NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Arne Bardalen Synnøve Rivedal Anders Aune Adam O`Toole Finn Walland Hanna Marika Silvennoinen Ievina Sturite Frederik Bøe Daniel Rasse Ivar Pettersen Lillian ØygardenSammendrag
Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling fikk NIBIO på Tjøtta i 2018 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for slåttemarka på Håjen i Ørtfjellet i Rana kommune. Slåttemarkslokaliteten består av fire delområder og ble vurdert å ha regional verdi, verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått i avgrensning av verdifull slåttemarksareal og registrering av artsmangfold og tilstand. Det ble hentet inn informasjon om tidligere og nåværende bruk. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier/bruker for å avklare kapasitet til å gjenomføre restaurering og skjøtsel, og flaskehalser i forbindelse med driften.
Sammendrag
På Sørgården er det registrert verdifulle lokaliteter av kystlynghei, naturbeitemark og slåttemark. Slåttemark og kystlynghei er sterkt truede ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og har fått status som Utvalgt naturtype (UN) med egen tilskuddsordning. På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland har NIBIO på Tjøtta utarbeidet én revidert skjøtselsplan som omfatter alle verdifulle naturtypelokalitetene og ser disse i sammenheng med driften til samme grunneier og bruker. Skjøtselsplanprosessen har bestått i revidering av lokalitetskvalitet og vurdering av tilstand samt utarbeidelse av et helhetlig driftsopplegg. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier/bruker.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Ved drenering av landbruksarealer bør en bruke filtermateriale rundt rørene for å øke innløpskapasiteten, hindre tilslemming av rørene og beskytte røret. Vanlige anbefalte filtermaterialer i Norge har tradisjonelt vært sagflis fra bartre fra tømmersager eller grus med riktig kornfordeling. Nå er teppefilter ferdig pårullet på vei inn, og prosjektet har prøvd ut disse tre filtermaterialene mot hverandre i to felt. Avrenning og grunnvannsstand er målt over henholdsvis 5 og 2 år. Alle rørene virker tilfredsstillende, og ingen systematiske forskjeller kan spores mellom filtermaterialene, selv om det er stor forskjell på avrenningen mellom enkeltrør.
Sammendrag
I denne rapporten er det fremstilt resultater fra beregninger av erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i nedbørfeltet til Rakkestadelva. I tillegg er det laget et kart som kan brukes som utgangspunkt for å vurdere risiko for fure-erosjon. Enkle, empiriske modeller er brukt for å framskaffe estimater for tilførsler under dagens drift (2016) og for ulike scenarier. Slike resultater er forbundet med en rekke usikkerheter, og det anbefales at man fokuserer på relative forskjeller mellom områder og ulike driftsformer, heller enn på absolutte nivåer for jord- og fosfortap. ...
Sammendrag
Som en del av Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten i Oslo kommune ble det i 2017/2018 opprettet et pilotprosjekt for miljøvennlig salting av sykkelvegnettet. Et av delmålene i pilotprosjektet var å kartlegge miljøeffektene knyttet til bruk av formiater som et alternativ til vanlig vegsalt. Formiat brukes blant annet til drift av flyplasser, og skal være mer miljøvennlig og mindre korroderende enn vanlig veisalt. Denne rapporten er en sammenstilling av tilgjengelig litteratur om ulike effekter av vegsalt og alternative avisningsmidler, med hovedfokus på påvirkning av formiatbaserte avisningskjemikalier i naturen.
Sammendrag
Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, og med bakgrunn i bystyrevedtak fra 2012 om at Oslo kommune skal erstatte vegsalt med mer miljøvennlige alternativer, ønsker Bymiljøetaten å teste ut alternative miljøvennlige avisningsmidler på veg- og sykkelvegnettet. Fra februar 2018 ble natriumformiat benyttet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo. Innløpsbekkene til innsjøen ble overvåket gjennom testperioden. Formiat forbruker oksygen ved nedbrytning, men ut fra sesongens resultater er det ingenting som tyder på at tilførsel av formiat har forårsaket oksygenmangel, hverken i sidebekkene eller i Østensjøvannet. Effektene av formiat på vegetasjon er vanskelig å si noe konkret om da det ble brukt vanlig vegsalt og formiat samme sesong. Systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøvetaking i bekkene, samt kontinuerlig overvåking ved utløpet til Østesjøvannet er noen av tiltakene som foreslås for videreføringen av prosjektet vinteren 2018/2019.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeidet i forbindelse med utbygging av E16 mellom Eggemoen og Olum i Ringerike og Jevnaker kommune. NIBIO har driftet to automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer i Randselva. I tillegg ble det tatt ut vannprøver ved opptil 18 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved tre stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms planlagt vegtrasé. Det ble tatt ut jordprøver som ble analysert for potetcystnematode (PCN) ved 4 stasjoner innenfor planlagt anleggsområde. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Møre og Romsdal fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei og ur- og blokkmark er fylkets vanligste typer med hver 11 % av fylkesarealet. Videre følger blåbærbjørkeskog 9 %, bart fjell 7 % og engbjørkeskog og grasmyr begge 6 %. Samla dekker disse typene 50 % av fylkesarealet. 17 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning......
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Vestre Toten kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2018, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress (grunntakst). Vi fant at Vestre Toten har like mye bjørk, rogn og Salix, men betydelig mindre furu og annet lauv enn øvrige områder vi har taksert på Østlandet. Vi fant et svært høyt beitepress på både rogn og Salix. Det var betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense. Vi fant også et uvanlig høyt beitepress på bjørk, noe som kan ha vært forsterket av at forsommeren 2018 var rekordtørr og den foregående vinteren var særlig snørik (på hele Østlandet, ikke bare på Toten). Elgbestanden er for høy hvis målet er å opprettholde beiteproduksjon på både ROS og bjørk. Den synes derimot ikke for høy i forhold til det totale beitets nåværende bæreevne, forutsatt at det høye beitepresset vi nå observerte på bjørk er forbigående. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til å være maks 1.0 til 1.7 elg/km2 (vinterbestand), mens bestanden nå er omlag 1.3 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.