NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Forfattere
Elisabeth Jenssen Anna Landrø Hjelt Ole Kristian Stornes Jostein Vasseljen Eystein Ystad Kristin Tolstad UggenSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av oppdrag fra Miljødirektoratet. Oppdraget gjelder grunnlag for vurdering av tilskuddssatser til omstilling grunnet rovvilttap og -skader som fremgår av Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt. Det er gjennomført beregninger for omstilling til tre ulike produksjoner, i to ulike geografiske regioner for hver av produksjonsformene. Produksjonene det gjelder er storfekjøttproduksjon, melkeproduksjon og potetproduksjon. Det er samtidig skilt på store og små sauebruk innenfor hver region. Beregningene er gjort på grunnlag av data fra Driftsgranskingene i jordbruket i perioden 2008 til 2017, ved hjelp av planleggingsprogrammet NORKAP og standard dekningsbidragskalkylerSatsen skal dekke det fremtidige tapet ved å omstille til annen landbruksrelatert næringsvirksomhet, og er beregnet på bakgrunn av nåverdi av tapt arbeidskapital. Med andre ord skal brukeren sitte igjen med like mye som før omstillingen, når alle inntekter og kostnader knyttet til produksjonen, privat, tilleggsnæring og investeringer er lagt til og trukket fra.
Sammendrag
I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Sammendrag
Kuldetolerante grønnsaker er planter som har utviklet beskyttelse av vekstpunktet mot kulde og frost. Selv med noen frostnetter er, fortsetter disse plantene å vokse når temperatur og lys om dagen, tillater det. Det gir unike muligheter til å utvide grønnsakssesongen, og gi en «skuldersesong» fra sensommer til tidlig vinter. Egnede planter står ute på feltet gjennom vinteren, for å gi produksjon tidlig neste vår. Fordelene med produksjon av kuldetolerante grønnsaker, er innføring av en ny «skuldersesong», redusert næringstap fra jorda, lite utfordringer med skadedyr, gi et større mangfold innen nyhøstete vintergrønnsaker til forbruker, øke verdigrunnlaget for dyrkere og øke regionale muligheter for sysselsetting. Det er utført vekstforsøk på tre utvalgte steder i landet med ulike årsvariasjoner, med hensyn til daglengde og temperatur. Grønnsakssorter ble valgt ut etter evne til å tolerere kulde i tillegg til rask utviklingstid. Mange av disse grønnsakene har en stor utfordring med stokkrenning, men løsningen ble sen såing, fra slutten av juli til begynnelsen av august. Det blir tidligere lave temperaturer i Nord-Norge og og til dels på Østlandet, slik at den optimale vekstperioden er noe kortere enn på Sørlandet. Det ble testet om forkultivering inne av småplanter for utsetting på felt, kunne bidra til å gi større planter før høsting. I våre forsøk etablerte de direktesådde grønnsakene seg raskest og fikk størst avling. Grønnsakene fikk også en mildere og søtere smak om de ble høstet etter en liten kuldeperiode.
Forfattere
Johanna Skrutvold Roger Roseth Inga Greipsland Ingar Aasestad Jonas Reinemo Trond Stabell Anne Engh Trond BremnesSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO i samarbeid med FAUN Naturforvaltning, Naturplan og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk (LFI) utført forundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, begroingsalger og fisk i vannforekomster som kan bli berørt av utbygging av ny E16 Bjørum – Skaret...….
Forfattere
Siri Svendgård-Stokke Hege Ulfeng Lise Dalsgaard Stephanie Eisner Roar Lågbu Ove Mindor Klakegg Eivind Solbakken Gunnhild Søgaard Geir-Harald StrandSammendrag
Denne rapporten skal gi grunnlag for å vurdere en eventuell leveranse av et kart som viser organisk karbon i norsk jordsmonn til FAO. Rapporten redegjør for bestillingen fra FAO, inkludert FAOs beskrivelse av formål og nytte av et Global Soil Organic Carbon Map (GSOCmap). Rapporten gir også en kort oversikt over hvordan GSOCmap er utarbeidet i våre naboland, og hvordan arbeidet med et nytt kart kan ses i sammenheng med Global Soil Partnership (GSP) og annet relevant arbeid NIBIO er involvert i. Rapporten skisserer fire alternativer for hvordan et SOC kart for Norge til bruk i GSOCmap kan utarbeides.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei innenfor beiteområdet Borgan nord-øst i Vikna kommune, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Jonas Reinemo Øistein Johansen Kristine Våge Ole Roer Trond StabellSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO overvåking av vannmiljø i forbindelse med bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet, samt undersøkelser av bunndyr, fisk, alger og elvemusling. FAUN og Eurofins er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. Denne halvårsrapporten omfatter perioden fra begynnelsen av juli til utgangen av desember 2018. Dette har vært den tredje perioden med anleggsdrift på veistrekningen. Avrenning fra anleggsarbeidene har gitt økt partikkeltransport i nærliggende bekker og vassdrag, med forbigående episoder av blakket og brunfarget vann. Noen av de mindre bekkene har tidvis hatt stor partikkeltransport slik at grenseverdien for turbiditet (ukemiddel <50 NTU) har blitt overskredet i perioder. For de større vassdragene, Åbyelva og Gongeelva, har det kun vært kortvarige overskridelser av grenseverdi for turbiditet (ukemiddel <25 NTU)…...
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2017 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud å starte en skjøtselsplanprosess samt å re-registrere engarealene på Rajehaugen i Kongsberg kommune. Det ble utført flere befaringer i 2017 og i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av den nordre slåttemarkslokaliteten fra Bøstullen til Øienstullen med blant annet store forekomster av søstermarihånd.