Jannes Stolte
Seniorforsker
(+47) 974 04 696
jannes.stolte@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Biografi
Min langsiktige erfaring er på nedbørfelts-hydrologi, med vekt på jordfysiske prosesser. Jeg har utført studier på jorderosjon i Nederland, Kina og Norge, og har utviklet og grundig testet en fysisk basert hydrologisk og jorderosjonsmodell. Prosesser som flom, måkeerosjon og sediment- og næringstap er kjernen i arbeidet mitt. Jeg har analysert og definert; (i) måleteknikk for modellparametere; (ii) feltovervåking for kvantifisering; (iii) modellanalyse; (iv) definere tiltak for å redusere erosjon, flomrisiko og jordforringelse; (v) valg av mulige tiltak; og (vi) kvantifisering av utvalgte arealbruksstrategier.
Mitt vitenskapelige mål er å opprettholde jord av god kvalitet og redusere flom- og erosjonsrisiko, med fokus på jordfunksjoner og økosystemtjenester. Det er et overbevisende behov for å utvikle et grundig risikobasert rammeverk for å vurdere jordhelse. Jeg tror at ved å implementere en arealbruksstrategi som bruker landskapet til å fange og fordrøye vann, vil avrenning avta, noe som resulterer i en nedgang i flom- og erosjonsrisiko. Hvis jordbrukspraksis samtidig fokuserer på økning av organisk materiale og infiltrasjonskapasitet, vil jordkvaliteten øke så vel som jords evnen til å utføre sine funksjoner. Jord av god kvalitet er nødvendig for mat, fiber og drivstoff for en voksende befolkning, noe som gjør jorda til en delt ressurs som krever å bli ivare tatt.
Sammendrag
Jordhelse og metoder for å vurdere hva som er god jordhelse er i stadig utvikling. Ulike sammensetninger av leire, silt og sand, lokale forhold som vær og produksjonsform setter rammene for hva som er god jordhelse et bestemt sted. Det er et behov for å undersøke om direktesåing og bruk av fangvekster er effektive tiltak for å øke jordhelsa. Formålet med JorNor prosjektet var å dokumentere og demonstrere effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse. For å lykkes med direktesåing var det et behov for å kartlegge hvilke såmaskiner som egner seg til dette. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra NLR og forskere (NIBIO). Ulike direktesåingsmaskinene ble testet ut. Resultater viser forholdsvis jevn oppspiring og jevnt antall med planter etter de forskjellige behandlingene på høsten. På våren var plantetettheten tilfredsstillende for alle maskinene. Det ble etablert feltforsøk i Midt-Norge og på Østlandet. Gårdsforsøk ble gjennomført i Stadsbygd (Midt-Norge) og i Ås (Østlandet). I Steinkjer ble det undersøkt effekten av ulike blandinger med fangvekster på jordhelseindikatorer. Erfaringer fra gårdsforsøk og ruteforsøk i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av fangvekster for noen fysiske, kjemiske og biologiske jordhelseindikatorer. Ruteforsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dype forsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vann i drågene, ved tilsig av overflatevann fra omkringliggende områder oppstrøms. Omfanget av drågerosjon på landbruksarealer kan være betydelig i en del områder. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak er svært viktig, både i dagens og i framtidas klima. Kjente erosjonsdempende tiltak i, ovenfor eller nedenfor dråget er f.eks. kontroll med vann via nedløpskummer, kumdammer og upløyde eller grasdekte vannveier. Drågerosjon, i motsetning til flateerosjon, er i svært liten grad er kvantifisert på norske jordbruksarealer, det er kartlagt hvor i landskapet denne erosjonsformen kan forventes, og ikke nivå på jordtap som følge av drågerosjon. Det er ønskelig å framstille også drågerosjon kvantitativt, f.eks. inndelt i risikoklasser slik som i flateerosjonskartet, og dette vil kreve både registrering/kartlegging av erosjonsformen og utvikling av en metode som kan kvantifisere risiko for drågerosjon på alle jordbruksarealer. Basert på eksisterende modeller og prinsipper og NIBIOs LIDAR-baserte drågkart, er det ønskelig å videreutvikle en metode som tar høyde for de viktigste faktorene som påvirker erosjon i dråg under norske forhold. Vi har sammenstilt alle informasjon og data fra norske undersøkelser som har hatt fokus på erosjon. I tillegg har vi videreutviklet en modell som beregner total mengde jordtap som følge av drågerosjon. Analyser av eksisterende data viser at forekomst av drågerosjon i Norge er en vanlig prosess som kan forklare omtrent en tredjedel av totalt jordtap. Modellen for å beregne effekter av tiltak mot drågerosjon vises effekter av innløpskummer, grassdekte vannveier og buffersoner langs bekken. Konklusjonen av samlignede resultatet fra viser at kummer øker jordtap, mens grasdekte vannveier viser mindre tydelig effekt. Største reduksjon er ved bruk av kantsoner. Modellen må utvikles videre for å representere de ulike prosessene som medfører partikkeltransport. Flere prosesser som ikke inngår modellen (kanterosjon, sediment fra bekkebunn) er vanskelig eller umulig å kvantifisere.
Divisjon for miljø og naturressurser
TerraNordica: Nordic Partnership for Soil Health and Agroecology
Soil health and Ecosystem Services (ES) are assessed through measuring carefully selected physical, chemical, and biological soil indicators related to dynamic soil properties, and compare these to thresholds or standard values that separate healthy from unhealthy conditions.
Divisjon for miljø og naturressurser
European Joint Programme on Soil
European Joint Progamme on Soil:
Mot klimasmart og bærekraftig jordforvaltning i EU/EØS-land