Svenja B. Kroeger
Forsker
(+47) 908 21 036
svenja.kroeger@nibio.no
Sted
Trondheim
Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim
Biografi
Evolusjonær økolog med bakgrunn i livshistoriens evolusjon og aldring. Mitt forskningsfokus er å forstå virkningene av miljøvariasjoner, inkludert menneskeskapte forstyrrelser, som infrastrukturutvikling, på dyrepopulasjoner og biologisk mangfold generelt. Jeg har jobbet med en rekke studiesystemer, inkludert insekter, planter, pattedyr og fugler, og min spesielle kompetanse ligger hos sciurids.
Grader:
Ph.D. i økologi ved University of Aberdeen (2017)
B.Sc. (Hons) i dyrebiologi ved University of Stirling (2013)
Sammendrag
Studies in natural populations are essential to understand the evolutionary ecology of senescence and terminal allocation. While there are an increasing number of studies investigating late-life variation in different life-history traits of wild populations, little is known about these patterns in social behaviour. We used long-term individual based data on yellow-bellied marmots (Marmota flaviventer) to quantify how affiliative social behaviours and different life-history traits vary with age and in the last year of life, and how patterns compare between the two. We found that some social behaviours and all life-history traits varied with age, whereas terminal last year of life effects were only observed in life-history traits. Our results imply that affiliative social behaviours do not act as a mechanism to adjust allocation among traits when close to death, and highlight the importance of adopting an integrative approach, studying late-life variation and senescence across multiple different traits, to allow the identification of potential trade-offs. This article is part of the theme issue ‘Ageing and sociality: why, when and how does sociality change ageing patterns?’
Forfattere
Svenja B. Kroeger Daniel T. Blumstein Kenneth B. Armitage Jane Margaret Reid Julien G.A. MartinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er behov for en bedre forståelse av hvordan veitrafikkstøy påvirker dyreliv langs vei til bruk i planlegging av veiprosjekter og vurdering av effekten av ulike tiltak for å redusere støybelastning. Vi gjennomførte en kunnskapssammenstilling for Statens Vegvesen der vi trakk ut hovedeffekter av veitrafikkstøy for et utvalg artsgrupper og pekte på noen sentrale kunnskapshull. Dokumentasjonen av negative effekter av veitrafikkstøy på dyreliv er omfattende, men med et sterkt fokus på korttidseffekter på enkeltindividers funksjon og lite på langtidseffektene på reproduksjon og overlevelse. Dette er avgjørende for dynamikken i populasjoner og samfunn. Studier antyder komplekse effekter av veitrafikkstøy alt etter hvordan de direkte og indirekte effektene påvirker artene i et system, men det er ikke godt dokumentert. Hovedvekten av studiene er på noen få artsgrupper som bruker lyd i kommunikasjon eller fødesøk (fugler, flaggermus og frosk), mens det er få studier på andre artsgrupper. Det gjelder også hvordan effekten av veitrafikkstøy samspiller med andre stressfaktorer, landskapsutforming og urbanisering.
Sammendrag
Vi vet at bier er en viktig men truet gruppe av pollinatorer. La oss bli litt bedre kjent med dem.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
