Arne Bardalen

Spesialrådgiver (pensjonistavtale)

(+47) 480 67 328
arne.bardalen@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Sammendrag

Denne rapporten er en delrapport fra et prosjekt med formål å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for reduksjon av klimagassutslipp i jordbruket. Rapporten viser at det er både synergier og målkonflikter mellom klimatiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning. Klimatiltak med ulike formål kan påvirke matsikkerheten både positivt og negativt. Det er ikke etablert metodikk for å gjøre systematiske og helhetlige analyser av potensial for synergier og målkonflikter mellom klimatiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning eller effekter av slike tiltak på matsikkerheten. Rapporten begrunner behov for at slike analyser bør være obligatoriske krav når klimatiltak utredes og iverksettes. Det foreslås et rammeverk for slike vurderinger. Kjernen i dette er sjekklister som kan bidra til å avdekke synergier eller målkonflikter mellom klimatiltak med ulike formål, og om tiltakene styrker eller svekker matproduksjon og forsyningssikkerhet.

Sammendrag

Denne rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA rammeverket. Gjennom en prosess med bred medvirkning har vi sett på status for norsk ammeku-produksjon i dag. Deretter har vi gjennomført ti SMART bærekraftsanalyser på gårder med ammeku-produksjon, og diskutert resultatene av disse i to workshoper. I andre workshop gikk vi dypere inn i hvert tema i SAFA/SMART og diskuterte beste-praksis for ammeku-produksjon. I rapporten diskuterer vi SMART som mulig verktøy for vurdering og dokumentasjon av alle dimensjoner av bærekraft. Konklusjonene er at alle temaene i SMART/SAFA er relevante for norske forhold, at SMART er godt egnet til å skape bevissthet om bærekraft på egen gård, men at SMART med fordel bedre kan tilpasses norsk begrepsbruk og knyttes til eksisterende verktøy. Selv om resultatene fra SMART analysene fra de ti gårdene er gode, er det et for lite utvalg til å konkludere på bærekraft i en hel produksjonsform. I tillegg er bærekraft en prosess, og en bør være varsom med å konkludere med et nivå på hvor bærekraftig produksjonen er. Hovedkonklusjonen er at alltid å ha med helheten, er avgjørende for å kunne ta reelt bærekraftige beslutninger.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten er utarbeidet som en kortversjon av revidert NIBIO rapport 105/2023, «Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene». Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Follo-regionen, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten er skrevet for å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i Follo-kommunene. Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Follo-regionen, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene.

Sammendrag

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for revisjon av norsk jordvernstrategi og et forsterket må for jordvern. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon i lys av en mer utfordrende geopolitisk situasjon og betydning for vern av jord. Vi omtaler sammenhenger mellom bærekraft, jordvern, matsikkerhet, jordsmonnets funksjoner og økosystemtjenester. Vi gir også oversikt over arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, utvikling av omdisponering, samt nye analyser av aktuell dyrkbar jord. Dette er kunnskap for bærekraftig arealforvaltning og jordvern i Norge.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO RAPPORT 8 (110) 7 Sammendrag Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, endringer i nedbørsmengder og -fordeling, stigende havnivå og hyppigere ekstremværhendelser. Globale matsystemer vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger i form av reduserte og mindre stabile avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling og økt forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert. Vi vurderer at store svingninger i global matvareproduksjon kan utfordre matsikkerheten for deler av den norske befolkningen, og i ekstreme tilfeller kreve rasjonering av knappe matressurser. Sviktende matsikkerhet dreier seg ikke bare om mangel på mat, men omfatter også svikt i matens kvalitet som kan ha negative konsekvenser for ernæring, helse og velvære. Risikoen, både muligheter for tap og ekstra gevinster på primærleddene, vil øke. Til tross for at vi har et matsystem med stor tilpasningsevne til fluktuasjoner i internasjonale forhold og nasjonale avlinger, må vi forvente at forbrukernes tillit til matsystem og matpolitikk blir satt på alvorlige prøver. Dette begrunner aktiv, forebyggende klimatilpasning og andre tiltak for å styrke matsystemenes motstandskraft.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er en kortversjon utarbeidet med formål å formidle hovedpunkter fra hovedrapporten (NIBIO RAPPORT 8(110)2022). For fullstendig beskrivelse av forutsetninger, metodikk og resultater, samt litteraturoversikt, henviser vi til hovedrapporten. Denne rapporten er en kortversjon utarbeidet med formål å formidle hovedpunkter fra hovedrapporten (NIBIO RAPPORT 8(110)2022). For fullstendig beskrivelse av forutsetninger, metodikk og resultater, samt litteraturoversikt, henviser vi til hovedrapporten.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten beskriver et forslag til et jordovervåkingssystem for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Rapporten inneholder en behovsanalyse for et jordovervåkingssystem og redegjør for utvalgte eksisterende overvåkingssystemer i jord. I det anbefalte jordovervåkingssystemet inngår indikatorer, rapporteringsmuligheter, datafangst, dataforvaltning, utvalgssystem, organisering av overvåkingssystemet og kostnadsestimat. Systemet er avgrenset til jordsmonn på jordbruksareal, men kan utvides til å omfatte andre arealer ved behov.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet som kunnskapsgrunnlag for Regjeringens revisjon av norsk jordvernstrategi og et eventuelt forsterket jordvernmål. Rapporten omtaler sammenhenger mellom jordvern og bærekraft. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon, arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, omfang og utvikling av omdisponering og nydyrking. Med dette grunnlag i dette foreslår vi begrunnelser for jordvernet. Vi foreslår at denne kunnskapen inkluderes i vurderinger av et forsterket jordvernmål. Se også utvidet sammendrag.

Sammendrag

I denne rapporten drøftes matsikkerhet og forsyningsberedskap i en norsk sammenheng. Matsikker-heten i Norge er avhengig av kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og velfungerende internasjonale markeder. Det har de senere år blitt stadig tydeligere at vi står overfor både nye og økte trusler mot verdens matsystemer, blant annet som følge av klimaendringer. Det kan utfordre beredskapen knyttet til matforsyningen i Norge. Rapporten presenterer forslag til tiltaksprioriteringer og strategier for forbedret matsikkerhet og forsyningsberedskap.

Sammendrag

Bakgrunnen for rapporten var et behov for å utvikle og kommunisere et bedre faglig grunnlag for å definere og forstå hva bærekraftig matproduksjon innebærer i et helhetlig perspektiv, samt et behov for å forstå hvilke kriterier som bør inngå i utvikling av et kunnskapsgrunnlag. Matproduksjon som en del av et helhetlig matsystem drøftes i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, samt utfordringer knyttet til matsystemet. Det nasjonale og internasjonale kunnskapsgrunnlaget gjennomgås, og rapporten gjennomgår sentrale begreper i tilknytning til bærekraft. I tillegg til de tre dimensjonene miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, presenteres styringsmessig bærekraft som en fjerde dimensjon. Kriterier og rammeverk drøftes, og SAFA foreslås som et rammeverk som kan tilpasses norske forhold, med tilhørende gjennomgang av forslag til tilpasninger. Avslutningsvis drøftes betydning av arbeidet og videre bruk av rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over klimatiltak for landbruket i Trondheim, både for jord- og skogbruk. Vi ser på potensialet for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, klimarisiko og klimatilpasning. Verdiskapingspotensiale av tiltak er inkludert. Rapporten gir også oversikt over hvordan landbruksrelaterte utslipp fanges opp i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon, internasjonale avtaler og klimamål. Det vises til utvidet sammendrag.

Sammendrag

Agroforestry can be defined as sustainable and multifunctional land-use systems where trees are managed together with agricultural crops or livestock on the same piece of land. In the northern periphery area, agroforestry has a long history with woodland grazing, reindeer husbandry and gathering of different non-wood forest resources as herbs, mushrooms and berries. Traditional agroforestry has gradually disappeared during the 20th century with the intensification of agriculture and forestry. Currently agroforestry systems are gaining new interest, not only from farmers but also from politicians, as this practice can possibly contribute to a more sustainable way of agricultural production. In the northern periphery area, the benefits of agroforestry practices can be manifold not only promoting traditional practices, but also novel systems with the use of new technology. In addition, agroforestry has environmental benefits as a method for conservation and enhancement of biodiversity, improved nutrient cycling, and water quality. Soil humus layer will also increase with several agroforestry systems leading to carbon sequestration. Here we present an overview of agroforestry practices in the Nordic countries and the use of non-wood forest resources with the emphasis on wild berries.

