Per Vesterbukt

Avdelingsingeniør

(+47) 958 65 770
per.vesterbukt@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim

Til dokument

Sammendrag

GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2011 til 2018 i fjellet Kolla på Dovrefjell og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2018.

Sammendrag

På oppdrag fra Fosnes kommune er det foretatt revidering av skjøtselsplan og oppfølging av skjøtselstiltak for perioden 2013-2018 på Brakstadøyene. Undersøkelsen viste at øyene har god hevd siste seks år og siden oppstart av skjøtselen i 2001, noe som har styrket vegetasjons-strukturen knyttet opp mot kystlynghei. Dette opprettholder og styrker verdi A (høyeste verdi). Brakstadøyene har også en sterk landskapsverdi da det i tillegg til kystlyngheia inngår naturbeitemark, strandeng, samt er et av få områder som har gjennomgått tilnærmet uavbrutt skjøtsel fram til i dag Sviflater fra 2013 viser fin revegetering med røsslyng fra frøspirer. Arten befinner seg i pioner fase med begynnende overgang mot byggfase og har blitt dominant i disse flatene, samtidig som krekling er fraværende. De eldste sviflatene fra 17 år tilbake viser røsslyng i bygg-/moden fase, som tilsier at rotasjonsperioden (tid mellom sviing på samme areal) antakelig bør ligge rundt 25 år. Det er viktig at lyngsviing i kombinasjon med beite videreføres, både for å ivareta den rødlistede naturtypen kystlynghei og opprettholde et godt helårsbeite for husdyrene.

Sammendrag

Rapporten er en revidering av skjøtselsplan for slåttemark på Mesøy 2018. Naturbeitemark er nå inkludert i planen og utgjør sammen med slåttemarka en felles plan for lokaliteten. Slåttemark med verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Naturbeitemark med fin hevd og artsmangfold, utløser verdi A grunnet størrelse. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya i Vikna kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg forholdsvis tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer 10 m. fra hogstflata, mens tettheten var lavere ved avstand 3 og 20 m, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater beliggende 300 m. fra nærmeste hogstfelt.......

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Troningen i Åfjord kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer nærmest hogstflata, mens tettheten avtar raskt videe utover, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater med høy brannintensitet fra ryddet kvistavfall i hogstfeltene...........

Sammendrag

For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av slåttemarka og kulturminnet Herlaugshaugen på best mulig måte ble lokaliteten rekartlagt 2018 og ny skjøtselsplan utformet, på oppdrag for Leka kommune. Undersøkelsen viste at skjøtsel på Herlaugshaugen gjennom siste 7 år har styrket vegetasjonsstruturen knyttet opp mot slåttemark. Dette har gitt en oppgradering fra verdi B til A (høyeste verdi). Konklusjonen er at utført skjøtsel siden oppstarten 2009 har hatt positiv effekt på vegetasjonsstrukturen for naturtypen, og anvendte skjøtselsmetoder kan anbefales videreført.

Sammendrag

Rapporten inneholder revidering av skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Ytste-Skotet i Stordal kommune. Lokaliteten innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Stedet har også høy kulturlandskapsverdi i form av et stort tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner, og utgjør sammen med Inste-Skotet og Me-Skotet det største komplekse hyllegårdslandskapet langs Storfjorden med sidearmer Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Sammendrag

Rapporten inneholder revidering av skjøtselsplaner for verdifull slåttemark på Klevberg og Arneberg i Stranda kommune. Lokalitetene innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Klevberg har i tillegg høy kulturlandskapsverdi i form av et stort tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner, og inngår i et større hyllegårdslandskap langs Storfjorden med sidearmer Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Sammendrag

Rapporten inneholder revidering av fire skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker på Flåøya i Sunndal kommune, Møre og Romsdal Fylke. Slåttemarkene er; BN00068533 Flåøya 1, BN00068532 Flåøya 2, BN00068530 Flåøya 3, BN00068531 Flåøya 4. Samtlige lokaliteter innehar artsrike slåttemarker med god hevd og verdi A. Slåttemarkene utgjør også habitat for rødlistearten stor bloddråpesvermer (EN – Sterkt truet). I tillegg opprettholder engene et kulturlandskap langs Sunndalsfjorden som gir en landskapsverdi. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Sammendrag

Rapporten inneholder revidering av to skjøtselsplaner for verdifull slåttemark i Sollia, Ørskog kommune; BN00079373 Vagsvika: Sollia, austre del og BN00079372 Vagsvika: Sollia – øvre Begge lokalitetene innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Slåttemarkene utgjør også habitat for rødlistearten solblom (VU – Sårbar). Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Sammendrag

Rapporten inneholder revidering av tre skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker på Fremste Kilsti i Norddal kommune, Møre og Romsdal Fylke. Slåttemarkene er; 1. Eidsdal: Kilsti, Elveteigen. 2. Eidsdal: Kilsti, Elveteigen øvst. 3. Eidsdal: Kilsti, Rabbane. Samtlige lokaliteter innehar artsrike slåttemarker med god hevd og verdi A. Samtidig inngår de i et helhetlig kulturlandskap med både nedlagte og aktive fjell- og fjordgårder langs Storfjorden og har i tillegg til verdien av slåttemarka stor landskapsverdi. Det er avgjørende at den tradisjonelle ekstensive skjøtsel videreføres hvis man skal kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Sammendrag

Kystlyngheia på Eiternes opplever ny skjøtselsaktivitet etter en brakkleggingsperiode fram til 2016. Av den grunn ble det gjennomført kartlegging av naturtyper, og tilhørende skjøtselsplan utformet for området ved Sandvika. Det ble registrert kystlynghei med verdi B, og området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av gammeleng og naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Eiternes: Sandvika utgjør også en landskapsverdi for regionen i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Sammendrag

Kystlyngheia på Eiternes opplever ny skjøtselsaktivitet etter en brakkleggingsperiode fram til 2016. Av den grunn ble det gjennomført kartlegging av naturtyper, og tilhørende skjøtselsplan utformet for Storedøya. Det ble registrert kystlynghei med verdi B, og området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Eiternes: Storedøya utgjør også en landskapsverdi for regionen i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Sammendrag

Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Mesøy i Meløy kommune. Lokaliteten innehar verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.

Sammendrag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag ble det kartlagt viktige naturtyper med tilhørende skjøtselsplan for utvalgte områder på Linesøya i Åfjord kommune. Denne rapporten inneholder rekartlegging og skjøtselsplan for naturbeitemarka på lokaliteten Storknubben. Det ble registrert naturbeitemark verdi A. Enga opplever imidlertid økende trussel i form av tiltagende gjengroing med einer. Det anbefales videreføring av beite, samt restaurering med rydding/sviing av einerbusker. Dette vil opprettholde verdien av naturbeitemarka samtidig som fórressursene i enga øker. Naturbeitemarka på Linesøya inngår sammen med Stokkøya i et helhetlig gammelt kulturlandskappreget av kystjordbruk, med kystlynghei, naturbeitemarker og strandenger. Dette utløser også høy landskapsverdi for området.

Sammendrag

Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Austli i Namsskogan kommune. En endring av skjøtselen de senere år over til tradisjonell ekstensiv hevd har medført overvekt av slåttemarks-struktur i enga. Lokaliteten innehar nå verdi A som følge av arealstørrelse, antall utforminger og artsmangfold. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.

Sammendrag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag ble det kartlagt viktige naturtyper i utvalgte områder på Linesøya i Åfjord kommune og skjøtselsplan utformet for disse arealene. Tre lokaliteter med kystlynghei og tilhørende skjøtselsplan er samlet i denne rapporten: Nordgårdsøya, Husfjellet og Storknubben nord. For samtlige lokaliteter ble det registrert kystlynghei verdi A, samt naturbeitemark verdi C innenfor arealet på Nordgårdsøya. Kartlagt kystlynghei inngår også i leveområdet til rødlistearten hubro (EN – Sterkt truet), som fra tidligere er registrert med to hubroterritorier på Linesøya. Området som helhet opplever en økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales en restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing i kystlyngheia og utvidelse av dagens beite. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Linesøya har sammen med Stokkøya også en stor helhetlig landskapsverdi for regionen bestående av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya i Vikna kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer 10 m. fra hogstflata, mens tettheten var lavere ved avstand 3 og 20 m. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater beliggende 300 m. fra nærmeste hogstfelt. I skjøtselsammenheng betyr det at hogst av frøproduserende plantasjer med sitkagran ikke er tilstrekkelig for å fjerne arten fra et område. Dette fordrer ytterligere tiltak etter hogst, og en skjøtsel tilpasset egenskapene sitkagrana besitter som pionérart og ved reetablering

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Troningen i Åfjord kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. ryddet spredningsareal med sitkagran, 3. brannflater i kystlyngheia. Resultatene viser at sitkagran reetablerer seg med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer nærmest hogstflata, mens tettheten avtar raskt med økende avstand. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater med høy brannintensitet fra ryddet kvistavfall i hogstfeltene. I skjøtselsammenheng betyr det at hogst av frøproduserende plantasjer med sitkagran ikke er tilstrekkelig for å fjerne arten fra et område. Dette fordrer ytterligere tiltak etter hogst og en skjøtsel tilpasset egenskapene sitkagrana besitter som pionérart og ved reetablering

Til dokument

Sammendrag

GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2009 til 2016 i det kystnære fjellet Stortussen/Snøtind i Møre og Romsdal og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2016.

Sammendrag

Dette prosjektet er en videreføring av et forprosjekt som identifiserte områder med potensiell kystlynghei og potensiell sitkagran basert digitalt tilgjengelig informasjon, AR5 og Norge i Bilder i Vikna kommune. I dette prosjektet er det gjennomført feltarbeid for å verifisere data fra forprosjektet. I tillegg er spredning av fremmede bartrær undersøkt i kystlynghei. Resultatene viser overlapp mellom potensiell kystlynghei og kystlynghei i felt, men ingen signifikant sammenheng mellom potensiell sitkagran og sitkagran i felt. Både bergfuru og sitkagran har stor spredning og er en trussel mot kystlyngheiene i Vikna kommune.

Sammendrag

Beitlandet har i dag to slåttemarker registrert i Naturbase med høyeste verdi. Lokalitetene ble kartlagt 2011 og beskrevet som; «slåttemarker med høy artsdiversitet og god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet». For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av verdifulle naturtyper på en best mulig måte ble det gjennomført rekartlegging av naturengene på Beitlandet 2016, finansiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen viste at gjennomført skjøtsel på Beitland siste fem år har styrket A-verdien på slåttemarkene Stakkekra og Nergården. Skjøtselsmetodene som er anvendt for denne lokaliteten kan derfor anbefales videreført. To naturbeitemarker ble registrert med verdi B, og der skjøtselen fremstår som god. Driftsformen på selve innmarka på Beitlandet har siden 2005 hatt et ekstensivt preg med fravær av pløying og gjødsling, slik at de økologiske forutsetningene for vegetasjonssammensetning er under kontinuerlig endring. Dette har i dag medført begynnende etableringer med slåttemark verdi

Sammendrag

Bergsnova i Vikna kommune har i dag store intakte areal med verdifull kystlynghei med en mer nordlig karakter enn lyngheia på Sør- og Vestlandet. Området beites av gammelnorsk sau på helårsbeite. En begynnende gjengroing medfører imidlertid en stadig økende trussel for lyngheia på Bergsnova, og i den anledning er det utformet skjøtselsplan for kystlyngheia. Målsetting er å fjerne plantasjer med sitkagran og buskfuru innenfor beiteområdet, rydde oppslag med bjørk og gjeninnføre lyngsviing. Dette både for å ivareta en sterkt truet naturtype og for å bedre utnytte fòrressurser i utmarka ved å øke beitekvaliteten. Bergsnova inngår også i en stor helhetlig landskapsverdi for Mellom-Vikna med store intakte kystlynghei områder.

Sammendrag

Kystlyngheia på Eiternes opplever ny skjøtselsaktivitet etter en brakkleggingsperiode siste 12 år. Av den grunn ble det gjennomført kartlegging av naturtyper, og tilhørende skjøtselsplan utformet for området. Det ble registrert kystlynghei med svak verdi B, og området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Eiternes utgjør også en landskapsverdi for regionen i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Sammendrag

Valderås i Melhus kommune er en gammel gård med kulturminner som synliggjør en driftshistorikk som strekker seg over flere tusen år. Kulturminnene ligger i naturbeitemarker, som ble kartlagt og verdisatt til Verdi B. I nyere tid hadde denne også partier med ljåslått fram til 1930, men slåttemarksstrukturen er i dag utgått. Naturbeitemarka har fra gammelt av en skjøtsel hvor enkelte bjørketrær får etablere seg og fungere som ly for dyra, for så å hogges ut ved vindfall/skader, noe som gir tendenser til Hagemark. Enga er i dag utsatt for økende trussel i form av gjengroing der stadig flere individer med bjørk og gran etablerer seg i beitemarka. Dette nødvendiggjør restaurering i form av hogst for å kunne bevare kulturminnene og naturtypen. Naturbeitemarka på Valderås framstår som en veldig viktig lokalitet i Melhus grunnet de mange fredete kulturminnene som er registrert i enga. Dette medfører at enga har høy verdi både når det gjelder arkeologi og kulturminner, rødlistet naturtype og kulturlandskap.

Sammendrag

På oppdrag fra Nærøy kommune ble det kartlagt viktige naturtyper på Stor-Sandøya og de to mindre øyene Tjønnholman, og tilhørende skjøtselsplan utformet for videre skjøtsel av området. Det ble registrert kystlynghei verdi B, naturbeitemark verdi A og strandeng verdi B. Området som helhet opplever likevel en økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing i kystlyngheia i tillegg til dagens beite. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Stor-Sandøya har også en landskapsverdi for regionen bestående av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Sammendrag

Sør-Gjæslingan er et fiskevær med nasjonal verdi. Det fredete området består av mer enn 80 små øyer og holmer og er et eksempel på mange hundre års fiskeværhistorie langs kysten. Øygruppen var i sin tid ett av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten. Arbeidet med denne rapporten er utført i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselsplan for kulturlandskapet på Sør-Gjæslingan, og inneholder skjøtselsplan for Heimværet. Øya har i dag kystlynghei og slåttemarker, men dette kulturlandskapet er nå truet av gjengroing som følge av manglende skjøtsel i form av slått, beite og lyngsviing. Skjøtselsplanen inneholder skjøtselsråd for restaurering og hevd av naturtypene på Heimværet. Sør-Gjæslingan er i dag et fredet kulturmiljø med nasjonal verdi som også inkluderer kulturlandskapet på øyene. Skjøtsel er avgjørende for å holde de kulturbetingede naturtypene levende. Faller bruken bort endrer naturtypen seg, og man kan vente seg en endring i vegetasjonssammensettingen og til slutt gjengroing med busk- og tresjikt.

Sammendrag

Sør-Gjæslingan er et fiskevær med nasjonal verdi. Det fredete området består av mer enn 80 små øyer og holmer og er et eksempel på mange hundre års fiskeværhistorie langs kysten. Øygruppen var i sin tid ett av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten. Arbeidet med denne rapporten er utført i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselsplan for kulturlandskapet på Sør-Gjæslingan, og inneholder skjøtselsplan for Kjerkøya. Øya har i dag kystlynghei verdi B og strandeng verdi B. Skjøtselsplanen inneholder skjøtselsråd for restaurering av kystlyngheia. Sør-Gjæslingan er i dag et fredet kulturmiljø med nasjonal verdi som også inkluderer kulturlandskapet på øyene. Skjøtsel er avgjørende for å holde de kulturbetingede naturtypene levende. Faller bruken bort endrer naturtypen seg, og man kan vente seg en endring i vegetasjonssammensettingen og til slutt gjengroing med busk- og tresjikt.

Sammendrag

På oppdrag fra Nærøy kommune ble det kartlagt viktige naturtyper på det historiske handelsstedet Risværet, og tilhørende skjøtselsplan utformet for videre skjøtsel av området. Følgende øyer ble undersøkt; Risværøy, Kalvøya, Hovøya og Sandøya. Det ble registrert både kystlynghei og naturbeitemark med verdi A. Risværøya innehar kalkrik kystlynghei, noe som er sjeldent i denne regionen. Området som helhet opplever likevel en økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing i kystlyngheia i tillegg til dagens beite. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Risværet har også en landskapsverdi for regionen bestående av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Sammendrag

Beitlandet har i dag slåttemarkene Stakkekra og Nergården registrert i Naturbase med høyeste verdi. Lokalitetene ble kartlagt 2011, beskrevet som; «slåttemarker med høy artsdiversitet og god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet». For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av verdifulle naturtyper på en best mulig måte ble naturengene på Beitlandet rekartlagt 2016, og nye skjøtselsplaner utformet for Stakkekra og Nergården. Undersøkelsen viste at skjøtsel på Beitland gjennom siste fem år har styrket A-verdien på slåttemarkene Stakkekra og Nergården. På Stakkekra har restaureringsarbeid med hogst av kantskog og skogøyer redusert omfanget av skyggesoner i enga og økt innslaget av urter. Marinøkkel ble påvist i Stakkekra 2016 (ikke tidligere beskrevet her) og er en indikator på ekstensiv skjøtsel av slåttemarker og fravær av gjødsling. Nergården fremtrer med større innslag av urter fremfor gras siden 2011 og et høyt artsmangfold. Konklusjonen er at utført skjøtsel siden forrige kartlegging har hatt positiv effekt på vegetasjonsstrukturen for naturtypen, og anvendte skjøtselsmetoder kan anbefales videreført.

Sammendrag

Rapporten inneholder fire skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker i Møre og Romsdal.Slåttemarkene er; 1. Fremste Kilsti, Norddal kommune. 2. Muriås: Storåkeren, Norddal kommune. 3. Severinbrauta, Norddal kommune. 4. Stordalsholmen, Stordal kommune. Samtlige lokaliteter utgjør artsrike slåttemarker med god hevd og verdi B. De inngår i et helhetlig kulturlandskap med både nedlagte og aktive fjell- og fjordgårder langs Storfjorden og har i tillegg til verdien av slåttemarka stor landskapsverdi. Det er avgjørende at den tradisjonelle ekstensive skjøtsel videreføres hvis man skal kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Sammendrag

Rapporten inneholder fire skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker på Vesterås i Geiranger,Stranda kommune. Slåttemarkene er; 1. Litjegjerdet, 2. Bruateigen, Småbakksenden, Litjebakken og Øvste Starreiten, 3. Trekanten, 4. Gardskroken, Almene og Trekanten. Vesterås er en gammel gård,nevnt skriftlig fra 1600-tallet, der de fleste slåtteteigene har hatt en lang kontinuerlig, ekstensiv skjøtsel frem til i dag. Lokaliteten inngår i et samlet kulturlandskap med både nedlagte og aktive fjell- og fjordgårder langs Storfjorden. I tillegg til slåttemarka har gården kulturminner som bl.a. rydningsrøyser og styvingstrær, steingjerder, og utgjør et større og svært verdifullt kompleks sammen med Hole. Gården inngår i området Vestnorsk fjordlandskap som i 2005 ble innskrevet på UNESCOs verdsarvliste. Det gamle kulturlandskapet med slåtteteiger, beitelandskap og stølsområde tilfører verdensarvområdet en viktig kulturell dimensjon som utfyller og øker den samla verdien av området, der Vesterås har en sentral plassering og viktig betydning for disse kulturverdiene.

Sammendrag

Rapporten presenterer kartlegging av viktige naturtyper etter DN-håndbok 13, med tilhørende skjøtselsplan for kystlynghei for utvalgte øyer ved Vågsøya i Bjugn kommune. Følgende fem øyer ble kartlagt; Vågsøya, Litlvågsøya, Fåøya, Søre Auholmen og Nordre Auholmen. Kystlynghei verdi B ble registrert på samtlige øyer unntatt Nordre Auholmen. Det ble påvist generelt intakt og fin kystlynghei med fravær av gjengroing. Kystlyngheia ved Vågsøya og omkringliggende øyer utgjør sammen med Asen en viktig del av et større kystlyngheiareal i Bjugn, der også de rødlistede naturtypene naturbeitemark og slåttemark inngår i et helhetlig kulturlandskap preget av kystjordbruk. Arealet er i dag brakklagt, og en gjeninnførsel av skjøtsel er nødvendig for å kunne opprettholde kystlyngheia.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kartlegging og verdisetting av strandeng på lokaliteten gnr/bnr 23/1, 23/3 i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke, på oppdrag fra grunneier og Vikna kommune. Av naturtyper ble det registrert strandeng med verdi A, og naturbeitemark, verdi B. Strandenga utgjør et større strandengkompleks med god hevd, og utforming med intakte soneringer. Etter Fremstad (1997) ble her registrert både fjæresaltgras-utforming, saltsiv-utforming og rødsvingel-fjærekoll-tiriltunge-utforming. Ingen rødlistearter ble påvist. All kartlegging er utført i henhold til DN-håndbok 13.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kvalitetssikring og re-kartlegging av seks kartfestede lokaliteter med slåttemark og kystlynghei, på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for utvalgte naturtyper. Avr de 10 lokalitetene med slåttemark som ble undersøkt i Leksvik kommune ble åtte registrert med verdi A, alle i Storlia. Gården Storlia innehar slåttemarker med særdeles artsrik og intakt slåttemarksstruktur med urtedominans, noe denne kartleggingen også bekrefter. En lokalitet ble verdsatt til verdi B og en lokalitet verdsatt til verdi C. Videre ble det registrert kystlynghei med verdi B i Vikna og Leka kommune, mens lyngheia i Nærøy fremstår med verdi C som følge av større påvirkning fra gjengroing. Lokaliteten på Nærøya inneholdt et større samleareal med flere naturtyper innenfor området. Her ble de ulike naturtypene avgrenset og utskilt med egen beskrivelse for naturbase. Bl.a. ble her registrert naturbeitemark og beiteskog med verdi A. I dette området ble rødlistearten flueblomst (NT) påvist. All kartlegging er utført i henhold til DN_håndbok 13.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer re-kartlegging og skjøtselsplaner for to lokaliteter (Inste-Skotet og Me-Skotet) på fjellhyllegården Skotet i Stordal kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for utvalgte naturtyper. Me-Skotet og Inste-Skotet ble begge registrert med slåttemark verdi A, som er en oppgradering fra tidligere verdi B. Arealene innehar vegetasjonsmessing en slåttemarksstruktur, er i god hevd og har høy kulturlandskapsverdi i form av tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner. På Inste-Skotet ble rødlistearten hvitkurle (NT) registrert. Me-Skotet og Inste-Skotet utgjør sammen med Ytste-Skotet det største komplekse hyllegårdslandskapet langs Storfjorden med sidearmer.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kartlegging av 4 lokaliteter med kystlynghei på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Kystlynghei som naturtype er i dag sterkt truet i Norge. Skjøtselsplanene er utarbeidet etter retningslinjene for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Lokaliteter som ble undersøkt var; Troningen - Åfjord kommune, Pålodden - Åfjord kommune, Kråkvåg – Ørland kommune og Mørkdalen – Hitra kommune. For Pålodden ble det registrert kystlynghei med verdi A, mens resterende lokaliteter ble registrert med verdi B. Det ble utarbeidet en skjøtselsplan for de ulike lokalitetene. Kråkvåg utgjorde et større område med to aktuelle brukere for utøvelse av skjøtsel, og det ble derfor laget to skjøtselsplaner her.

Sammendrag

Denne rapporten beskriver en plan for skjøtsel av gnr./bnr. 7/7 i Malvik kommune som ivaretar hensynet til kulturminner, vegetasjon og ferdsel. Det er tidligere påvist syv gravrøyser i det aktuelle området. Området inneholdt tidligere hovedsakelig granskog, men flere stormer de siste tre årene har blåst ned en betydelig del av skogen og det er utført hogst av vindfallet. Malvikodden har også en del ferdsel knyttet til rekreasjon og friluftsopplevelser. Av den grunn ønsker Fylkeskommunen, Malvik kommune og grunneier i fellesskap en skjøtselsplan som et tiltak for å få en samlet forvaltning av området med hensyn til kulturminner, vegetasjon og ferdsel.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kartlegging av mulig slåttemark med tilhørende skjøtselsplaner for Heimværet på Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det ble registrert to slåttemarker på øya, begge med verdi B. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker, en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kartlegging av 12 kartfestede lokaliteter som antas å kunne være slåttemark på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Lokalitetene er meldt inn for kartlegging av grunneiere og/eller kommuner. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Av 12 lokaliteter som ble undersøkt ble 6 lokaliteter registrert som slåttemark. Av disse ble 1 lokalitet verdsatt til verdi A, 4 lokaliteter verdsatt til verdi B og 1 lokalitet verdsatt til verdi C. 4 lokaliteter ble registrert som naturbeitemark, 1 lokalitet registrert som fulldyrket mark og 1 lokalitet registrert som brakklagt gjengroingsmark.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer vegetasjonskartlegging av Alvstusetra i Surnadal kommune, med tanke på registrering av mulig slåttemark og oppstart av skjøtsel, på oppdrag fra Verneområdestyret for Trollheimen. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Alvstusetra ble registrert som naturbeitemark – verdi B. Vegetasjon med slåttemarks-struktur er utgått fra enga grunnet beite og opphør av slått de siste 60 år. Grunneier har likevel et ønske om å restaurere den tidligere slåttemarka og gjenopprette slåttemarks-strukturen ved å gjeninnføre skjøtsel i form av slått. Av den grunn er det utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten med hensikt å gi veiledning til bruker. Målet for restaureringen bør være å starte opp med årlig slått. Dette vil på sikt gi en reetablering av slåttefavoriserte arter i enga. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer fravær av gjødsling, sent slåttetidspunkt, bakketørke/hesje gras og lette redskaper.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer skjøtselsplaner for 6 lokaliteter med slåttemark (5 i Stjørdal kommune, 1 i Namdalseid kommune) på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker, en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kartlegging av 17 kartfestede lokaliteter som antas å kunne være slåttemark på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Lokalitetene er meldt inn for kartlegging av grunneiere og/eller kommuner. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Av 17 lokaliteter som ble undersøkt ble 10 lokaliteter registrert som slåttemark. Av disse ble 2 lokaliteter verdsatt til verdi A, 6 lokaliteter verdsatt til verdi B og 2 lokaliteter verdsatt til verdi C. 4 lokaliteter ble registrert som naturbeitemark og 3 lokaliteter registrert som fulldyrket mark. Det ble ikke påvist rødlistearter for karplanter på lokalitetene.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten presenterer skjøtselsplaner for 13 lokaliteter med slåttemark i Sunndal kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. De 13 lokalitetene ligger innenfor Møre og Romsdal sitt utvalgte kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal. Lokalitetene er tidligere registrert i perioden 1994-2003, og det er her gjennomført en oppdatering av grenser, områdeskildring og verdisetting for lokalitetene. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker, en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Områdets geografiske beliggenhet gir et preg av kontinentalt klima. Dette har i kombinasjon med intakte slåttemarker som har bevart tradisjonell skjøtsel fram til i dag, resultert i forekomster med artsrike tørreng-samfunn - en vegetasjonstype som er sjelden i Møre og Romsdal.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Beitland: Stakkekra, er en slåttemark med høy artsdiversitet og har god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet. Målet for denne lokaliteten bør være å fortsette med dagens hevdregime, som i sin tur bidrar til å opprettholde den opprinnelige og høye artsdiversiteten for slåttemarka. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer minimal gjødsling, sent slåttetidspunkt og lette redskaper.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Beitland: Nergården, er en slåttemark med høy artsdiversitet og har god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet. Målet for denne lokaliteten bør være å fortsette med dagens hevdregime, som i sin tur bidrar til å opprettholde den opprinnelige og høye artsdiversiteten for slåttemarka. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer minimal gjødsling, sent slåttetidspunkt og lette redskaper.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Nestubakkan er en slåttemark med høy artsdiversitet og har god hevd. Målet for denne lokaliteten bør være å fortsette med dagens hevdregime, som i sin tur bidrar til å opprettholde den opprinnelige og høye artsdiversiteten for slåttemarka. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer minimal gjødsling, sent slåttetidspunkt og lette redskaper.