Melissa Magerøy
Forsker
Biografi
Jeg er en molekylærbiolog/biokjemiker som jobber med planter. Under bachelorgraden forsket jeg på lysrespons hos agurk og Arabidopsis thaliana (vårskrinneblom). Deretter tok jeg en doktorgrad ved University of Florida, der jeg arbeidet med molekyler som bidrar til smakssammensetningen til tomater. Siden har jeg hold på med et Post Doc-prosjekt ved University of British Columbia, der jeg jobbet med forsvarsmekanismer mot insekter hos gran. Ved NIBIO kommer jeg til å videreføre dette arbeidet. Jeg har fått midler til et 'unge forskertalenter'-prosjekt fra forskningrådet og jobber nå med molekylære mekanismene bak priming av granas forsvar. Fagkunnskap: planteforsvar, molekylærbiologi, plantebiokjemi, funksjonell genomikk.
Forfattere
Ngan Bao Huynh Paal Krokene Jorunn Elisabeth Olsen Taina Pennanen Adriana Puentes Vaida Sirgedaitė-Šėžienė Vytautas Čėsna Ieva Čėsnienė Melissa MagerøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Jorunn Elisabeth Olsen George Richard Strimbeck Marcos Viejo Igor A. Yakovlev Melissa MagerøySammendrag
Gymnosperms are long-lived, cone-bearing seed plants that include some of the most ancient extant plant species. These relict land plants have evolved to survive in habitats marked by chronic or episodic stress. Their ability to thrive in these environments is partly due to their phenotypic flexibility, and epigenetic regulation likely plays a crucial part in this plasticity. We review the current knowledge on abiotic and biotic stress memory in gymnosperms and the possible epigenetic mechanisms underlying long-term phenotypic adaptations. We also discuss recent technological improvements and new experimental possibilities that likely will advance our understanding of epigenetic regulation in these ancient and hard-to-study plants.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Kan behandling av granplanter med plantehormonet metyl-jasmonat og «snille» bakterier bidra til redusert bruk av plantevernmidler i skogplanteskoler?
Gråskimmel er en vanlig sopp som kan skade mange ulike planter. I norsk skogplanteproduksjon er gråskimmel en av de mest problematiske skadegjørerne. I dag bruker skogplanteskolene kjemiske plantevernmidler for å bekjempe gråskimmel, men stadig flere preparater mister godkjenning. Dette gir mer hyppig bruk av de gjenværende preparatene og økt risko for soppmiddelresistens. Metyl-jasmonat (MeJA) er et naturlig plantestoff som kan brukes til å «vaksinere» granplanter mot skadegjørere. Nyttige bakterier som finnes naturlig sammen med gran kan også bidra til å beskytte plantene mot patogener. I dette prosjektet vil vi teste om behandling med MeJA og «snille» bakterier kan beskytte granplanter mot gråskimmelsmitte. Dersom det lykkes, kan denne strategien brukes i en integrert plantevernstrategi og redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i norske skogplanteskoler.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
PROTECT: Priming for Resistance Of Trees and its Effects on microbial CommuniTies
To protect themselves from pests and pathogens, plants have evolved multi-layered resistance mechanisms that include both constitutive and inducible defenses. These defense mechanisms are not static, but are adaptive to environmental changes.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Ugras eller kulturplanter -vinneren av klimaendringene
Dette prosjekt undersøker effektene av klimaendring på konkurranse mellom ugras- og kulturplanter og vil gi oss viktig kunnskap for å kunne utvikle tilpassede strategier i møte med et klima i endring.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Weeds vs. Crops: the winner of climate change
This project investigates the effects of climate change on competition between weeds and crops and will provide essential knowledge for developing adaptation strategies in the face of a changing climate.