Sammendrag

NIBIO ved divisjon Kart og statistikk har tilrettelagt data for regionale og lokale analyser av myrandelen på dyrkbart areal. Rapporten viser hvilke regioner som har særskilt høy andel myr på dyrkbart areal. Det går også frem av analysene at det er enkelteiendommer i alle deler av landet, hvor en svært høy andel av det dyrkbare arealet er myr. Databasen utgjør en databeredskap som vil være nyttig i forvaltning og planlegging, med utgangspunkt i et eventuelt forbud mot myrdyrking med tilhørende dispensasjonskriterier.

Sammendrag

Rapporten gir en overordnet oversikt over klimarisiko i matproduksjonen med utgangspunkt i tidligere utredninger av klimaendringenes konsekvenser for jordbruket. Globale klimaendringer ventes å føre til høyere gjennomsnittstemperaturer, endringer i nedbørsmengder og fordeling, stigende havnivå, økt frekvens av ekstreme værforhold, mer planteskadegjørere og husdyrsykdommer og negative effekter på fiske og akvakultur..........

Til dokument

Sammendrag

Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.

Sammendrag

Årlig omsetningsverdi i 2050 basert på ressurser og produksjoner i norsk jordbruk og matindustri, kan med grunnlag i forutsetninger og vurderinger i denne rapporten anslås til å kunne være i størrelsesorden inntil 250 milliarder kroner. Dette bygger på en rekke forutsetninger som er usikre. Grunnlaget for anslaget antas neppe å være vesentlig mer usikkert enn tilsvarende anslag som tidligere er gjort for sektorene «hav» og «skog». Gitt de ulike anslag som er gjort for hav, skog og her jordbruk og mat, kan bidragene fra disse tre bioøkonomisektorene til den norske økonomien i 2050 representere en omsetningsverdi i størrelsesorden inntil 1 000 milliarder kroner årlig.

Sammendrag

Både Norge og EU-landene har ambisiøse mål for økt produksjon av bioenergi. EUs mål er 20 prosent fornybar energi og Norges mål er å øke bioenergiproduksjonen med 14 TWH. Begge mål skal nås innen 2020. Økt uttak av biomasse fra skogen, både i Norge og EU-landene, er nødvendig dersom disse målene skal nås. Men kan skogene levere den biomasse som trengs innen rammen av krav til økologisk og økonomisk bærekraft?

Sammendrag

Intensiteten i den norske skog- og klimadebatten er tidvis høy, men er den dermed også relevant? Det kan synes som man anser veivalg i norsk skogforvaltning og bruken av biomasse fra norske skoger som avgjørende for å redde kloden fra irreversible klimaendringer....

Sammendrag

Nye tredimensjonale terrengkart kan hjelpe oss til å beregne flomsoner og rasfare langt mer nøyaktig enn i dag. Det vil gjøre Norge vesentlig bedre rustet mot ekstremvær og naturkatastrofer. I Sverige er de i full gang med lasermålinger fra fly for å lage slike kart, men i Norge er det så langt verken penger eller politisk vilje til en slik satsing.

Sammendrag

På papiret har Norge streng jordvernpolitikk, men politisk praksis har gitt omfattende ødeleggelser av gode jordbruksarealer. Det første klimaskiftet for jordvernet kom da Stortinget sluttet seg til målet om halvert omdisponering innen 2010. Det andre klimaskiftet for jordvernet kommer når de globale klimaendringer gir dramatisk endrede forutsetninger for verdens matproduksjon.

Sammendrag

I ett av sommerens nyhetsoppslag forteller noen engelske forskere at matproduksjon i nord gir høyere klimagassutslipp enn ved å produsere samme mengde mat i varmere, sydlige strøk. Begrunnelsen bygger på beregninger som viser at utslippene fra transport betyr lite sammenliknet med utslipp som forårsaket i produksjonen. Med ukritisk tiltro til slik informasjon kan man forledes til å tro at matproduksjon i nordlige strøk ikke er bra, og særlig ikke i en klimapolitisk sammenheng. Kortsiktig tenkt? Så absolutt! Snevert perspektiv? Uten tvil! En mer katastrofal feilslutning er det neppe mulig å gjøre!