Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er velkjent innen økologi at det er en sammenheng mellom variasjon i landskapet og det biologiske mangfoldet. Det er heller ingen hemmelighet at terreng er avgjørende for den geografiske fordelingen av ulike jordbruksproduksjoner i landskapet. Vi vet imidlertid lite om hvordan terreng påvirker variasjonen av landbrukets genressurser i form av arter, sorter og raser. Er det for eksempel slik at landskap med større variasjon i terreng er rikere på genressurser enn landskap med mindre variasjon i terreng?
Sammendrag
In the context of BioCities, the circular bioeconomy has transformative potential in rethinking urban areas, especially using urban, peri-urban, and rural forestry as a nature-based solution. These can be seen as an interconnected forest network providing essential and high-value services, such as health benefits and climate resilience, and sustainable products, principally through rural and peri-urban forests.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Purpose of Review Forestry in northern temperate and boreal regions relies heavily on conifers. Rapid climate change and associated increases in adverse growing conditions predispose conifers to pathogens and pests. The much longer generation time and presumably, therefore, lower adaptive capacity of conifers relative to their native or non-native biotic stressors may have devastating consequences. We provide an updated overview of conifer defences underlying pathogen and pest resistance and discuss how defence traits can be used in tree breeding and forest management to improve resistance. Recent Findings Breeding of more resilient and stress-resistant trees will benefit from new genomic tools, such as genotyping arrays with increased genomic coverage, which will aid in genomic and relationship-based selection strategies. However, to successfully increase the resilience of conifer forests, improved genetic materials from breeding programs must be combined with more flexible and site-specific adaptive forest management. Summary Successful breeding programs to improve conifer resistance to pathogens and pests provide hope as well as valuable lessons: with a coordinated and sustained effort, increased resistance can be achieved. However, mechanisms underlying resistance against one stressor, even if involving many genes, may not provide any protection against other sympatric stressors. To maintain the adaptive capacity of conifer forests, it is important to keep high genetic diversity in the tree breeding programs. Choosing forest management options that include diversification of tree-species and forest structure and are coupled with the use of genetically improved plants and assisted migration is a proactive measure to increase forest resistance and resilience to foreseen and unanticipated biotic stressors in a changing climate.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA rammeverket. Gjennom en prosess med bred medvirkning har vi sett på status for norsk ammeku-produksjon i dag. Deretter har vi gjennomført ti SMART bærekraftsanalyser på gårder med ammeku-produksjon, og diskutert resultatene av disse i to workshoper. I andre workshop gikk vi dypere inn i hvert tema i SAFA/SMART og diskuterte beste-praksis for ammeku-produksjon. I rapporten diskuterer vi SMART som mulig verktøy for vurdering og dokumentasjon av alle dimensjoner av bærekraft. Konklusjonene er at alle temaene i SMART/SAFA er relevante for norske forhold, at SMART er godt egnet til å skape bevissthet om bærekraft på egen gård, men at SMART med fordel bedre kan tilpasses norsk begrepsbruk og knyttes til eksisterende verktøy. Selv om resultatene fra SMART analysene fra de ti gårdene er gode, er det et for lite utvalg til å konkludere på bærekraft i en hel produksjonsform. I tillegg er bærekraft en prosess, og en bør være varsom med å konkludere med et nivå på hvor bærekraftig produksjonen er. Hovedkonklusjonen er at alltid å ha med helheten, er avgjørende for å kunne ta reelt bærekraftige beslutninger.
Sammendrag
Det er behov for en bedre forståelse av hvordan veitrafikkstøy påvirker dyreliv langs vei til bruk i planlegging av veiprosjekter og vurdering av effekten av ulike tiltak for å redusere støybelastning. Vi gjennomførte en kunnskapssammenstilling for Statens Vegvesen der vi trakk ut hovedeffekter av veitrafikkstøy for et utvalg artsgrupper og pekte på noen sentrale kunnskapshull. Dokumentasjonen av negative effekter av veitrafikkstøy på dyreliv er omfattende, men med et sterkt fokus på korttidseffekter på enkeltindividers funksjon og lite på langtidseffektene på reproduksjon og overlevelse. Dette er avgjørende for dynamikken i populasjoner og samfunn. Studier antyder komplekse effekter av veitrafikkstøy alt etter hvordan de direkte og indirekte effektene påvirker artene i et system, men det er ikke godt dokumentert. Hovedvekten av studiene er på noen få artsgrupper som bruker lyd i kommunikasjon eller fødesøk (fugler, flaggermus og frosk), mens det er få studier på andre artsgrupper. Det gjelder også hvordan effekten av veitrafikkstøy samspiller med andre stressfaktorer, landskapsutforming og urbanisering.
Sammendrag
Den nye velferdsforskriften for klauvdyrene inneholder endringsforslag som vil kunne medføre store investerings- og driftskostnader for produsentene. Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få størst kostnader i nominelle kroner, men mindre beløp kan bli relativt mer utfordrende i småfefjøs også. Kravene og de mulige tilpasningene er av varierende omfang, og enkelte vil ha større økonomiske og praktiske konsekvenser enn andre. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk. Der det kreves bygningsmessige tilpasninger, vil dette ha større kostnader og være avhengig av det tilgjengelige arealet på hvert enkelt bruk. Det er stor usikkerhet knyttet til de aggregerte økonomiske konsekvensene.