Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
The current IPCC guidelines define an estimate for the fraction of mineral fertilizer and animal waste (manure) lost to leaching and runoff (FracLEACH). The FracLEACH default is 30 %. In Norway, 18 % has been used based on calculations made in 1998 (Vagstad et al., 1998). The main purpose of this study was to give an updated estimate of nitrogen (N) leaching in relation to the amounts of N applied in agriculture (FracLEACH). The term losses in this report include both surface and subsurface runoff. The estimates of FracLEACH presented in this report were based on data from the Agricultural Environmental monitoring program (JOVA). The JOVA-program includes catchment and field study sites representing typical situations in Norwegian agriculture with regard to production system, management, intensity, soil, landscape, region and climate. Data from plot- scale study sites confirmed the level of N leaching from the agricultural areas within the JOVA catchments. The overall FracLEACH estimated in this study was 22 % of the N applied. This average covers a variation between sites from 16 % on grassland in Valdres to 44 % in intensive vegetable, potato and cereal production areas in the southernmost part of Norway. Runoff is the most significant parameter for the difference in FracLEACH between catchments. In addition, production system and to some degree soil type are important for FracLEACH. It is thus suggested to use different FracLEACH-values for the different production systems and adjust FracLEACH according to average runoff for the region.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jahn Davik Gage Koehler Britta From Torfinn Torp Jens Rohloff Petter Eidem Robert Wilson Anita Sønsteby Stephen K, Randall Muath Alsheikh-YousefSammendrag
The use of artificial freezing tests, identification of biomarkers linked to or directly involved in the low-temperature tolerance processes, could prove useful in applied strawberry breeding. This study was conducted to identify genotypes of diploid strawberry that differ in their tolerance to low-temperature stress and to investigate whether a set of candidate proteins and metabolites correlate with the level of tolerance. 17 Fragaria vesca, 2 F. nilgerrensis, 2 F. nubicola, and 1 F. pentaphylla genotypes were evaluated for low-temperature tolerance. Estimates of temperatures where 50 % of the plants survived (LT50) ranged from −4.7 to −12.0 °C between the genotypes. Among the F. vesca genotypes, the LT50 varied from −7.7 °C to −12.0 °C. Among the most tolerant were three F. vesca ssp. bracteata genotypes (FDP821, NCGR424, and NCGR502), while a F. vesca ssp. californica genotype (FDP817) was the least tolerant (LT50 −7.7 °C). Alcohol dehydrogenase (ADH), total dehydrin expression, and content of central metabolism constituents were assayed in select plants acclimated at 2 °C. The LT50 estimates and the expression of ADH and total dehydrins were highly correlated (r adh = −0.87, r dehyd = −0.82). Compounds related to the citric acid cycle were quantified in the leaves during acclimation. While several sugars and acids were significantly correlated to the LT50 estimates early in the acclimation period, only galactinol proved to be a good LT50 predictor after 28 days of acclimation (r galact = 0.79). It is concluded that ADH, dehydrins, and galactinol show great potential to serve as biomarkers for cold tolerance in diploid strawberry.
Forfattere
Kirsten Tørresen Ingerd Skow Hofgaard Jan Netland Lars Olav Brandsæter Guro Brodal Oleif Elen Andrea Ficke Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Einar StrandSammendrag
Plogen har tradisjonelt vært viktig for å få et godt såbed, for innblanding av halmrester og gjødsel i jorda, og for god bekjemping av ugras og sjukdommer. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen, gir imidlertid store miljøfordeler i form av mindre erosjon og utvasking av næringsstoffer. Denne rapporten fokuserer på konsekvenser av ulik jordarbeiding på plantevernsituasjonen i korn. Basert på dagens kunnskap fra norske og internasjonale studier konkluderes det med at redusert jordarbeiding gir økt risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer, samt mykotoksiner. I tillegg kan redusert jordarbeiding føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler som glyfosat, fenoksysyrer og soppmidler. Ugraset og de fleste plantesjukdommer kan som regel bekjempes med plantevernmidler, mens Fusarium spp. og mykotoksiner bare delvis kan bekjempes av kjemiske midler. Miljørisikoen av kjemiske plantevernmidler påvirkes av egenskaper til plantevernmidlene. Redusert jordarbeiding fører til økt risiko for transport til grunnvann av fenoksysyrer og lavdosemidler (sulfonylurea-preparater). Risiko for transport til overflatevann av ugrasmidler og soppmidler er minst når åkeren ligger i stubb. Været og klimaet har stor betydning for utvikling av skadegjørerne, risiko for utvikling av mykotoksiner og utvasking av plantevernmidler. Vårpløying kan være gunstig miljømessig sett fordi det kan redusere erosjon og næringsstofftap. Samtidig gir det mindre behov for, og derfor redusert miljørisiko av, plantevernmidler enn andre typer jordarbeiding. Vårpløying egner seg derimot dårlig på stiv leirjord, det fører til større tidspress på våren og risiko for forsinka våronn og derved lavere avling.
Forfattere
Marit Hauken Anne Falk Øgaard Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Lars-Erik Sørbotten Marianne Stenrød Gustav Fystro Hugh Riley Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Håvard Eikemo Jorunn Børve Guro Brodal Andrea Ficke Oleif Elen Maria Herrero Andrew Dobson Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Unni AbrahamsenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
2011
Sammendrag
Sommeren 2011 ble seks ulike verneområder i Sør-Trøndelag kartlagt etter NiN systemet. Verneområdene var Herdalen, Grandefjæra, Litlvatnet, Nordelva, Soløya og Vinnstormyra.
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Ottar Michelsen Trond Henriksen Audun Korsæth Anders Hammer StrømmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland Frøseth Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken Hugh Riley Marina Azzaroli BlekenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Hansen Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Hugh Riley ? Kristensen Marina Azzaroli BlekenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag