Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Sammendrag

I forbindelse med nydyrking på eiendom med bruksnummer og gårdsnummer 163/5 og 163/11 i Nes kommune er NIBIO engasjert for å planlegge og prosjektere fangdammer som skal rense avrenningsvann fra landbruksområdet som drenerer til bekken Drogga. Målet med anleggelsen av fangdammer er å minimere avrenning, forurensingseffekt og flompåvirkning på Drogga. Planlegging og detaljprosjektering av fangdammene er gjort med hensyn til nedbørsfeltet, terreng og perioder med flom. Det er prosjektert tre fangdammer, to sedimentasjonsdammer og sedimentasjonsdam med våtmarksfilter. Fangdamsystemet følger et søkk i terrenget hvor vannet naturlig drenerer mot. Sedimentasjonsdammene har areal på 1,9 og 1,2 daa og sedimentasjonsdammen med våtmarksfilter har et areal på 1 daa. Dette gir et samlet fangdamareal på 4,1 daa som oppfyller anbefaling om størrelse på fangdamareal i forhold til tilførende areal for avrenning.

Sammendrag

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Introduction: Conventional rice production techniques are less economical and more vulnerable to sustainable utilization of farm resources as well as significantly contributed GHGs to atmosphere. Methods: In order to assess the best rice production system for coastal areas, six rice production techniques were evaluated, including SRI-AWD (system of rice intensification with alternate wetting and drying (AWD)), DSR-CF (direct seeded rice with continuous flooding (CF)), DSR-AWD (direct seeded rice with AWD), TPR-CF (transplanted rice with CF), TPR-AWD (transplanted rice with AWD), and FPR-CF (farmer practice with CF). The performance of these technologies was assessed using indicators such as rice productivity, energy balance, GWP (global warming potential), soil health indicators, and profitability. Finally, using these indicators, a climate smartness index (CSI) was calculated. Results and discussion: Rice grown with SRI-AWD method had 54.8 % higher CSI over FPR-CF, and also give 24.5 to 28.3% higher CSI for DSR and TPR as well. There evaluations based on the climate smartness index can provide cleaner and more sustainable rice production and can be used as guiding principle for policy makers.

Sammendrag

Det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) overvåker nedbørfelt som er representative for de ulike jordbruksproduksjonene og –regionene i Norge og er valgt ut mht. klima, jordsmonn, driftspraksis og -intensitet. Det er i dette prosjektet analysert overvåkingsdata for et utvalg vannløselige og mobile plantevernmidler (MCPA, bentazon, metribuzin, metalaksyl) som har vært godkjent i mange år og som gjenfinnes ofte i vannmiljø og dermed utgjør et størst mulig datagrunnlag for å finne eventuelle sammenhenger mellom funn, værforhold og driftspraksis. De gjennomførte analysene viste imidlertid at dataene ikke er av et slikt format eller omfang at det er mulig å hente ut informasjon som kan benyttes direkte til praktisk veiledning for en mer bærekraftig bruk av plantevernmidler. Dette vil kreve mye mer detaljerte og tidkrevende analyser, eventuelt modellutvikling og modellsimuleringer, som ikke er forenlige med formålet med og ressursene tilgjengelig for dagens overvåking.

Sammendrag

The aim of this study was to contribute to development of organic fertiliser products based on fish sludge (i.e. feed residues and faeces) from farmed smolt. Four dried fish sludge products, one liquid digestate after anaerobic digestion and one dried digestate were collected at Norwegian smolt hatcheries in 2019 and 2020. Their quality as fertilisers was studied by chemical analyses, two 2-year field experiments with spring cereals and soil incubation combined with a first-order kinetics N release model. Cadmium (Cd) and zinc (Zn) concentrations were below European Union maximum limits for organic fertilisers in all products except one (liquid digestate). Relevant organic pollutants (PCB7, PBDE7, PCDD/F + DL-PCB) were analysed for the first time and detected in all fish sludge products. Nutrient composition was unbalanced, with low nitrogen/phosphorus (N/P) ratio and low potassium (K) content relative to crop requirements. Nitrogen concentration in the dried fish sludge products varied (27–70 g N kg-1 dry matter), even when treated by the same technology but sampled at different locations and/or times. In the dried fish sludge products, N was mainly present as recalcitrant organic N, resulting in lower grain yield than with mineral N fertiliser. Digestate showed equally good N fertilisation effect as mineral N fertiliser, but drying reduced N quality. Soil incubation in combination with modelling is a relatively cheap tool that can give a good indication of N quality in fish sludge products with unknown fertilisation effects. Carbon/N ratio in dried fish sludge can also be used as an indicator of N quality.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2021 – 31. oktober 2022. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. I 2022 ble alle innsjøene i nedbørfeltet undersøkt. Årsperioden var svært tørr, og tilførslene av næringsstoff var derfor lave. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

2022

Sammendrag

På grunn av klimaendringer forventes en økning i ekstremværhendelser i fremtiden. Større nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fører til flom og vannmettet jord, med negativ innvirkning på avlings- og driftsforhold knyttet til jordarbeiding og kjøring på jorda. Norge har et mål om økt selvforsyningsgrad, og i et endret, våtere klima kan det være behov for en forbedret dreneringstilstand. Dette prosjektets hovedmål har vært å gi økt kunnskap om nye grøftemetoder på dyrket jord med lav vannledningsevne og tette lag. Derfor ble det på Østlandet anlagt et forsøksfelt på leirjord, med ett ugrøftet kontrollfelt og tre grøftede forsøksledd: 1) tradisjonelle grøfter og torpedogrøfter, 2) tradisjonelle grøfter og slissegrøfter og 3) kun tradisjonelle grøfter. Det ble tatt ut jordprøver i ploglaget og undergrunnsjorda. Prøvene ble analysert for mettet vannledningsevne (Ksat). Analysene viste stor variasjon i Ksat. Det ble funnet at jorda er anisotrop, med høyere horisontal enn vertikal Ksat. Ksat var høyere i ploglaget enn i undergrunnsjorda. Forsøksfeltet ble instrumentert for kontinuerlig registrering av grøfteavrenning, grunnvannsnivå og vannpotensiale. Dette var operativt i 2020 og 2021. Avrenningsmålingene viste en svak tendens til at torpedogrøfter totalt sett var noe mer effektive enn slissegrøfter og tradisjonelle grøfter mht. å få drenert ut størst vannmengde fra jorda. Det var til dels stor variasjon i vannmengde i de individuelle grøfterørene. Målinger av jordfuktighet med to forskjellige metoder, tensiometermålinger (vannpotensiale) og elektrisk resistivitetstomografi (ERT), har gitt innsikt i hvordan jordfuktigheten responderer på nedbør og grøfting, i både tid og rom. Målingene viste bedre opptørking på grøftet jord enn på ikke grøftet jord (kontrollfelt), mens det var vanskelig å se entydige effekter av de ulike grøftemetodene. Foreløpig konklusjon er at sekundærgrøfting (torpedogrøfter og slissegrøfter) synes å øke effektiviteten av grøftingen, men effektiviteten påvirkes av vær- og avrenningsforhold og hvor fuktig jorda er i utgangspunktet før nedbørsepisodene. Det anbefales at forsøket videreføres og utvides for å gi bedre grunnlag for å konkludere mht. effektivitet av de ulike grøftesystemene som her er studert.