance in Botrytis from Norway spruce and forest nursery facilities reinforces the necessity of employing resistance management strategies to improve control and delay development of fungicide resistance in the gray mold pathogens.
Sammendrag
I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima. Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag