Dominika Krzeminska
Forsker
(+47) 915 98 728
dominika.krzeminska@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt der det er beregnet effekter av ulike kantsonebredder på tilførsler av partikler og fosfor til vassdragene, og konsekvenser av dette for produksjonsareal og kornavling. Studieområdet er kommunene og nedbørfeltene i gamle Vestfold fylke. Jord- og fosfortap er beregnet i den empiriske modellen Agricat 2, for ulike scenarier: #0 – ingen kantsoner, #1 – dagens naturlige kantsoner, avledet fra et kart utviklet av Nord Universitet, og #2-#4 – øke bredden av kantsoner til hhv. 2, 6 eller 10 m der dagens kantsoner er smalere enn dette. Tap av produksjonsareal og kornavling er beregnet utfra arealet som utvidede kantsoner beslaglegger, og gjennomsnittlige kornavlinger per kommune. Resultatene tilsier at dagens kantsoner har stor betydning i å redusere jord- og fosfortilførsler fra jordbruksarealene (40% reduksjon i fosfortap), sammenliknet med om det ikke hadde vært kantsoner langs vassdragene. Utvidelse av kantsonene jf. scenario #3 og #4 ga noe økning i tilbakeholdelse av partikler og fosfor (hhv. 4 og 9% reduksjon i fosfortap). Disse scenariene ga hhv. 800 og 3000 daa (0,4 og 2,5%) reduksjon i produksjonsareal og hhv. 300 og 1150 tonn (0,3 og 1%) reduksjon i kornavling. Utvidelse av kantsoner smalere enn 2 m (scenario #2) hadde liten betydning for jord- og fosfortap, produksjonsareal og avling ettersom så smale kantsoner sjelden forekommer. Ved vurdering av behov for kantsoner og hvordan de skal utformes, må en ta med i betraktning også de andre viktige funksjonene kantsoner har mht. bl.a. stabilisering av bekkeskråninger, flomvern og biologisk mangfold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2020. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2020 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2020: 35 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 16 % gras, 27 % vårkorn med høstpløying, 11 % høstkorn med høstpløying, 7 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 3 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2020 ble beregnet til henholdsvis 3,6 kilotonn SS og 6,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det gis tilskudd til etablering av fangdammer som et vannmiljøtiltak for å forbedre vannkvaliteten i nedstrøms vannforekomster. Det er behov for dokumentasjon av den langsiktige effekten av slike dammer. Fangdammen i Skuterudbekken har blitt overvåket i 16 år i «Program for jord- og vannovervåking i landbruket» med målinger i inn- og utløp. Resultatene dokumenterer at renseeffekten i gjennomsnitt for 16 år er 36 % for partikler, 19 % for fosfor og 3 % for nitrogen. Tidsserien omfatter enkelte år med negativ tilbakeholdelse. Dette skjedde som en konsekvens av to faktorer: 1) fangdammen var nesten full av sedimenterte partikler fra nedbørfeltet, eller i forbindelse med tømming av fangdammen, noe som medførte en oppvirvling av mye partikler i vannet og 2) lavvannføring eller lave tilførsler av partikler eller næringsstoffer til fangdammen. Negativ tilbakeholdelse vil si at tidligere sedimentert materiale løsrives og transporteres ut av fangdammen. Årene med negativ tilbakeholdelse viser viktigheten av at fangdammen tømmes jevnlig....
