Anne-Grete Buseth Blankenberg
Seniorforsker
(+47) 416 97 737
anne-grete.blankenberg@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det gis tilskudd til etablering av fangdammer som et vannmiljøtiltak for å forbedre vannkvaliteten i nedstrøms vannforekomster. Det er behov for dokumentasjon av den langsiktige effekten av slike dammer. Fangdammen i Skuterudbekken har blitt overvåket i 16 år i «Program for jord- og vannovervåking i landbruket» med målinger i inn- og utløp. Resultatene dokumenterer at renseeffekten i gjennomsnitt for 16 år er 36 % for partikler, 19 % for fosfor og 3 % for nitrogen. Tidsserien omfatter enkelte år med negativ tilbakeholdelse. Dette skjedde som en konsekvens av to faktorer: 1) fangdammen var nesten full av sedimenterte partikler fra nedbørfeltet, eller i forbindelse med tømming av fangdammen, noe som medførte en oppvirvling av mye partikler i vannet og 2) lavvannføring eller lave tilførsler av partikler eller næringsstoffer til fangdammen. Negativ tilbakeholdelse vil si at tidligere sedimentert materiale løsrives og transporteres ut av fangdammen. Årene med negativ tilbakeholdelse viser viktigheten av at fangdammen tømmes jevnlig....
Sammendrag
Renseparker på Jæren er undersøkt ved å analysere vannprøver og begroingsalger fra inn- og utløp, undersøke bunnsediment, og gjennomføre en spørreundersøkelse blant bønder. Oppsummert er det høye konsentrasjoner av næringsstoff i innløpet til renseparkene, og renseeffekten var lav i forhold til behovet. Det gis råd om hvordan dette kan forbedres, bl.a. i form av mudring og reduksjon i tilførsler fra oppstrøms jordbruksareal.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vurdert tiltak for å bedre biomangfold i tre lokaliteter rundt Gjennestadmyra ved Tønsberg. Arealet eies av Miljødirektoratet. I løpet av prosjektperioden ble det klart at det er kvikkleire i området og de opprinnelige forslagene fra Statsforvalteren måtte omarbeides. Denne rapporten gir forslag til alternative tiltak for å bedre biomangfoldet i områdene som omkranser myra. Se side 5 for utvidet sammendrag.
Sammendrag
Phosphorus retention and bank erosion was investigated in two types of buffer zones in cereal fields in Norway: zones used for grass production and zones with natural vegetation. Farmers’ views on the two types of buffer zones were collected through questionnaires and indepth interviews. Our results indicate that the grassed buffer zones had higher levels of plant-available phosphorus and lower infiltration rates than the natural ones. Bank erosion was higher in zones with grass production than those with trees. Interviews with farmers revealed diverging opinions on the zones. Most farmers were sceptical to natural vegetation with trees, whereas farmers who had already planted trees in the riparian zones were generally satisfied. Buffer zones can have many different functions, and we conclude that a holistic approach is needed when assessing the usefulness of this measure, taking into account water quality, biodiversity and the production of food, fodder and biomass.
Sammendrag
Kantsoner langs vassdrag har flere ulike funksjoner; i dette prosjektet er to funksjoner undersøkt (renseeffekt på næringsstoffavrenning fra jordbruksområder, og evne til å motstå kanterosjon), i tre typer vegetasjon: gras/ugras; kombinasjonen gras/bærbusker og trær. En kombinasjon av feltforsøk og modellering er benyttet. Kantsoner med trær hadde best infiltrasjonsevne. Bærbuskene var nyplantede med dårlig utviklet rotsystem, noe som sannsynligvis påvirket infiltrasjonsevnen negativt. Renseeffekten i kantsoner med gras og busker/ gras var omtrent den samme. Renseevnen avtok noe med økt nedbør/avrenning. Det var ingen overflateavrenning fra kantsoner med skog. Forutsatt at jord og næringsstoffer ikke fant veien til bekk/elv gjennom sprekksystemer i jorda, var renseeffekter i areal med trær svært god. Det er imidlertid behov for ytterligere studier om hva som skjer med vann og næringsstoffer i selve jordprofilet (subsurface). Modellresultatene viser at kantsoner med trær hadde best evne til å redusere kanterosjon/øke skråningsstabilitet...
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann i Norge, og avrenning fra jordbruksjord er en av de viktigste tilførselskildene. Vannressurslovens § 11 setter krav om at det opprettholdes et begrenset areal med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag med årssikker vannføring. I tillegg har tiltak med grasdekte kantsoner mellom åker/eng og vassdrag vært gjennomført i mange år, og støttes av ulike tilskuddsordninger. Vegetasjon binder jorda og beskytter mot erosjon og overflateavrenning, samt forbedrer jordstrukturen. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og gir større utfordringer til god jordbruksdrift og gode renseløsninger. Dette faktaarket beskriver kort renseprosesser og faktorer som påvirker renseevnen til kantsoner mellom åker/eng og vassdrag. For å lette lesingen av faktaarket har vi kun tatt med et begrenset utvalg litteraturhenvisninger i teksten, og henviser til NIBIO-rapport Vol. 3 nr. 14. 2017, hvor det gis en mer omfattende gjennomgang av dette tema, med fullstendig litteraturreferanse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet innhentet informasjon om dagens erfaringer med tiltak for skråningsstabilisering, felles praksis og trender i Norge. Spørreskjema ble utarbeidet av en tverrfaglig forskningsgruppe og inneholdt følgende tema; hydrologiske forhold, tekniske løsninger, vegetasjonsvalg og jord/geologiske forhold. Det ble sendt til relevante kontaktpersoner i Statens vegvesen (SVV), Bane NOR og Norges Vann- og energidirektorat (NVE). Besvarelsene fra etatene er systematisert og sammenstilt i denne rapporten.
Sammendrag
Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inga Greipsland Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
På oppdrag fra Ørland kommune har NIBIO beregnet fosforavrenning fra jordbruksarealer i nedbørfeltet og evaluert effekten av ulike tiltak ved bruk av modellen Agricat 2. Det er også beregnet avlastningsbehov for fosfor i vassdraget basert på etablerte overvåkingsstasjoner for vannkvalitet i Balsnesvassdraget. Beregningene viser at størst reduksjon oppnås ved å kombinere buffersoner langs vassdrag med redusert fosforgjødslingen over tid. Fosfortapet kan, i følge modellen, reduseres med 20 % med disse tiltakene, mens tap av partikler kan reduseres med 8 %. Det anbefales å fortsette overvåkingen av vassdraget slik at kunnskapstatus om vannkvaliteten kan bedres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dette forprosjektet har kantsoner langs jordbruksvassdrag i Rogaland blitt vurdert. Både kantsoner langs kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster og langs verna vassdrag er vurdert. En spørreundersøkelse blant grunneiere er også gjennomført. Forprosjektet har økt unnskapsgrunnlaget om utfordringer i kantsoner langs disse vassdragene, og danner utgangspunkt for en ny prosjektsøknad (hovedprosjekt). Kapittel 4 i denne rapporten gir en oppsummering av forprosjektet og forslag til videre arbeid i et eventuelt hovedprosjekt.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Dalselvi i Luster kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og modellresultatene viser at den største belastningen av fosfor til Dalselvi kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Det er i tillegg gjort en befaring på ulike gårdsbruk for å vurdere punktkilder. Noen punktkilder er betydelige og fremkommer ikke i modellresultatet. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Espelandsvatnet i Hyllestad kommune i Ytre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til Espelandsvatnet kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er gjennomført et omfattende litteraturstudium som omfatter renseeffekter i buffersoner, og prosesser og faktorer som påvirker disse, samt kanterosjon langs elver og bekker og kantsoners mulige bidrag til flomdemping. I tillegg er biomangfold i kantsoner belyst. Det er store variasjoner i renseeffekter i buffersoner: Partikler (32-91 %), fosfor (26-100 %) og nitrogen (0-100 %). Årsaken til at buffersoners evne til å holde tilbake jord, næringsstoffer og andre forurensningskomponenter er at de avhenger en rekke komplekse renseprosesser, hvorav oppbremsing av overflatevann og sedimentasjon er av de viktigste. Disse renseprosessene påvirkes igjen av en rekke forhold, hvor blant annet tilførsel av jord og næringsstoffer fra nedbørfeltet, samt helling og bredde på buffersoner er av de viktigste. I tillegg påvirkes dette av vær og klima.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This study describes the first Norwegian microbial source tracking (MST) approach for water quality control and pollution removal from catchment run-off in a nature-based treatment system (NBTS) with a constructed wetland. The applied MST tools combined microbial analyses and molecular tests to detect and define the source(s) and dominant origin(s) of faecal water contamination. Faecal indicator bacteria Escherichia coli and host-specific Bacteroidales 16 s rRNA gene markers have been employed. The study revealed that the newly developed contribution profiling of faecal origin derived from the Bacteroidales DNA could quantitatively distinguish between human and non-human pollution origins. Further, the outcomes of the MST test have been compared with the results of both physicochemical analyses and tests of pharmaceutical and personal care products (PPCPs). A strong positive correlation was discovered between the human marker and PPCPs. Gabapentin was the most frequently detected compound and it showed the uppermost positive correlation with the human marker. The study demonstrated that the NBTS performs satisfactorily with the removal of E. coli but not PPCPs. Interestingly, the presence of PPCPs in the water samples was not correlated with high concentrations of E. coli. Neither has the latter an apparent correlation with the human marker.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Water quality problems in Norway are caused mainly by high phosphorus (P) inputs from catchment areas. Multiple pollution sources contributes to P inputs into watercourses, and the two main sources in rural areas are agricultural runoff and discharge from on-site wastewater treatment systems (OWTSs). To reduce these inputs, Constructed wetlands (CWs) treating catchment runoff have been implemented in Norway since early 1990s. These CWs have been proven effective as supplements to agricultural best management practices for water quality improvements and therefore there are more than 1000 CWs established in Norway at present. This study aims to present some overall data on the present status of CWs treating catchment runoff in Norway, and in particular recent results of source tracking and retention of sediments and total phosphorus (TP) in a model, full-scale, long-term operated CW, which in practice treats runoff from a typical rural catchment with pollution from both point and diffuse sources. Nutrient contributions from agricultural runoff and OWTSs have been quantified in eight catchments, while the source tracking and retention of sediments and P has been studied in the model CW. P runoff in the catchments was largely affected by precipitation and runoff situation, and varied both throughout the year (every single year) and from one year to another. Annual TP contribution that origins from OWTSs was in general limited, and only 1 % in the catchment of the model CW. Monthly contribution, however, was higher than 30 % during warm/dry season, and cold months with frost season. For the purpose of source tracking study, faecal indicator bacteria (reported in terms of Escherichia coli - E. coli) and host-specific 16S rRNA gene markers Bacteroidales have been applied. High E.coli concentrations were well associated with high TP inputs into waterbodies during dry or/and cold season with little or no agriculture runoff, and further microbial source tracking (MST) tests proved human contribution. There are considerable variations in retention of sediments and TP in the CW between the years, and the annual yearly retention was about 38 % and 16 %, respectively. During the study period, the average monthly retention of sediments and TP was 54 % and 32 %, respectively. E. coli concentrations were also reduced in water passing the CW. The study confirmed that runoff from agricultural areas is the main P source in watercourses, however, discharges from OWTS can also be of great importance for the water quality, especially during warm/dry- and cold/frosty periods. Small CWs treating catchment runoff contribute substantially to the reduction of sediments, TP and faecal indicator bacteria transport into water recipients.
Sammendrag
Norwegian constructed wetlands (CWs) that treat domestic wastewater are classified as horizontal subsurface flow constructed wetlands (HSFCWs). Over the years of continuous performance, the HSFCWs operating under cold climate conditions have shown a high and stable treatment efficiency with regard to the removal of organic matter (>90 % BOD), nutrients (>50 % N and >90 % P) and microbes (>99 % bacteria). The majority of Norwegian HSFCWs are categorised as small (<50 pe) on-site, decentralised wastewater treatment systems. The Norwegian systems consist of three fundamental elements: a septic tank, a pre-filter (i.e. an aerobic vertical flow biofilter) and a horizontal flow saturated filter/wetland bed. The first, primary treatment step begins in the septic tank from which effluents are pre-treated in the second step occurring in the pre-filter/biofilter section and further in the third, final step taking place in the filter bed/HSFCW. The first and third treatment steps are quite common in systems with CWs, but the pre-treatment in biofilter(s) is mainly known from Norway. The main purpose of using the pre-treatment phase is to supply air during the cold season, to enhance nitrification processes, and to reduce the load of organic matter before entering the filter/wetland bed. If constructed and maintained correctly, the biofilters alone can remove 90 % BOD and 40 % N. Various filter/CW beds have been introduced for treatment of domestic wastewater (as complete or source-separated streams) in Norway, but the most common feature is the use of specific filter media for high phosphorus (P) removal. A few Norwegian municipalities also have limits with respect to nitrogen (N) discharge, but the majority of municipalities use 1.0 mg P/l as the discharge limit for small wastewater treatment systems. This particular limit affects the P retention lifetime of the filter media, which varies from system to system depending on the filter media applied, the type of wastewater treated, and the system design and loading rates. An estimated lifetime of filter media with regard to P removal is approximately 15–18 years for a filter/CW bed of a single household. After completing the lifetime, the filter media is excavated and replaced with new/fresh materials, allowing the system to operate effectively for another lifespan. Since the exploited media are P-rich materials, the main intention is their reuse in a safe and hygienic way, in which P could be further utilised. Therefore, the Norwegian systems can represent a complex technology combining a sustainable technique of domestic wastewater treatment and a bio-economical option for filter media reuse. This is a quite challenging goal for reclamation and recycling of P from wastewater. Thus, there are some scenarios of reusing the P-rich filter media as a complementary P fertiliser, a soil amendment or a conditioner, provided the quality is acceptable for utilisation in agriculture. Alternatively, the filter media could be reused in some engineering projects, e.g. green roof technology, road screening or construction of embankments, if the quality allows application in the environment. The core aspect of the reuse options is the appropriate quality of the filter media. As for the theoretical assumption, it should not be risky to reuse the P-rich media in agriculture. In practice, however, the media must be proven safe for human and environmental health prior to introducing into the environment.
Sammendrag
Nutrients for food production are traditionally extracted from natural resources, most importantly as nitrogen from the air, and phosphorous from limited mineral resources. They can also be recovered and recycled from human waste products. There is generally a low P status in the world’s soils, while Norwegian soils are rich in phosphorous. Most recyclable P is in human and animal waste products as wastewater and manure, but also municipal solid waste and more recently, organic waste contain a considerable amount of P that ideally can be utilized.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Elevated nutrient concentrations in streams in the Norwegian agricultural landscape may occur due to faecal contamination. Escherichia coli (E. coli) has been used conventionally as an indicator of this contamination; however, it does not indicate the source of faecal origin. This work describes a study undertaken for the first time in Norway on an application of specific host-associated markers for faecal source tracking of water contamination. Real-time quantitative polymerase chain reaction (qPCR) on Bacteroidales host-specific markers was employed for microbial source tracking (MST) to determine the origin(s) of faecal water contamination. Four genetic markers were used: the universal AllBac (Bacteroidales) and the individual specific markers BacH (humans), BacR (ruminants) and Hor-Bac (horses). In addition, a pathogenicity test was carried out to detect the top seven Shiga toxin-producing E. coli (STEC) serogroups. The ratio between each individual marker and the universal one was used to: (1) normalise the markers to the level of AllBac in faeces, (2) determine the relative abundance of each specific marker, (3) develop a contribution profile for faecal water contamination and (4) elucidate the sources of contamination by highlighting the dominant origin(s). The results of the qPCR MST analyses indicated the actual contributions of humans and animals to faecal water contamination. The pathogenicity test revealed that water samples were STEC positive at a low level, which was in proportion to the concentration of the ruminant marker. The outcomes were verified statistically by coupling the findings of major contamination sources with observations in the field regarding local land use (residential or agricultural). Furthermore, clear correlations between the human marker and E. coli counts as well as the ruminant marker and STEC quantity in faecally contaminated water were observed. The results of this study have the potential to help identify sources of pollution for targeted mitigation of nutrient losses.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vannområde Leira_nitelva har store utfordringer med vannkvalitet, og det stiller krav til økt miljøinnsats i alle sektorer, også fra de landbrukseiendommene som drenerer til vassdraget. Målet med prosjektet var å legge til rette for en kunnskapsbasert og kostnadseffektiv tiltaksgjennomføring, med hensyn på byggingav fangdammer i nedbørfeltet. Prosjektet har vurdert 16 aktuelle fangdamlokaliteter. Basert på bland annet bakgrunns-studier, feltundersøkelser og samtaler med grunneier/forpaktere har prosjektet prioritert fire lokaliteter som svært aktuelle for å bygge fangdammer. To av de forventet mest effektive lokalitetene ligger i ravinedaler, og det er gjennomført et eget utredningsarbeid i forbindelse med disse. Et grovt estimat av kost-effekt for gruppen er tiltak i kategori 1 varierer fra 20.300 kr/kg fosfor
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Håkon Borch Inga Greipsland Anne-Grete Buseth Blankenberg Hans Olav Eggestad Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Prosjektet har bestått av to deler, hvorav del 1 var en litteraturundersøkelse som munnet ut i et notat i 2013, og del 2 bestående av feltundersøkelser som rapporteres her. Hensikten med prosjektet var å undersøke effekten av randsoner. Prosjektet har først og fremst hatt som mål å øke kunnskapsgrunnlaget om jordas kjemiske og fysiske egenskaper i jordbruksjord sammenlignet randsoner langs vassdrag. Feltundersøkelser ble gjennomfør høsten 2013 og våren 2014 på tre lokaliteter i Time og Klepp kommune på Jæren, og har bestått av jordprøvetaking for kjemiske analyser, samt infiltrasjonstester og fuktighetsmålinger for å undersøke jordfysiske egenskaper. Fosfor innhold i jorda var meget høyt på alle lokalitetene og resultatene viser en god sammenheng mellom fosfornivå og P-AL status. Fosforinnhold i randsonene viser generelt lavere innhold av totalfosfor og lavere fosforstatus (P-AL) sammenlignet med dyrka mark innenfor randsonene. Redusert fosforinnhold betyr redusert risiko for utvasking av fosfor fra disse arealene nær bekk og vann. Infiltrasjonskapasiteten var ikke entydig bedre i randsonene enn inne på jordet, men infiltrasjonskapasiteten er med få unntak god i ytterkant av de etablerte randsonene og i overgangen til, og i den naturlige kantvegetasjon. Undersøkelsene har hjulpet oss et stykke på vei med å forstå både prosesser i grasdekte buffersoner, og også gitt innblikk i skjøtsel, bruk og drift av sonene. Det er imidlertid behov for ytterligere undersøkelser over en lengre tidsperiode, da det tar tid og se resultater av redusert gjødsling og endret drift av arealer.
Forfattere
A. Lakshmanan V. Geethalakshmi R. Ilangovan Adam Paruch Anne-Grete Buseth Blankenberg Sekhar Udaya NagothuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I de fleste kommuner er det gjort en gjennomgang og gitt pålegg om rensing av avløp både for kommunalt og spredt avløp. Likevel observeres det i en del bekker i jordbrukslandskapet høye konsentrasjoner av E. coli fra spredt avløp. Samtidig blir det også i noen tilfeller målt høye konsentrasjoner av næringsstoffer ved lav vannføring, noe som også kan tyde på at det er utslipp fra punktkilder i landskapet. Dette prosjektet har kartlagt spredt avløp i åtte JOVA-nedbørfelt, utført beregninger på fosfortilførsler fra disse nedbørfeltene, og prioritert egnet nedbørfelt for videre mikrobielle analyser for å belyse hva som er kilden til mikrobiell forurensing. Studiet viser at andel gjennomsnittlig årlig tilførsel av fosfor fra spredt avløp var mellom 1 % og 5 % i syv av åtte nedbørfelt, mens det var hele 19 % i et av nedbørfeltene. Andelen fosfor fra spredt avløp kan være betydelig i tørre perioder av året, eksempelvis om sommeren. Studiet har også påvist fekal forurensing fra både spredte avløpsanlegg, hester og drøvtyggere i det feltet hvor dette ble undersøkt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkelser av kantsoner er utført i en elvestrekning i øvre deler av Haldenvassdraget oppstrøms Bjørkelangen, i perioden 2012 - 2014. Resultater fra 2012-2013 er rapportert tidligere og inneværende rapport gir derfor resultater fra undersøkelser i 2014. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse om kantsoner blant grunneiere, og infiltrasjonsmålinger er utført på åker, i buffersoner og i naturlig vegetasjon. I tillegg er resultater fra utsetting av erosjonspinner beskrevet, og sediment- og fosfortap beregnet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Valborg Kvakkestad Annbjørg Kristoffersen Asbjørn VeidalSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike kornområder i Norge. Rapporten inneholder følgende: • Kost-effekt-beregninger for tiltakene endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer, og vurdering av redusert fosforgjødsling • Vurderinger av dekningsbidrag for endret jordarbeiding og vegetasjonssoner samt investerings- og vedlikeholdskostnader for fangdammer • Beregninger av fosforavrenning for endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer • Vurdering av usikkerhet og variasjon i kost-effekt av jordbrukstiltak • Diskusjon av total fosfor sammenlignet med biotilgjengelig fosfor • Diskusjon av økt ugrasoppblomstring, økt sannsynlighet for fusarium-smitte og økt plantevernmiddelbruk for kornproduksjon med endret jordarbeiding • En analyse og vurdering av administrasjons- og kontrollkostnader til RMP-midler hos fylkesmenn, landbrukskontorer og landbruksrådgivning. Resultatene i rapporten kan brukes til ulike formål: • Vurdere tiltaksgjennomføring i vannområder og vannregioner. • Gi Fylkesmennenes landbruksavdelinger og landbrukskontorer et bedre datagrunnlag om landbrukets kostnader ved ulike tiltak. • Gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger av ulike tiltak, for å vurdere andre nyttevirkninger og indirekte kostnader som de ulike tiltakene impliserer. • Avveie tiltak mellom sektorer.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer medfører en økning i avrenning for nedbørfeltene Skuterud, Hotran og Time/Skas- Heigre som ved uendrede driftsforhold kan føre til økt erosjon og tap av næringsstoffer. Det er behov for en økning og tilpassing av tiltak i landbruksdominerte nedbørsfelter for å redusere de negative effektene av klimaendringer på erosjon og næringsstofftap.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Deelstra Lillian Øygarden Anne-Grete Buseth Blankenberg Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Deelstra Lillian Øygarden Anne-Grete Buseth Blankenberg Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Klimaendringer medfører en økning i nedbør og en påfølgende økning i avrenning kan ved uendrede driftsforhold føre til økt erosjon og tap av næringsstoffer. Det er behov for en økning og tilpassing av tiltak i landbruksdominerte nedbørsfelt for å redusere de negative effektene av klimaendringer på erosjon og næringsstofftap.
Sammendrag
Klimaendringer forventes å gi en økning i nedbørsmengder og intensiteter som ved uendrede driftsforhold kan gi økt erosjon og tap av næringsstoffer. Den forventede økningen i nedbør kan, særlig på Østlandet og i Trøndelag, føre til problemer med innhøstingen av kornvekster, jordarbeiding og såing av høstvekster. Dette gir økt behov for å tilpasse agronomiske metoder til endret klima.
Sammendrag
Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.
Forfattere
Ola Stedje Hanserud Anne-Grete Buseth Blankenberg Håkon Borch Lars Gjemlestad Ståle Haaland Stein TurtumøygardSammendrag
I rapporten søkes å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til to regulerteelver i Vik kommune i Sogn – Vikja og Hopra. Dette er gjort på bakgrunn av en foreståenderevidering av konsesjon for kraftutvinning. Beregninger er gjort for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning, og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til vassdragene kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering og fordeling av tiltak mellom de ulike sektorene for å nå ønsket vannkvalitet er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer tilsier at det blir en betydelig økning i årsnedbør for nedbørfeltene Skuterud, Hotran og Time/Skas-Heigre. Det er viktig å vurdere hvordan grøftesystemer må dimensjoneres for å oppnå et tilfredsstillende avlingsnivå i framtidens klima og samtidig bidra til i å redusere negative konsekvenser av økt nedbør på næringsstofftap og erosjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Økt årlig nedbør og hyppigere episoder med kraftig nedbør ventes i Norge som en følge av klimaendringer. Her vises resultater fra studier av hvordan nedbør påvirker mengden av fekale indikatorbakterier og parasittiske protozoer (Cryptosporidium and Giardia) som renner av fra beiteområder for hester. Studiene illustrerer hvordan økt nedbør kan øke faren for at tarmbakterier og potensielt patogene mikroorganismer fra beiteområder for husdyr tilføres overflatevann.
Sammendrag
Økt årlig nedbør og hyppigere episoder med kraftig nedbør ventes i Norge som en følge av klimaendringer. I denne artikkelen vises resultater fra studier av hvordan nedbør påvirker mengden av fekale indikatorbakterier og parasittiske protozoer (Cryptosporidium and Giardia) som renner av fra ulike beiteområder for hest, storfe og småfe. Studiene illustrerer hvordan økt nedbør kan øke faren for at tarmbakterier og potensielt patogene mikroorganismer fra beiteområder for husdyr tilføres overflatevann. Gode tiltak mot forurensing i nedbørfeltet og god beskyttelse av sårbare vannkilder, samt god drikkevannsbehandling er viktig i dag, og vil være enda viktigere under fremtidige klimatiske forhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingun Tryland Lucy J Robertson Anne-Grete Buseth Blankenberg Markus Lindholm Thomas Rohrlack Helge LiltvedSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Svein Skøien Asbjørn VeidalSammendrag
NILF og Bioforsk har gjennomført en undersøkelse for å få en bedre beregning av kostnadseffektiviteten ved gjennomføring av tiltak i landbruket. Undersøkelsen gjelder for korndyrking i Akershus og Østold. Det ble valgt ut 4 av vanndirektivets vannområder for nærmere dybdeinterjuer med bøndene: Leira, Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget, Morsa og Haldensvassdraget Som tiltak er det spesielt sett på ulike former for redusert jordarbeiding, samt vårkorn i stedet for høstkorn. Kostnadene for bonden er beregnet i form av endret dekningsbidrag sammenliknet fra høstkorn med høstpløying. Det ble brukt en kombinasjon av spørreundersøkelse, dybdeintervjuer og innhenting av tall fra Norsk landbruksrådgiving for å komme fram til kostnadstallene og kalkylene. Fosfortapene er beregnet av Bioforsk. Til grunn for beregningene ligger mange erosjons- og avrenningsforsøk. Effekten av ulik jordarbeiding er beregnet relativt i forhold til vårkorndyrking med høstpløying og harving om våren. Kostnadseffektivitet blir da endret kostnad for bonden (kroner) dividert med redusert tap av fosfor (kg/daa) Av dette følger at tiltak som betyr lite økonomisk for bonden og som samtidig har god effekt på fosfortap, vil være kostnadseffektive. Høstpløyd høstkorn gir generelt bedre dekningsbidrag enn vårkorn, men fosfortapene kan være mye større i løpet av høsten og vinteren. Dekningsbidraget etter at kostnader til maskiner og arbeid er fratrukket, er ca kr 430 per dekar i gjennomsnitt for de 4 områdene. For vårkorn med høst- og vårharving er det ca kr 240. Arealtilskudd og RMP er ikke med i kalkylene. For vårkorn er det mulig å få tilskudd til de arealer som ikke pløyes om høsten, og dette vil selvsagt gi en bedre kalkyle for denne drifta. Reduksjonen i fosfortap ved å gå over fra høsthvete med pløying til vårkorn med harving er beregnet til ca ½ kg per dekar i erosjonsklasse 4, men bare ca 20 gram i erosjonsklasse 1. Effekten av redusert jordarbeiding er altså helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet: Undersøkelsen viser først og fremst at det viktigste er å ha en målrettet innsats for å oppnå de mest kostnadseffektive tiltakene. Å sette inn tiltak i de høyeste erosjonsklasser er mye rimeligere enn i de lavere erosjonsklasser: Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårpløying koster i størrelsesorden 300-500 kr/kg P i erosjonsklasse 3 og 50-300 kr/kg P i klasse 4, 500-12 000 kr/kg P i erosjonsklasse 1 og 2. En ser også eksempler på at enkelte tiltak kan være lønnsomme for bøndene uavhengig av effekten på fosfortap. I noen tilfeller er det faktisk mer økonomisk å endre driften fra høstpløyd høsthvete til andre jordarbeidingsmetoder. En viktig årsak er at det er forholdsvis store kostnadene til pløying. Fra tidligere publiserte dekningsbidragskalkyler for korndyrking på Østlandet er det kjent at det er stor variasjon fra gård til gård. Resultatet varierer med naturgitte forhold, avlingsnivå, ulikheter i variable kostnader med mer. Det vil dermed også være slik at kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap vil variere. Undersøkelsen viser også dette. Den viser også forskjeller mellom vannområdene som dels skyldes naturgitte forhold, men trolig også litt ulik erfaring og tradisjon blant bøndene. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter forhold som for så vidt allerede er godt kjent og som det er tatt hensyn til i rådgivingen og tilskuddsforvaltningen: Rådgiving på den enkelte gård er nødvendig både på grunn av naturgitte og av foretaksøkonomiske grunner Det er riktig å målrette tilskuddsordningene i regionalt miljøprogram for å kompensere bøndene for miljøtiltak på de mest erosjonsutsatte delene av gården. Undersøkelsen kan bidra til en enda bedre målretting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Jens Køhler Anne Falk Øgaard Anne-Grete Buseth Blankenberg Guro Hensel Ola HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nils Vagstad Nina SyversenSammendrag
”Tiltaksanalyse for Morsa” viste at gjennomførte tiltak i jordbrukssektoren i perioden 2001- 2006 reduserte beregnete fosfortilførsler med ca 43 %. Dersom målene om god vannkvalitet skal oppnås må gjennomføringsgraden av tiltak (jordarbeiding, gjødsling) økes og i tillegg er det behov for nye typer tiltak i nedbørfeltet.
Sammendrag
Bioforsk har i samarbeid med SLF og UMB utarbeidet en Tiltaksveileder for jordbrukspåvirka vassdrag. Den er et verktøy for kommuner og fylkesmenn i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fangdammer er konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og pesticider fra diffuse kilder som dyrka mark, veger og bebygd areal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En vegetasjonssone mellom dyrket mark og vassdrag fungerer som et effektivt filter for jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler i overflateavrenningen fra jordbruksareal.
Sammendrag
Forurensning fra jordbruksarealer er i stor grad styrt av avrenningsmengder og tidspunkter for avrenning. Økt hyppighet av ekstremvær kan komme til å øke tapene av næringsstoffer og pesticider og ha negative effekter på vannkvalitet. Endret avrenningsmønster vil påvirke hydrotekniske anlegg, flomsikring i jordbrukslandskapet og utløse behov for nye tiltak.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. Instituttprogrammet skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt avrenning av næringssalter og økt eutrofiering.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why er et instituttprogrammet som går fra 2006-2010. Det er finansiert av Norges Forskningsråd. Bioforsk Jord og miljø skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt erosjon og avrenning av næringssalter som kan gi økt eutrofiering i våre ferskvannsresipienter. CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet som er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å gjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Haldenvassdraget. Vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. I regi av samarbeidsprosjektet ”Miljøprosjekt Haldenvassdraget” har kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data om separate avløpsanlegg er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 3348 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Haldenvassdraget er 3923 kg fosfor, 29738 kg nitrogen og 44289 kg organisk stoff i følge våre modellberegninger. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 71 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr at det er omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Divisjon for miljø og naturressurser
OPTAIN: Optimal strategies to retain and re-use water and nutrients in small agricultural catchments
OPTAIN proposes a social and scientific journey toward the increasing and better understanding of the multiple benefits of Natural/Small Water Retention Measures (NSWRM). The Norwegian case study area, Kråkstadelva catchment, is located within the Hobølelva watershed 30 km S-SE of Oslo.
Divisjon for miljø og naturressurser
OPTAIN
Hva er de mest effektive tiltakene for å holde tilbake vann, jord og næringsstoffer i små jordbruksdominerte nedbørfelt? Og hvordan kan tiltakene forbedres slik at de blir mer kostnadseffektive? Det er det europeiske forskningsprosjektet OPTAIN i gang med å finne ut.