Sammendrag
Kartlegging av landbrukspåvirkning i Bærum viste at det i noen områder er høye verdier av næringsstoffer. Vannkvalitetsundersøkelser i 2019 viste at områdene rundt Dælivannet er utsatt for landbrukspåvirkning/-forurensning. NIBIO har vurdert forskjellige tiltak, og lokalisering av dem. Formålet med tiltakene er å forbedre vannkvaliteten. Basert på befaring 13.september 2021 er tiltakene fangdammer, kantsoner og jordbruksdrenering vurdert for området. Vi har vurdert to mulige lokaliseringer av fangdammer: en i Steinsbekken ved innløpet av Dælivannet og en lenger nedstrøms i Dælibekken. Fangdammer må utformes slik at jordvoller med overløp ikke er hindre for fisk som bruker bekkene til gyting. Det kan gis tilskudd for fangdam som er etablert på eller i tilknytning til jordbruksareal. Kantsoner i nedbørfeltet er etablert med minimal bredde. Det er mulig å øke renseeffektiviteten på avrenningen, ved å stimulere bredere kantsoner langs bekken. Det kan søkes om insentivmidler til dette. En del av oppdraget var også å vurdere dreneringsløsninger i den landbrukspåvirkede delen av Dælibekken nedbørfelt. Dette viste seg å ikke være nødvendig da det sommeren 2021 var gjennomført betydelige dreneringsaktiviteter i nedbørfeltet. Dreneringsaktivitetene til grunneier var ikke kjent da oppdraget ble avtalt.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2019. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2019 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2019: 39 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 15 % gras, 28 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 5 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 5 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2018 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 6 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 3 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Et av de viktigste vannmiljøtiltakene i landbruket er tilskudd til overvintring i stubb («ingen jordarbeiding om høsten»). Tilskuddssatsene har variert over tid og regionalt. Det har dessuten vært forskjell på tilskudd til arealer i ulike erosjonsklasser og siden 2013 har det vært fokus på å øke tilskuddene til arealer med høy erosjonsrisiko og redusere eller fjerne tilskudd på arealer med lav erosjonsrisiko. De varierende tilskuddsordningene sammen med værforholdene de enkelte årene har hatt betydning for hvor store arealer som har blitt jordarbeidet om høsten...….
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kantsoner langs vassdrag har flere ulike funksjoner; i dette prosjektet er to funksjoner undersøkt (renseeffekt på næringsstoffavrenning fra jordbruksområder, og evne til å motstå kanterosjon), i tre typer vegetasjon: gras/ugras; kombinasjonen gras/bærbusker og trær. En kombinasjon av feltforsøk og modellering er benyttet. Kantsoner med trær hadde best infiltrasjonsevne. Bærbuskene var nyplantede med dårlig utviklet rotsystem, noe som sannsynligvis påvirket infiltrasjonsevnen negativt. Renseeffekten i kantsoner med gras og busker/ gras var omtrent den samme. Renseevnen avtok noe med økt nedbør/avrenning. Det var ingen overflateavrenning fra kantsoner med skog. Forutsatt at jord og næringsstoffer ikke fant veien til bekk/elv gjennom sprekksystemer i jorda, var renseeffekter i areal med trær svært god. Det er imidlertid behov for ytterligere studier om hva som skjer med vann og næringsstoffer i selve jordprofilet (subsurface). Modellresultatene viser at kantsoner med trær hadde best evne til å redusere kanterosjon/øke skråningsstabilitet...
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2018. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2018 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2018: 28 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 20 % gras, 17 % vårkorn med høstpløying, 20 % høstkorn med høstpløying, 13 % høstharving til vår- og høstkorn, og 2 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2018 ble beregnet til henholdsvis 3,8 kilotonn SS og 6,4 tonn TP. Resultatene for 2018 er ikke direkte sammenliknbare med resultatene fra foregående år pga. at ny beregningsmetode med nye erosjonsrisikokart som grunnlag er brukt for 2018. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 3 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og redusert fosforstatus i jord, og kombinasjoner av disse tiltakene. Resultatene er gitt på forskjellige administrasjonsnivåer: (1) for hele Vestfold og Telemark fylke, (2) for 13 vannområder og (3) for 49 nedbørfelter innenfor vannområdene.
Sammendrag
Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Noen av vassdragene på Smøla er påvirket av landbruksforurensing, i hovedsak fosfor og organiske partikler som fører til at vassdragene gror igjen, noe som gir dårligere forhold for ørret. Rapporten skisserer 5 konstruerte våtmarker/fangdammer som skal kunne holde tilbake næringsstoffer og fosfor. Våtmarkene er plassert i vassdrag med stor andel dyrka jord i nedbørfeltet. Våtmarkene består i hovedsak av et dypere sedimentasjonsbasseng, fulgt av et grunt vegetasjonsfilter med våtmarksvegetasjon.
Sammendrag
Prosjektet innhentet informasjon om dagens erfaringer med tiltak for skråningsstabilisering, felles praksis og trender i Norge. Spørreskjema ble utarbeidet av en tverrfaglig forskningsgruppe og inneholdt følgende tema; hydrologiske forhold, tekniske løsninger, vegetasjonsvalg og jord/geologiske forhold. Det ble sendt til relevante kontaktpersoner i Statens vegvesen (SVV), Bane NOR og Norges Vann- og energidirektorat (NVE). Besvarelsene fra etatene er systematisert og sammenstilt i denne rapporten.
Sammendrag
Et stort datamateriale er samlet inn og det er gjennomført mange former for beregninger for store deler av vannregion Glomma med en standardisert metodikk, for å belyse vannkvalitet og tiltak mot fosforavrenning, med hovedfokus på jordbruksareal. Følgende vannområder er inkludert: Haldenvassdraget med Enningdalselva, Glomma sør for Øyeren, Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA), Indre Oslofjord vest, Leira-Nitelva, Øyeren, Hurdalsvassdraget/ Vorma (Huvo) og deler av vannområdene Mjøsa og Glomma...….
Forfattere
Gudrun Schwilch Tatenda Lemann Örjan Berglund Carlo Camarotto Artemi Cerdà Ioannis N. Daliakopoulos Silvia Kohnová Dominika Krzeminska Teodoro Maranon René Rietra Grzegorz Siebielec Johann Thorsson Mark Tibbett Sandra Valente Hedwig van Delden Jan van den Akker Simone Verzandvoort Nicoleta Olimpia Vrînceanu Christos Zoumides Rudi HesselSammendrag
Only a few studies have quantified and measured ecosystem services (ES) specifically related to soil. To address this gap, we have developed and applied a methodology to assess changes in ecosystem services, based on measured or estimated soil property changes that were stimulated by soil management measures (e.g., mulching, terracing, no-till). We applied the ES assessment methodology in 16 case study sites across Europe representing a high diversity of soil threats and land use systems. Various prevention and remediation measures were trialled, and the changes in manageable soil and other natural capital properties were measured and quantified. An Excel tool facilitated data collection, calculation of changes in ecosystem services, and visualization of measured short-term changes and estimated long-term changes at plot level and for the wider area. With this methodology, we were able to successfully collect and compare data on the impact of land management on 15 different ecosystem services from 26 different measures. Overall, the results are positive in terms of the impacts of the trialled measures on ecosystem services, with 18 out of 26 measures having no decrease in any service at the plot level. Although methodological challenges remain, the ES assessment was shown to be a comprehensive evaluation of the impacts of the trialled measures, and also served as an input to a stakeholder valuation of ecosystem services at local and sub-national levels.
Sammendrag
The hydrological processes associated with vegetation and their effect on slope stability are complex and so difficult to quantify, especially because of their transient effects (e.g. changes throughout the vegetation life cycle). Additionally, there is very limited amount of field based research focusing on investigation of coupled hydrological and mechanical influence of vegetation on stream bank behavior, accounting for both seasonal time scale and different vegetation types, and none dedicated to marine clay soils (typically soil type for Norway). In order to fill this gap we established hydrological and mechanical monitoring of selected test plots within a stream bank, covered with different types of vegetation, typical for Norwegian agricultural areas (grass, shrubs and trees). The soil moisture, groundwater level and stream water level were continuously monitored. Additionally, soil porosity and shear strength were measured regularly. Observed hydrological trends and differences between three plots (grass, tree and shrub) were analysed and formed the input base for stream bank stability modeling. We did not find particular differences between the grass and shrub plot but we did observe a significantly lower soil moisture content, lower soil porosity and higher shear strength within the tree plot. All three plots were stable during the monitoring period, however modeling scenarios made it possible to analyse potential differences in stream bank stability under different vegetation cover depending on root reinforcement and slope angle.
Forfattere
Ahmad Hamidov Katharina Helming Gianni Bellocchi Waldemar Bojar Tommy Dalgaard Bhim Bahadur Ghaley Christian Hoffmann Ian Holman Annelie Holzkämper Dominika Krzeminska Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Heikki Lehtonen Georg Niedrist Lillian Øygarden Pytrik Reidsma Pier Paolo Roggero Teodor Rusu Cristina Santos Giovanna Seddaiu Eva Skarbøvik Domenico Ventrella Jacek Żarski Martin SchönhartSammendrag
Soils are vital for supporting food security and other ecosystem services. Climate change can affect soil functions both directly and indirectly. Direct effects include temperature, precipitation, and moisture regime changes. Indirect effects include those that are induced by adaptations such as irrigation, crop rotation changes, and tillage practices. Although extensive knowledge is available on the direct effects, an understanding of the indirect effects of agricultural adaptation options is less complete. A review of 20 agricultural adaptation case‐studies across Europe was conducted to assess implications to soil threats and soil functions and the link to the Sustainable Development Goals (SDGs). The major findings are as follows: (a) adaptation options reflect local conditions; (b) reduced soil erosion threats and increased soil organic carbon are expected, although compaction may increase in some areas; (c) most adaptation options are anticipated to improve the soil functions of food and biomass production, soil organic carbon storage, and storing, filtering, transforming, and recycling capacities, whereas possible implications for soil biodiversity are largely unknown; and (d) the linkage between soil functions and the SDGs implies improvements to SDG 2 (achieving food security and promoting sustainable agriculture) and SDG 13 (taking action on climate change), whereas the relationship to SDG 15 (using terrestrial ecosystems sustainably) is largely unknown. The conclusion is drawn that agricultural adaptation options, even when focused on increasing yields, have the potential to outweigh the negative direct effects of climate change on soil degradation in many European regions.
Forfattere
Svetlana Pakhomova Evgeniy Yakushev Elizaveta Protsenko Sylvain Rigaud Daniel Cossa Joel Knoery Raoul-Marie Couture Olivier Radakovitch Shamil Yakubov Dominika Krzeminska Alice NewtonSammendrag
This study presents a specifically designed Mercury module in a coupled benthic-pelagic reactive-transport model - Bottom RedOx Model (BROM) that allows to study mercury (Hg) biogeochemistry under different conditions. This module considers the transformation of elemental mercury (Hg(0)), divalent mercury (Hg(II)) and methylmercury (MeHg). The behavior of mercury species in the model is interconnected with changes of oxygen, hydrogen sulfide, iron oxides, organic matter, and biota. We simulated the transformation and transport of Hg species in the water column and upper sediment layer under five different scenarios, combining various levels of oxygenation and trophic state in the Berre lagoon, a shallow eutrophic lagoon of the French Mediterranean coast subjected to seasonal anoxia. The first scenario represents the conditions in the lagoon that are compared with experimental data. The four other scenarios were produced by varying the biological productivity, using low and high nutrient (N and P) concentrations, and by varying the redox conditions using different intensity of vertical mixing in the water column. The results of the simulation show that both oxidized and reduced sediments can accumulate Hg, but any shifts in redox conditions in bottom water and upper sediment layer lead to the release of Hg species into the water column. Eutrophication and/or restricted vertical mixing lead to reducing conditions and intensify MeHg formation in the sediment with periodic release to the water column. Oxygenation of an anoxic water body can lead to the appearance of Hg species in the water column and uptake by organisms, whereby Hg may enter into the food web. The comparison of studied scenarios shows that a well-oxygenated eutrophic system favors the conditions for Hg species bioaccumulation with a potential adverse effect on the ecosystem. The research is relevant to the UN Minimata convention, EU policies on water, environmental quality standards and Mercury in particular.
Sammendrag
Mørdre nedbørfelt er en del av Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) som rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler. I perioden fra 2010 til 2016 ble det observert de høye tap av fosfor i Mørdre-feltet. Denne rapporten presenterer en analyse av en lang tidsserie av observerte data for avrenning, suspendert sediment og fosfor tap som tar sikte på å undersøke årsakene til høye fosfortap samt eventuelt identifisere en permanent endring. Utfordringen er: (1) tidsavhengighet, (2) sammenkobling mellom prosessene i nedbørfelt og (3) nøyaktig informasjon om all aktiviteter i nedbørfeltet. Disse kan ikke identifiseres direkte fra gjeldende datasett. Forfattere identifiserte komplementære målinger og / eller tiltak som tar sikte på å undersøke og forstå vannets veier og transportprosesser for sediment og næringsstoffer i nedbørfeltet, og omfatter undersøkelser koblet til ekstreme hendelser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Transport av plantevernmidler i vegetasjonssoner med makroporer
I 2020 ble det bevilget midler til prosjektet «
Divisjon for miljø og naturressurser
OPTAIN: Optimal strategies to retain and re-use water and nutrients in small agricultural catchments
OPTAIN proposes a social and scientific journey toward the increasing and better understanding of the multiple benefits of Natural/Small Water Retention Measures (NSWRM). The Norwegian case study area, Kråkstadelva catchment, is located within the Hobølelva watershed 30 km S-SE of Oslo.
Divisjon for miljø og naturressurser
OPTAIN
Hva er de mest effektive tiltakene for å holde tilbake vann, jord og næringsstoffer i små jordbruksdominerte nedbørfelt? Og hvordan kan tiltakene forbedres slik at de blir mer kostnadseffektive? Det er det europeiske forskningsprosjektet OPTAIN i gang med å finne ut.